Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring

millioner innbyggere. Norske
myndigheter har de senere
årene satset mye på miljø- og
næringsmessig samarbeid
med landet. Blant annet er
det brukt atskillige millioner på
nyplanting av skog for å redde
regnskogen, noe som forøvrig
ikke var særlig vellykket fordi
40 prosent av de indonesiske
regnskogene ble fjernet i
samme peri ode! I Indonesia
hugges regnskogene for å
starte produksjon av palmeolje,
mens avskogingen
i Brasil skjer for å gi plass til
soyaplantasjer. Rolf Selset er
skeptisk:
— Kanskje er det mer
fornuftig av den norske staten
å bruke skattepenger på å etablere
andematproduksjon som
ny næring i utviklingsland for
å redde regnskoger og klima?
spør han og fortsetter:
— Det norske kronprinsparet
var også nylig på besøk i
Indonesia for å fremme videre
samarbeid i miljø- og næringslivsaker.
Hvem vet; kanskje er
tiden moden for norsk finansiering
av et stort prosjekt i
Lake Toba. Vi er nå i ferd med
å undersøke mulighetene for
å bruke norsk kompetanse og
teknologi til å gjøre oppdrettsnæringen
i sjøen forurensningsfri,
samtidig med at
næringsstof fene fra merdene
brukes til industriell produksjon
av andemat og proteinmel
til fiske- og dyrefôr. Dette
kan samtidig skape flere tusen
nye arbeidsplasser. I tillegg
kan kloakk fra befolkningen
renses ved hjelp av andemat,
slik det er gjort tidligere i Bangladesh
og slik det amerikanske
selskapet Agriquatics LLC
nå gjør i Barranca i Peru, sier
Selset.
Begge disse prosjektene
ble ledet av Paul Skillicorn,
som er verdens fremste
ekspert på andemat. Han
har allerede samarbeidet
med Selset og Calcus AS
i et par prosjekter. Det vil
nok bli tungt å dra i gang et
slikt kombinert og langsiktig
storprosjekt i Indonesia, men
sonderingene er i alle fall i
gang. Norge har jo erfaring fra
Mjøsaksjonen, men der var
Andemat, eller «common duckweed», er en meget interessant plante.
Flere miljøer rundt om i verden jobber med å utnytte den kommersielt,
blant annet Agriquatics LLC. Her fra dette selskapets forsøk med
soltørking av planten. Kunstig tørking blir for kos tbart.
det vel husmødrene som bidro
mest. Kanskje Norsk Institutt
for Vannforskning (NIVA) kan
samordne prosjektet for å
redde Lake Toba også?
De siste 20 årene er det
hovedsakelig tre miljøer som
har arbei det med ny kommersiell
utnyttelse av andemat;
Paul Skillicorn og Agriquatics i
USA med kloakkrensing kombinert
med proteinproduks jon,
Anne Marie Stomp ved North
Carolina State University og
Biolex i USA med produk-
sjon av medisiner basert på
genmodifisert andemat og
BioBase/Calcus i Norge med
rensing av avløpsvann fra
fiskeoppdrett og proteinproduksjon.
— Både Skillicorn og
Stomp er interesserte i å samarbeide
med oss, sier Selset.
— Nylig har også et amerikansk
selskap, Parab el Inc,
startet kommersiell produksjon
av proteinmel av andemat i
USA til bruk i fiske- og husdyrfôr,
men også som nærings-
Indonesia kan i dag være et aktuelt land å produsere andemat i. Det er et land Norge har gode bistandsforbindelser med, og som årlig
produserer rundt 1,5 millioner tonn oppdrettsfisk, primært plan teetende arter som tilapia og pangasius.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013
99