Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring

More documents

Recommendations

Info

Det glade budskapet er at Norge om 50 år kan selge fisk for nesten like mye som vi selger olje og gass i dag. Men det vet ikke — eller tror ikke — Jens Stoltenberg. I fjor var han på NTNU i Trondheim for å snakke om forskning og fremtiden. Der sa han at han ikke aner hva Norge skal leve av når oljen tar slutt. De mange tilhørerne fulgte nøye med. Kanskje bør han ta seg en prat med Lisbeth. i Norge. Dette er jo en viktig del av det glade budska pet. Liv Holmefjord: — Jeg er selvsagt enig i at folk flest vet for lite om hvor viktig næringen er, og at Fiskeridirektoratet må ta noe av ansvaret. Vi er f.eks. opptatt av hvordan vi kan gjøre alle dataene og den statistikken vi har mer tilgjengelig. Våre folk holder mange foredrag i ulike fora og vi prøver å 38 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013 formidle kunnskaper gjennom artikler og nye sosiale medier. Men vi kan og bør bli flinkere. Uansett er dette et ansvar for hele næringen. Det kan være fristende å sparke ballen litt tilbake. Er næringen selv flink nok til å fremheve det positive i media? Lisbeth Berg-Hansen: — Jada, også fiskerimyndighetene kan gjøre mer for å øke kunnskapsnivået om sjømatnæringen. Når det er sagt kan vi faktisk reise til andre områder av verden, og likevel møte folk som vet at Norge er en stor fiskerinasjon. Den norske op pdrettslaksen står fjellstøtt i markedet. Det tror jeg også de fleste vet her hjemme. Men jeg stiller alltid opp på arrangement er som kan bidra til å øke kunnskapsnivået, og gjennom prosjekter som Sett Sjøbein og Fiskesprell prøver vi å nå frem til de yngste. Vi er på rett vei, man kan bli bedre. «Norsk Fiskerinæring»: — Kanskje den skarpeste kritikken fra næringens talsmenn gjelder det voldsomme fokuset fiskeriforvalt ningen har på juks og fanteri. Styreleder Ole-Eirik Lerøy i Marine Harvest sier det slik: «Den mistenkeliggjøringen av ærlige arbeidsfolk og dyktige næringsaktører som fiskeriforvaltningen preges av, er mildt sagt frustrerende og trist.» Reidar Nilsen er like klar: «Skal vi nå næringens ambisiøse målsettinger må fiskerimyndighetene endre tankegang når det gjelder næringens utøvere. De må slutte å fremstille oss som banditter i alle sammenhenger.» Har næringens utøvere grunn til å føle seg mistenkeliggjort og har fiskeriforvaltningen grunn til å ta selvkritikk? Liv Holmefjord: — dette er den kritikken jeg stusser Fiskesprell og Sett Sjøbein er to prosjekter som bidrar til å informere barn og unge om sjømatnæringen. — Men vi kan og skal bli enda bedre på dette området, sier Lisbeth BergHansen. Her fra et besøk i Benterud Barnehage i Lørenskog rett utenfor Oslo. (Foto: FKD)
mest over. Jeg kjenner meg overhode ikke igjen. Fiskeridirektoratet har ikke et voldsomt fokus på juks og fanteri, men driver tilsyn og kon troll. Det er et ærlig og viktig arbeid, ikke minst for næringen. Vi fremstiller ikke alle fiskere som banditter. Vi prøver å være nyanserte og si at det store flertallet av fiskere er lovlydige og forholder seg til regelverket, men at det også er noen som ikke gjør det. Det forundrer meg at Reidar Nilsen mener at det er å mistenkeliggjøre alle. Det har han ingen grunn til. «Norsk Fiskerinæring»: — Faktum er likevel at han gjør det. Liv Holmefjord: — Ja, og det forstår jeg ikke. «Norsk Fiskerinæring»: — Du tar altså ikke selvkritikk. Liv Holmefjord: — nei. Tvert om er det mange som mener at vi kontrollerer for lite. Noe av poenget med kontroller er dessuten å hindre at utøvere «tilraner» seg konkurransefordeler. Det er definitivt i næringens egen interesse. I 2012 kontrollerte vi ca. 2 prosent av landingene av fisk i Norge. Det er ikke mye. At vi knep enkelte syndere kan ikke oppfattes som en mistenkeliggjøring av hele næringen. I oppdrettsnæringen besøkte vi ca. 30 prosent av lokalitetene. Det kan altså gå flere år mellom hver gang man blir sjekket. Heller ikke det oppfatter jeg som et stort kon troll-trykk. Det å ha et troverdig tilsyn bør næringen anse som et pluss, ikke som et minus. Lisbeth Berg-Hansen: — Næringen har alt å vinne på at myndighe tene tar de som Det er et komplisert og omfattende regelverk. Men det skyldes minst like mye fiskerne selv som reguleringskåte byråkrater. Ønsker man millimeterrettferdighet må det bli mange regler. Her et fint motiv av «Leinebjørn». (Foto: Rune Kvamme) jukser. Det skaper like konkurransevilkår. Så lenge jeg er fiskeri- og kystminister skal vi fortsette å kon trollere og sanksjonere regelbrudd både i fiskeri- og havbruks næringen. «Norsk Fiskerinæring»: "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013 39
Page 1 and 2: Tragisk lønnsomhet i konvensjonell
Page 3 and 4: "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013
Page 5 and 6: Haster det? Flyfrakt benytter verde
Page 7 and 8: ”MÅNEDENS GULLFISK” Vi gir gul
Page 9 and 10: • leder • Valgåret 2013 2013 E
Page 11 and 12: Mye rot om priser Det har vært en
Page 13 and 14: menes priser som tar sikte på å g
Page 15 and 16: FANGST / OPPDRETT The Innovator in
Page 17 and 18: Irene Lange Nordahl og Knut Arne H
Page 19 and 20: "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013
Page 21 and 22: Øystein Sandøy Å selge fisk i re
Page 23 and 24: sund til Måløy, en tur som tar os
Page 25 and 26: MENS PRISEN PÅ TORSK stuper som f
Page 27 and 28: Vidar Engen er markeds- og innkjøp
Page 29 and 30: Knallhard kritikk — kontante svar
Page 31 and 32: I det daglige fungerer samarbeidet
Page 33 and 34: Kritikk en dårlig strategi Organis
Page 35 and 36: er ikke spesielt løsningsorientert
Page 37: Økt innsats mot ulovlig fiske og u
Page 41 and 42: Mange oppfatter det som om antall f
Page 43 and 44: tett sammen med antall næringsutø
Page 45 and 46: det ikke spesielt hyggelig å bli k
Page 47 and 48: Tabell 1: Nøkkeltall for konvensjo
Page 49 and 50: følgende skal vi kommentere endel
Page 51 and 52: 2011 var et relativt godt år for k
Page 53 and 54: vi har tall for. Som vi ser av tabe
Page 55 and 56: Den som påstår at strukturering i
Page 57 and 58: Islandske Marel hf leverer produksj
Page 59 and 60: å spesifisere at det var norsk kli
Page 61 and 62: Det markerte starten på det norske
Page 63 and 64: São Paulo. Bacalhau in-themaking e
Page 65 and 66: fremst snakk om gjensidig nytte. No
Page 67 and 68: Bør direktoratet omorganiseres? Fi
Page 69 and 70: Rederiet som eier «Hardhaus» fikk
Page 71 and 72: til langs den samme stranden. Det e
Page 73 and 74: NRS samlet all laks i Altafjorden,
Page 75 and 76: Et lite glimt inn i røkterhverdage
Page 77 and 78: Hos Norway Royal Salmon er man forv
Page 79 and 80: opprinnelig trukket inn i Villagrup
Page 81 and 82: slakteriet ligger fra Kirkenes. dri
Page 83 and 84: Begrepet «Lys i husan» får en ny
Page 85 and 86: Tøffere kystvakt av Dag Erlandsen
Page 87 and 88: Flere kystvaktskip i Barentshavet b
Page 89 and 90:
tvil, kan vi være en hel dag ombor
Page 91 and 92:
Planlegger nye fartøy Kystvaktskip
Page 93 and 94:
Om tonn og kroner Den tiden er for
Page 95 and 96:
et voldsomt løft. Ifølge talsmenn
Page 97 and 98:
torsk», var langt mer økonomisk i
Page 99 and 100:
millioner innbyggere. Norske myndig
Page 101 and 102:
ikke nå fått napp. Planen om oppd
Page 103 and 104:
SOM ALLTID ETTER et årsskifte har
Page 105 and 106:
sene og finanskrise i Europa, var m
Page 107 and 108:
viktigste markedene sto for 60,1 pr
Page 109 and 110:
Fisk på nynorsk Hans Morten Sundne
Page 111 and 112:
og kjem farleg tett på mordet i sa
Page 113 and 114:
Finnmark Alta Sjøfarm AS Kvenvikve
Page 115 and 116:
Rolf Domstein (bildet) er tilsatt s
Page 117 and 118:
Erik Hempel Noen tanker om fremtide
Page 119 and 120:
selv. Selv om vi hittil ikke har v
Page 121 and 122:
av Kåre Høyland Marvin, som har 3
Page 123 and 124:
Fisk og Forskning Leppefiskene gjø
Page 125 and 126:
Bionærprogrammet tar seg av fors
Page 127 and 128:
— Her vil jeg avgjort mene kunnsk
Page 129 and 130:
på at det forskes mye, men uten fo
Page 131 and 132:
Jan Henrik Sandberg var leder for f
Page 133 and 134:
mer private midler inn i felleskass
Page 135 and 136:
at det må brukes mer «friske» pe
Page 137 and 138:
teknologifagene. Så vil vi fortset
Page 139 and 140:
Stor usikkerhet i bestandsforvaltni
Page 141 and 142:
Spørsmål 3: Hvilke viktige fremsk
Page 143 and 144:
utnyttelse av restråstoff og biote
Page 145 and 146:
på tampen fra Provence En norsk ko
Page 147 and 148:
Holst-Dyrnes vrs. Gregussen Sist bl
show all

Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?