Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring

• leder •
Valgåret 2013
2013 ER ET VALGÅR. Til høsten kan vi forhåpentligvis si farvel
til åtte års rødgrønt styre. Om dagens meningsmålinger slår til
kan vi endog få en helblå regjering. Da vil jo Høyre og FrP sikre
seg rent flertall på Stortinget. Noe annet er om Høyre tar sjansen
på et slikt ensidig samarbeid. Enn så lenge er Erna Solberg
veldig nøye med å understreke at Høyre også vil regjere med
KrF og Venstre. I det lange løp er det ofte best å satse på flere
hester.
Norge er gjentatte ganger kåret til verdens beste land å
bo i. Vi må med andre ord gjøre det meste riktig. Takket være
svimlende inntekter fra olje og gass har vi et velferdsnivå
skyhøyt over nesten alle andre. Mens resten av Europa sliter
med arbeidsle dighet og økonomiske kriser, surfer vi ubekymret
videre på toppen av oljebølgen. Særlig politikerne, men også
media, liker å gi inntrykk av at valg betyr mye; at de stemmesedlene
vi putter i valgurnene er helt avgjørende for den fremtidige
utviklingen i Norge. Personlig økonomi, helse, skole, samferdsel,
sosiale ytelser, kulturliv, forskning og forsvar er bare noe av
alt det som styres av partinavnet på stemmesedlene.
På en måte er det rett. På en måte er det veldig feil.
Det er rett at partiene har noe ulike løsninger på hvordan
man skal oppnå de målsettingene et samlet Storting i store
trekk stiller seg bak. Men forskjellene er ikke i nærheten av å
være så store som partiene selv vil ha det til, og som salgskåte
tabloi daviser liker å fremstille det. I 2013 utgjør statens samlede
utgifter ca. 1.650 milliarder kroner. Om partiene krangler om
bruken av 5 prosent av dette beløpet, må det være toppen. Det
aller, aller meste blir fordelt i stor fordragelighet. Av 850 milliarder
i skatter og avgifter i 2013 utgjør formueskatten ynkelige
15 milliarder og arveavgiften såvidt 2 milliarder. Disse voldsomt
omdiskuterte postene står altså for 1 prosent av statens samlede
utgifter og under 2 prosent av alle skatter og avgifter. Da er
det vanskelig å skjønne at hele velferds-Norge står på spill om
formueskatten blir borte. For slik er det jo hver gang politikerne
krangler om de siste kronene. De går alltid til å finansiere barnehager
og sykehjem, særlig når det er de rødgrønne som argumenterer.
De går aldri til å finansiere Norges militære innsats i
utlandet eller kontingent til EØS.
STORTINGSVALG ER VIKTIG for utviklingen i sjømatnæringen.
Men også her blir små fjær til fargerike høns i valgkampen. I
2013 har Fiskeri- og kystdepartementet et utgiftsbudsjett på
ca. 5 milliarder kroner. Hele 85 prosent går til kystforvaltning
og forskning, to poster det er bred politisk enighet om å prioritere.
Resten er stort sett øremerket administrasjon og fiskeriforvaltning,
penger det heller ikke er mulig å gjøre så mye med.
Selvfølgelig vil en Høyre-dominert regjering foreta enkelte
justeringer; flytte noen millioner hit og noen millioner dit. Men i
det store bildet snakker vi om smårusk.
La det derfor være klart helt fra start av årets valgkamp: fiskeri-Norge
blir ikke snudd på hodet om Erna Solberg tar plass
Redaktør Thorvald Tande jr.
øverst ved Kongens bord, uansett hvilket mannskap hun har
med seg. I valgkampen vil partienes fiskeripolitiske talsmenn og
-kvinner gjøre sitt beste for å skape Ragnarokk av motstandernes
politikk og Edens have av egen. I realiteten er forskjellene
relativt små.
Hvorfor er da «Norsk Fiskerinæring» så opptatt av at det
skjer et skifte? Jo, kort og godt fordi en Høyre-dominert regjering
vil føre en litt bedre næringspolitikk. Vi forventer ingen
revolu sjon. Mye er bra og vil fortsette som før. Men med Erna
Solberg i førersetet får vi tvungen mekling om minstepriser
dersom partene ikke blir enige, større åpning for langsiktige
avtaler mellom kjøpere og selgere, justering av Deltakerloven
slik at også fiskeindustribedrifter kan eie fiskebåter samt
generelt bedre og mer rettferdige strukturordninger i flåten,
herunder strukturk voter også for fartøygruppen under 11 meter.
Vi får kort sagt en regjering som vil være litt mer opptatt av å la
sjømatnæringen drive butikk, og litt mindre opptatt av å pålesse
distriktspoli tiske oppgaver.
Og så får vi en regjering som vil være noe mer giret på
næring sutvikling og vekst enn de rødgrønne. Men heller ikke på
dette området vil det skje noen revolusjon. Også arvtakeren til
Lisbeth Berg-Hansen må forholde seg til råd og anbefalinger fra
miljømyndigheter, Klif, Mattilsynet, HI og alle de andre offentlige
etater og institusjoner som må rådføres om veksttakten i
oppdrett. Miljøvernorganisasjonen vil fortsatt prege debatten og
skape barrierer. Men i sum vil et regjeringsskifte være positivt
for utviklingen av en lønnsom, konkurransedyktig og innovativ
sjømatnæring. Over tid vil også det være den beste garantien
for å opprettholde bosetting og sysselsetting langs kysten.
På ett viktig område vil et regjeringsskifte neppe bety bedre
rammebetingelser for næringen; oljeutvinning i nord! Men vi hører
blant dem som tror at olje og fisk kan leve sammen — også
nord på. Før eller siden tror vi dessuten at det blir leteboring
utenfor Lofoten og Vesterålen uansett fargevalør på regjeringen.
I det lange løp spiller det ingen rolle for utvinningen av gass og
olje i Nord-Norge om Arbeiderpartiet eller Høyre har fiskeri- og
kystministeren.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013
9