Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring

More documents

Recommendations

Info

And the winner is Lakselusa! Utgangspunktet er en litt ustruktur ert runde med seks spørsmål «Fisk og Forskning» har stilt folk i ulike rom, på ulike stoler og med helt klart ulike arbeidsgivere. Da tenker vi staten, rederier, lakseavlselskaper, notprodusenter, fond, ingrediensindustri og annen industri. Vi kunne fortsatt å ramse opp en god stund til, men det viste seg at iveren etter eller overskuddet til å svare på FoU-spørsmål ikke var likt fordelt. Generelt var det minst av dette i det private, særlig fangstleddet. Dette har nok vært med på å prege bildet, da vi fikk svar der de fleste hadde siktet inn lakselusa som fiende nummer en. Men det er slett ikke bare lakseoppdrettere som vil lakselusa til livs. Krigen mot lus er blitt et månelandingsprosjekt som nærmest hele nasjonen slutter seg til. Fritidsfiskerne og miljøforvalt ningen er ikke mindre ivrige, selv om de i noen tilfeller tenker andre virkemidler enn de som er knyttet til havbruksnæringen. Virkemidlene er uansett mange, ulike og sammensatte. Det er genforskning, laser, direktiver og duker, 122 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013 for bare å nevne noe. Vi har ikke prøvd å tallfeste forskningsinnsatsen, bare tatt inn det klare inntrykket av at lusa topper ønskelister og oppmerksom het. Dette blir svært spennende av ulike grunner. Vinner vi krigen? Og hvem blir i så fall de virkelige vinnerne? Frigjøres krefter og midler til annen FoU og til å løfte næringen frem på annet vis? Alternativt: Er andre trøbbelformer i fremvekst mens vi stirrer oss blinde på dette vesle krypet? Vi får håpe det ligner mer på det opprinneligemånelandingsprosjektet. At alt vi lærer under veis, blir til nytte også på en rekke andre områder. Dagens «Fisk og Forskning» dreier seg om seks spørsmål. Disse vil også bli med i noen nummer videre. De er: 1. Hva var den viktigste inovasjonen i 2012? 2. Hvilket FoU-gjennombrudd topper ønskelisten? 3. Hvilke viktige FoU-fremskritt kommer i 2013/2014? 4. Hva har dere vært involvert i av FoU i 2012? 5. Hva vil dere fokusere på av FoU i 2013? 6. Bør mer private midler inn i finansieringen av FoU i sjømatnæringen? Variert FoU-ønskeliste — og syn på finansieringen Justeringer av FoU-sidene er under vurdering. I tenkepausen benyttet vi anledningen til å spørre et bredt panel av aktører og ressurspersoner om hvordan det står til med forskning og utvik ling i marin sektor. Og hva de ønsker seg. Svarene kan også hjelpe oss til å finne fokus og form på «Fisk og Forskning». De dokumenterer mer enn noe annet hvor sentralt en liten laksepara sitt står innen dette feltet. «Fisk og Forskning» stilte samme spørsmålsrekke til personer i ulike posisjoner; offentlig og privat, forskere og organisasjons folk, folk i fangst, havbruk, leverandørledd og industri. Noen grupperinger var det lettere å få svar fra enn andre, og det sier kanskje litt i seg selv. Mangfoldet i denne verdenen reflekteres også i svarene vi fikk. Noen svarte i korthugget sagastil. Andre ga små foredrag. I sum ble omfanget imidlertid så stort at vi har bestemt oss for å spare noen av svarene til senere utgaver for delt utover våren. Men dette blir hovedfeltet. Christina Abildgaard Christina Abildgaard er direktør for avdelingen Bioressurser og miljø i Norges forskningsråd. Avdelingen har Christina Abildgaard leder avdelingen for Bioressurser og miljø i Norges forskningsråd. Hun har doktorgrad i bioteknologi. (Foto: Norges forskningsråd)
Fisk og Forskning Leppefiskene gjør så godt de kan. Men i kampen mot lakselusa kommer de til kort. Derfor er en endelig løsning på luseproblema tikken det som står øverst på FoUønskelisten til mange av de vi har snakket med. Blir vi kvitt lusa — og deretter rømming — ligger veien åpen for kraftig produksjonsvekst i oppdrettsnærin gen. (Foto: Agder Avis) ansvar for marin forskning, forskning for landbruket og miljøforskning — og for å bygge opp sekretariatet for JPI Oceans i Brussel. Abildgaard var selv med både i HAV21 og i arbeidsgruppen bak rapporten «Verdis kaping basert på produktive hav i 2050». — Kjempespennende alt sammen, sier 51-åringen som har utdan ningsbakgrunn fra UMB på Ås, doktorgrad i bioteknologi og yrke serfaring fra blant annet FMC Biopolymer og Fiskeri- og kystdepartementet og Nærings og handelsdepartementet. Spørsmål 1: Hva ser du som den viktigste innovasjonen eller det viktigste forskningsresultatet i 2012? — For meg er det vanskelig å peke ut en innovasjon. Forskning bygges sten på sten slik at man får ny viten. Når vi siden ser oss bakover, kan vi fastslå at det og det har vært viktig. Det er ikke slik at man plutselig har «løst gåten». Samtidig er det områder innenfor næringen der forskningsresultater betyr noe. Et godt eksempel er hvordan Havbruksprogrammet har finansiert for skning og kunnskapsplattformer rettet mot rømming av laks. Dette har igjen bidratt til å lage et grunnlag for videreutvikling av Nytek-forskriften. Nå ser vi at rømningstallene har gått ned. Samme prinsipper gjelder for arbeidet med lakselus og i forskning på sjømat og helse. Spørsmål 2: Hvilken innovasjon eller hvilket forskningsgjennom brudd er øverst på ønskelisten? — At vi kommer videre med lus og rømming, og særlig at vi kan få frem forskning som bekjemper lusa. Det er vanskelig å vite om man kommer helt i mål, men historisk har forskning vært viktig for å bekjempe oppdrettsnæringens sykdomsproblemer. Felles innsats av det private og offentlige er derfor kjempeviktig. Videre må vi klare å øke den marint baserte produksjonen, enten det er til mat eller andre formål, både gjennom å utnytte råstoffet bedre og ved å videreutvikle en bærekraftig oppdrettsvirksomhet. Det siste kan også skje gjennom nye arter i akvakultur, f.eks. alger. Når det gjelder fôr, er det aktuelt både å forske på bedre utnyttelse av fôret og utvikling av alternative fôrkilder. For å få mest mulig ut av de 550 millionene vi gir til marin forskning, prøver vi å koble de ulike virkemidlene sammen. Det er f.eks. et samarbeid mellom programmene innen Havbruk og Bioteknologi. Forskningsrådet har også støttet opp under et samarbeid med Canada og Chile om å kartlegge laksens genom slik at man kan identifisere egenskaper i forhold til produksjon og sykdom. Vi har nettopp tildelt penger til et prosjekt som skal utvikle nye strategier for å møte den trusselen lakselusa utgjør både for oppdrettslaks og villaks. Hvis dette også "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013 123
Page 1 and 2:
Tragisk lønnsomhet i konvensjonell
Page 3 and 4:
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013
Page 5 and 6:
Haster det? Flyfrakt benytter verde
Page 7 and 8:
”MÅNEDENS GULLFISK” Vi gir gul
Page 9 and 10:
• leder • Valgåret 2013 2013 E
Page 11 and 12:
Mye rot om priser Det har vært en
Page 13 and 14:
menes priser som tar sikte på å g
Page 15 and 16:
FANGST / OPPDRETT The Innovator in
Page 17 and 18:
Irene Lange Nordahl og Knut Arne H
Page 19 and 20:
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013
Page 21 and 22:
Øystein Sandøy Å selge fisk i re
Page 23 and 24:
sund til Måløy, en tur som tar os
Page 25 and 26:
MENS PRISEN PÅ TORSK stuper som f
Page 27 and 28:
Vidar Engen er markeds- og innkjøp
Page 29 and 30:
Knallhard kritikk — kontante svar
Page 31 and 32:
I det daglige fungerer samarbeidet
Page 33 and 34:
Kritikk en dårlig strategi Organis
Page 35 and 36:
er ikke spesielt løsningsorientert
Page 37 and 38:
Økt innsats mot ulovlig fiske og u
Page 39 and 40:
mest over. Jeg kjenner meg overhode
Page 41 and 42:
Mange oppfatter det som om antall f
Page 43 and 44:
tett sammen med antall næringsutø
Page 45 and 46:
det ikke spesielt hyggelig å bli k
Page 47 and 48:
Tabell 1: Nøkkeltall for konvensjo
Page 49 and 50:
følgende skal vi kommentere endel
Page 51 and 52:
2011 var et relativt godt år for k
Page 53 and 54:
vi har tall for. Som vi ser av tabe
Page 55 and 56:
Den som påstår at strukturering i
Page 57 and 58:
Islandske Marel hf leverer produksj
Page 59 and 60:
å spesifisere at det var norsk kli
Page 61 and 62:
Det markerte starten på det norske
Page 63 and 64:
São Paulo. Bacalhau in-themaking e
Page 65 and 66:
fremst snakk om gjensidig nytte. No
Page 67 and 68:
Bør direktoratet omorganiseres? Fi
Page 69 and 70:
Rederiet som eier «Hardhaus» fikk
Page 71 and 72: til langs den samme stranden. Det e
Page 73 and 74: NRS samlet all laks i Altafjorden,
Page 75 and 76: Et lite glimt inn i røkterhverdage
Page 77 and 78: Hos Norway Royal Salmon er man forv
Page 79 and 80: opprinnelig trukket inn i Villagrup
Page 81 and 82: slakteriet ligger fra Kirkenes. dri
Page 83 and 84: Begrepet «Lys i husan» får en ny
Page 85 and 86: Tøffere kystvakt av Dag Erlandsen
Page 87 and 88: Flere kystvaktskip i Barentshavet b
Page 89 and 90: tvil, kan vi være en hel dag ombor
Page 91 and 92: Planlegger nye fartøy Kystvaktskip
Page 93 and 94: Om tonn og kroner Den tiden er for
Page 95 and 96: et voldsomt løft. Ifølge talsmenn
Page 97 and 98: torsk», var langt mer økonomisk i
Page 99 and 100: millioner innbyggere. Norske myndig
Page 101 and 102: ikke nå fått napp. Planen om oppd
Page 103 and 104: SOM ALLTID ETTER et årsskifte har
Page 105 and 106: sene og finanskrise i Europa, var m
Page 107 and 108: viktigste markedene sto for 60,1 pr
Page 109 and 110: Fisk på nynorsk Hans Morten Sundne
Page 111 and 112: og kjem farleg tett på mordet i sa
Page 113 and 114: Finnmark Alta Sjøfarm AS Kvenvikve
Page 115 and 116: Rolf Domstein (bildet) er tilsatt s
Page 117 and 118: Erik Hempel Noen tanker om fremtide
Page 119 and 120: selv. Selv om vi hittil ikke har v
Page 121: av Kåre Høyland Marvin, som har 3
Page 125 and 126: Bionærprogrammet tar seg av fors
Page 127 and 128: — Her vil jeg avgjort mene kunnsk
Page 129 and 130: på at det forskes mye, men uten fo
Page 131 and 132: Jan Henrik Sandberg var leder for f
Page 133 and 134: mer private midler inn i felleskass
Page 135 and 136: at det må brukes mer «friske» pe
Page 137 and 138: teknologifagene. Så vil vi fortset
Page 139 and 140: Stor usikkerhet i bestandsforvaltni
Page 141 and 142: Spørsmål 3: Hvilke viktige fremsk
Page 143 and 144: utnyttelse av restråstoff og biote
Page 145 and 146: på tampen fra Provence En norsk ko
Page 147 and 148: Holst-Dyrnes vrs. Gregussen Sist bl
show all

Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?