Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring

følgende skal vi kommentere endel av
tallene.
Antall og drift
Fartøygruppen under 11 meter har i
perioden 2009-2011 i gjennoms nitt be-
stått av 689 fartøyer, med en snittlengde
på ganske nøyaktig 10 meter. Fartøy i
denne flåtegruppen har i gjennomsnitt
159 driftsdøgn på havet, og gir arbeid
til 1,4 mann. Disse utfører 1,3 årsverk,
hvilket betyr at hver mann stort sett deltar
hele året. Det samme er tilfellet i fartøygruppene
11-15 meter og 15-21 meter,
der antall mann og antall utførte årsverk
er omtrent det samme. For de to største
gruppene, 21-28 meter og over 28 meter,
ser vi av tabell 1 at det er større forskjeller
mellom antall mann og antall årsverk.
Det gjelder spesielt i autoline flåten, der
det står over to mann bak hvert årsverk.
Autolineflåten er faktisk den fartøygruppen
som gir arbeid til flest person er,
nemlig litt over tusen. Det er mer enn
tre ganger så mange som i flåtegruppen
21-28 meter.
Dette får naturligvis betydning for
fangstverdi pr. årsverk kontra fangstverdi
pr. mann. I de minste fartøygruppene er
disse verdiene omtrent like, mens det er
store forskjeller i gruppene 21-28 meter
og over 28 meter. Autolineflåten har den
desidert høyeste fangstinntekten pr.
årsverk, men den nest laveste fangstinntekten
pr. mann. Det skyldes at det
kreves litt over 2 mann for å utføre ett
årsverk i denne flåtegruppen. Dette ser
vi også av antall døgn i sjøen. Autolineflåten
er på havet stort sett året rundt, og
har mer enn dobbelt så mange driftsdøgn
som fartøy under 11 meter.
Tabell 1 viser også fangstkvantum
pr. årsverk. Her topper ikke uventet de
største kystfartøyene. Fartøy mellom 21
og 28 meter fisker nesten 240 tonn pr.
årsverk, hvorav sild står for over 1/3-del;
hvilket trekker volumet opp og snittprisene
ned. Regnet pr. mann kommer også
fartøyene i denne gruppen desidert best
ut, med et fangstkvantum på nesten 160
tonn. Som ventet har fartøy under 11 meter
det klart laveste kvantumet pr. mann
med vel 54 tonn, mens det kommer som
en liten overraskelse at autolineflåten har
et lavere fangstkvamtum pr. mann enn
fartøy mellom 15 og 21 meter.
Regner vi i arbeidsgodtgjørelse pr.
døgn i sjøen kommer fartøygruppen 15-
21 meter best ut. Her er arbeidsgodtgjørelsen
hele 1.000 kroner høyere pr. døgn
enn i flåtegruppen under 11 meter. Dog
skal det sies at beregningene av antall
døgn i sjøen er usikre. Det er nemlig opp
til fartøyeierne selv å definere hvor mange
timer i sjøen som skal regnes som ett
døgn. Mange eiere har problemer med å
angi denne størrelsen.
Elendig lønnsomhet
La oss innledningsvis fastslå at lønnsomheten
i den konvensjo nelle kystflåten er
elendig. Dette gjelder uansett hvilken
flåte gruppe vi ser på, og også om vi tar
med autolineflåten. Som det fremgår av
tabell 1 varierer resultatgraden for de
fem flåtegrup pen fra 1,5 prosent i pluss
til 2,9 prosent i minus, om vi ser perioden
2009 til 2011 under ett. Resultatgraden er
resultatet før skatt i prosent av driftsinntektene.
Dette er kort og godt alt for dårlig, og
står også i grell kon trast til den totale
lønnsomheten for den norske fiskeflåten.
Ser vi flåten under ett hadde den nemlig
en resultatgrad før skatt på imponerende
11,8 prosent i snitt for årene 2009 til
2011, mot altså minus 0,6 prosent for den
konvensjonelle flåten. Uansett hvilken leir
man befinner seg i er det altså all grunn
til å beklage den svake lønnsomheten
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013
49