Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring

More documents

Recommendations

Info

Da Petur Bjarnasson flyttet til Vestmannaeyer midt på 1960tallet, Islands største fiskevær, kom han til et samfunn der fiskerinæringen sto i sentrum for det aller meste. I vårsesongen sto hele byen på hodet. Utover høsten var det mest stille. Utviklingen på dette området var kommet til veis ende, hevdet rederen. For ordens skyld må jeg understreke at dette møtet fant sted for snart 15 år siden. Senere har mange fiskebåtredere på Island brukt mye tid og penger på å utnytte råstoffet best mulig. Men jeg kom til å ten- 94 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013 ke på uttalelsen til Oddmund Bye da jeg nylig leste i avisene at to firma i Grindavik har etablert et samarbeid for å øke verdien av sine fiskeprodukter. Selskapene har allerede oppnådd gode resultater, men er på langt nær i mål. Ambisjonen er å øke verdien av hver torsk på fem kg fra 2.000 til 5.000 is landske kroner, dvs. fra 17 til 43 norske kroner pr. kilo. Om man oppnår dette for hele torskenæringen på Island, vil verdien av våre torskeprodukter øke med nesten 5 milliarder norske kroner pr. år. For et land som eksporterer sjømat for 10-11 milliarder kroner årlig, betyr dette
et voldsomt løft. Ifølge talsmenn for de to selskapene trenger de ca. 20 millioner kroner til FoU pr. år for å gjennomføre prosjektet. Det var kanskje grunnen til at de gikk ut i media med saken. Å bruke mer penger på forskning er jo ikke så lett når myndighetene har innført en skatt på retten til å fiske. Uansett er det svært positivt at store selskaper begynner å tenke mer på verdiskaping enn tonn. Vi som er tilhengere av dagens kvotesystem, mener at dette systemet har bidratt til å endre næringens tankegang. Det er bra! Fiskeåret i Vestmannaeyjar Jeg flyttet til Vestmannaeyjar i 1966. Før det bodde jeg i Reyk javik, og visste lite om fiskerinæringen bortsett fra det jeg kunne høre på radio. Da jeg flyttet til Vestmannaeyar, som var og er Islands største fiskevær, lærte jeg masse om fisk og fiske foredling. De fleste tok gjerne en kveldstur ned i havnen for å sjekke hvilke båter som var inne med fangst. Mange kunne rett og slett ikke legge seg om kvelden uten denne obligatoriske turen. Noe av det første jeg lærte var det sterke sesongpreget i nærin gen. I januar og februar drev flåten primært med garn og line. Landingene økte jevnt frem mot påske, da vårsesongen var på topp. Fisken skulle på land og bearbeides, uansett hvor godt fisket var. Når det toppet seg måtte alle delta. De som arbeidet på kontorene hjalp gjerne til om kveldene. Alt dreide seg om å «berge» fisken på land. Ingen tenkte på eller var opptatt Fisken i havet skal komme hele Island til gode, og kravet til lønnsom drift blir stadig mer uttalt. Da nytter det ikke å holde stengt nesten halve året, slik mange fiskeribedrifter var nødt til da Petur Bjarnasson var guttunge. Silda har alltid vært viktig for fiskerinæringen på Island, selv i de årene nvgsilda var borte. Her snurperen «Asgridmur Hall dorsson» på feltet i februar 2011 i dårlig vær; 20 sekundmeter vind. av å tilpasse fangstene til kapasiteten i industrien. Ordet «kapa sitetstilpasning» eksisterte ikke i vokabularet. Når sesongen var ferdig 11. mai, la de fleste båtene over til trålfiske etter torsk og hyse. Noen satset på sjøkreps, andre gjorde seg klar til sildefiske. De største båtene gikk nordover for å fiske sild, de minste holdt seg på hjemmefeltene hvor det alltid var litt sommersild. Fra midten av august til årsskiftet var det ingen fiskeriaktivi tet i Vestmannaeyjar. De store båtene var fortsatt på sildefiske i nord, og fiskeanleggen og fryseriene i byen var lukket. Man brukte tiden til vedlikehold. Folk spilte bridge og sjakk, og samlet krefter til neste sesong. Slik forløp året i de fleste fiskeværene sør på Island på 1950- og 1960-tallet. Ny tid, nye krav Det som fungerte for 50 år siden, fungerer ikke i dag. Kravet til lønnsomhet har snudd opp ned på det meste. Hekktrålerne kom rundt 1970, omtrent samtidig med at silda forsvant, og skaffet fryseri ene jevn tilførsel av råstoff. I dag driver de fleste selskapene i næringen gjennom hele året. Arbeidsplanene er blitt bedre og sikrere. Selv om fiskeriene utgjorde en større del av Islands inntekter for 50 år siden enn i dag, er kravene til næringen blitt større. Derfor må man hele tiden drive produkt- og markedsutvikling, samt kostnadsreduksjon. Det er strenge krav til ferskhet, utnyttelse av hele fisken, bearbeiding, økt effektivitet og automatisering. Målet er færre mennesker i fangst og produksjon, lavere kostnader og høyere priser på produktene. Det er ingen tvil om at det er blitt vanskeligere å drive fisker ibedrifter lønnsomt. Det krever mer spesifikke kunnskaper og bedre utnyttelse av fiskebåter og foredlingsanlegg. Og det krever ikke minst økt vekt på FoU for å kunne utnytte alle nye mulighet er fullt ut. Næringens ledere må være åpne for nytenkning. Mye har forandret seg siden jeg var guttunge. Fiskerinæringen på Island utnytter landets viktigste naturressurs. Alle krever at dette skal skje til beste for nasjonen. Da kan det ikke lenger være slik at store deler av fiskeråstoffet kastes på havet. "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013 95
Page 1 and 2:
Tragisk lønnsomhet i konvensjonell
Page 3 and 4:
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013
Page 5 and 6:
Haster det? Flyfrakt benytter verde
Page 7 and 8:
”MÅNEDENS GULLFISK” Vi gir gul
Page 9 and 10:
• leder • Valgåret 2013 2013 E
Page 11 and 12:
Mye rot om priser Det har vært en
Page 13 and 14:
menes priser som tar sikte på å g
Page 15 and 16:
FANGST / OPPDRETT The Innovator in
Page 17 and 18:
Irene Lange Nordahl og Knut Arne H
Page 19 and 20:
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013
Page 21 and 22:
Øystein Sandøy Å selge fisk i re
Page 23 and 24:
sund til Måløy, en tur som tar os
Page 25 and 26:
MENS PRISEN PÅ TORSK stuper som f
Page 27 and 28:
Vidar Engen er markeds- og innkjøp
Page 29 and 30:
Knallhard kritikk — kontante svar
Page 31 and 32:
I det daglige fungerer samarbeidet
Page 33 and 34:
Kritikk en dårlig strategi Organis
Page 35 and 36:
er ikke spesielt løsningsorientert
Page 37 and 38:
Økt innsats mot ulovlig fiske og u
Page 39 and 40:
mest over. Jeg kjenner meg overhode
Page 41 and 42:
Mange oppfatter det som om antall f
Page 43 and 44: tett sammen med antall næringsutø
Page 45 and 46: det ikke spesielt hyggelig å bli k
Page 47 and 48: Tabell 1: Nøkkeltall for konvensjo
Page 49 and 50: følgende skal vi kommentere endel
Page 51 and 52: 2011 var et relativt godt år for k
Page 53 and 54: vi har tall for. Som vi ser av tabe
Page 55 and 56: Den som påstår at strukturering i
Page 57 and 58: Islandske Marel hf leverer produksj
Page 59 and 60: å spesifisere at det var norsk kli
Page 61 and 62: Det markerte starten på det norske
Page 63 and 64: São Paulo. Bacalhau in-themaking e
Page 65 and 66: fremst snakk om gjensidig nytte. No
Page 67 and 68: Bør direktoratet omorganiseres? Fi
Page 69 and 70: Rederiet som eier «Hardhaus» fikk
Page 71 and 72: til langs den samme stranden. Det e
Page 73 and 74: NRS samlet all laks i Altafjorden,
Page 75 and 76: Et lite glimt inn i røkterhverdage
Page 77 and 78: Hos Norway Royal Salmon er man forv
Page 79 and 80: opprinnelig trukket inn i Villagrup
Page 81 and 82: slakteriet ligger fra Kirkenes. dri
Page 83 and 84: Begrepet «Lys i husan» får en ny
Page 85 and 86: Tøffere kystvakt av Dag Erlandsen
Page 87 and 88: Flere kystvaktskip i Barentshavet b
Page 89 and 90: tvil, kan vi være en hel dag ombor
Page 91 and 92: Planlegger nye fartøy Kystvaktskip
Page 93: Om tonn og kroner Den tiden er for
Page 97 and 98: torsk», var langt mer økonomisk i
Page 99 and 100: millioner innbyggere. Norske myndig
Page 101 and 102: ikke nå fått napp. Planen om oppd
Page 103 and 104: SOM ALLTID ETTER et årsskifte har
Page 105 and 106: sene og finanskrise i Europa, var m
Page 107 and 108: viktigste markedene sto for 60,1 pr
Page 109 and 110: Fisk på nynorsk Hans Morten Sundne
Page 111 and 112: og kjem farleg tett på mordet i sa
Page 113 and 114: Finnmark Alta Sjøfarm AS Kvenvikve
Page 115 and 116: Rolf Domstein (bildet) er tilsatt s
Page 117 and 118: Erik Hempel Noen tanker om fremtide
Page 119 and 120: selv. Selv om vi hittil ikke har v
Page 121 and 122: av Kåre Høyland Marvin, som har 3
Page 123 and 124: Fisk og Forskning Leppefiskene gjø
Page 125 and 126: Bionærprogrammet tar seg av fors
Page 127 and 128: — Her vil jeg avgjort mene kunnsk
Page 129 and 130: på at det forskes mye, men uten fo
Page 131 and 132: Jan Henrik Sandberg var leder for f
Page 133 and 134: mer private midler inn i felleskass
Page 135 and 136: at det må brukes mer «friske» pe
Page 137 and 138: teknologifagene. Så vil vi fortset
Page 139 and 140: Stor usikkerhet i bestandsforvaltni
Page 141 and 142: Spørsmål 3: Hvilke viktige fremsk
Page 143 and 144: utnyttelse av restråstoff og biote
Page 145 and 146:
på tampen fra Provence En norsk ko
Page 147 and 148:
Holst-Dyrnes vrs. Gregussen Sist bl
show all

Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?