Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring
Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring
Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
ikke nå fått napp. Planen om<br />
oppdrett av lake står dermed<br />
fort satt i stampe, men det<br />
arbeides videre med andre<br />
muligheter. Trolig er også<br />
dette mest aktuelt å etablere i<br />
utlandet, i første rekke Øst-Europa.<br />
Stadig mer av arbeidet i<br />
norsk havbruksnæring utføres<br />
jo nå av innleid utenlandsk arbeidskraft.<br />
Da er det sannsynligvis<br />
mest fornuftig å legge<br />
produksjonen der den billige<br />
arbeidskraften finnes. Polen,<br />
de Baltiske stater og Russland<br />
kan være aktuelle, men<br />
jeg må nok innrømme at det<br />
begynner å bli lite substans<br />
igjen i artikkelseriens hovedtittel;<br />
Fjelltorsken — bøndenes<br />
oppdrettslaks!<br />
Rolf Selset kan imidlertid<br />
fortelle at det foregår en viss<br />
ak tivitet på forskningsfronten.<br />
Et prosjekt for klekking og<br />
yngel produksjon av lake har<br />
pågått de senere år på Åland,<br />
og Univer sitetet i Olsztyn<br />
i Polen har arbeidet med<br />
lakeoppdrett i mange år. Nylig<br />
ble Selset også kontaktet av<br />
et Universitet i Belgia, som<br />
mener at lakeoppdrett er noe<br />
å satse på.<br />
— Jeg er fortsatt overbevist<br />
om at lakeoppdrett blir en<br />
realitet med tiden. Markedet<br />
vil i hovedsak være Horecabransjen,<br />
på grunn av den<br />
hummeraktige smaken og<br />
konsistensen som laken er<br />
kjent for. De prisantydningene<br />
vi har fått fra profesjonelt kokkehold<br />
tyder også på at det er<br />
mulig å oppnå god <strong>lønnsomhet</strong>.<br />
Markedspo tensialet er<br />
vi imidlertid blitt mer usikre<br />
på. Tidligere mente vi at man<br />
kunne produsere flere hundre<br />
tusen tonn i året. Nå tror jeg<br />
på mer beskjedne kvanta. Dette<br />
skyldes at tilapia, pangasius<br />
og lignende arter vil erobre så<br />
godt som hele lavprissegmentet<br />
i hvitfiskmarkedet, og at<br />
det bare blir luksusmarkedet<br />
igjen til andre hvitfiskarter. De<br />
som absolutt skal ha kveite,<br />
torsk, piggvar, steinbit og lake<br />
er villige til å betale for det.<br />
Men det er ikke sikkert at dette<br />
verdensmarkedet er på mer<br />
enn 10.000 til 50.000 tonn årlig<br />
pr. art! Time will show, sier<br />
en relativt pessimistisk Rolf<br />
Selset.<br />
Hva gikk galt?<br />
Det interessante spørsmålet<br />
i dag er hva som gikk galt?<br />
Hvorfor kom man ikke i gang<br />
med kommersiell produksjon<br />
av lake og ande mat? Rolf Selset<br />
har trukket flere konklusjoner.<br />
De viktigste er som følger:<br />
1) For dårlig markedsføring<br />
overfor investorer. De som<br />
startet med torskeoppdrett<br />
i Norge klarte å skaffe flere<br />
milliarder kroner fra statlige<br />
og private finansieringskilder,<br />
og det til en næring som etter<br />
Rolf Selset er ikke den første<br />
gründeren som møter motbør, og<br />
blir ikke den siste. Men humøret<br />
er fortsatt godt, og han har ikke<br />
gitt opp tanken om å tjene penger<br />
på andemat. Her på NorFishing<br />
i fjor høst. (Foto: Thv jr.)<br />
Lakeoppdrett blir ikke det nye<br />
lakseeventyret i Norge. Men<br />
helt utelukket er det ikke at<br />
andre land vil satse. De senere<br />
årene har det f.eks. foregått et<br />
forskningsprosjekt for klekking og<br />
yngelproduksjon av lake på finske<br />
Åland.<br />
Selsets mening har langt dårligere<br />
muligheter til å lykkes<br />
enn lakeoppdrett.<br />
2) Oljen vanskeliggjør<br />
etablering av annen næringsvirksomhet<br />
i Norge. Med tanke<br />
på finanskrisen må vi selvsagt<br />
være meget tak knemlige for<br />
oljen, men den har presset<br />
opp lønninger og kostnad er<br />
for all annen næringsvirksomhet.<br />
Det har igjen medført at<br />
stadig mer av norsk næringsliv<br />
som ikke er olje- eller ITrelatert<br />
legges ned eller flyttes<br />
utenlands. Lakseoppdrett er et<br />
delvis unntak, men stadig mer<br />
av arbeidet utføres som nevnt<br />
av utenlandsk arbeidskraft.<br />
Situasjonen bedres neppe vesentlig<br />
før oljealderen er slutt.<br />
3) For kortsiktige og lite<br />
risikovillige norske investorer,<br />
som helst vil komme til dekket<br />
bord. Det finnes mange<br />
investeringsmu ligheter med<br />
langt bedre utsikter til rask fortjeneste<br />
enn fis keoppdrett og<br />
andematproduksjon. IT-bransjen<br />
er helt spesiell i så måte,<br />
og det reduserer sterkt antallet<br />
av investorer som vil satse på<br />
andemat og «fjelltorsk».<br />
4) Samarbeid med statlige<br />
institusjoner er meget vanskelig<br />
og risikabelt. Dette skyldes<br />
at politikere/byråkrater og<br />
næringsutøvere generelt har<br />
svært liten innsikt i hverandres<br />
arbeidsområder og utfordringer.<br />
Dette har skapt store<br />
problemer for Calcus ved flere<br />
anledninger.<br />
I «<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>»<br />
avslutter vi denne artikkelen<br />
som vi begynte: Snipp, snapp,<br />
snute!<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
101
Change language