Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring

nye bedrifter som satser på handel med
sjømat. Det dreier seg om eksportbedrifter,
rene grossister, fiskebutik ker eller folk
som startet salg av sjømat fra bil.
Men uansett hvordan vi snur på det,
er de med tiltakslyst og etableringstrang
en gruppe på retur i fiskeri- og
havbruksnærin gen. Antall nyetableringer
har nemlig gått kraftig ned i løpet av de
siste 10 årene. I 2001 noterte vi hele 268
nye bedrifter, i 2004 181, i 2007 116 og i
2010 bare 69. Så snudde det. I 2011 økte
antall nyetableringer til 80 og i fjor til 97.
I tabell 5 har vi holdt oss til nyetableringer
i fiskeindustri, fiskehandel og
fiskeoppdrett. Etableringer av fiskebåtrederier
eller dannelse av aksjeselskaper
i fiskeflåten har vi fortsatt ikke med.
Tabellen inneholder firma som driver
fiskemottak, lakseslakting, fiskeproduksjon
og -foredling, fiskeoppdrett, skjelldyrking
og foredling av skjell samt import,
eksport, gross ist- og detaljsalg av fisk
og fiskeprodukter. Det er bedrifter som
i følge sine formålsparagrafer skal drive
kjøp, fiskemottak, produksjon, tilvirkning,
fiskeindustri, fiskeoppdrett, skjell dyrking,
videreforedling eller salg, megling, import
og eksport av fisk og sjømat.
Det ligger i sakens natur at firma som
108 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013
driver mottak og produks jon også driver
kjøp og salg. Betegnelsen «fiskehandel»
er derfor brukt om firma som kun driver
megling, import, eksport og/eller innenlands
omsetning. Forøvrig skulle bedriftstype
fremgå greit av tabell 5.
Folk med kjennskap til fiskerinæringen
vil selvsagt oppdage — i år som før — at
enkelte navn på listen er eksisterende
firma i ny drakt. Dette er foretak som på
en eller annen måte videreføres i nytt
navn, f.eks. etter konkurs eller eierskifte.
Det store flertallet av bedriftene i tabellen
er likevel nye i navnet og gavnet. Vi
gjør for ordens skyld oppmerksom på at
de angitte datoer ikke refererer seg til
dato for stiftelse, men til når foretaket ble
registrert i firmaregisteret i Brønnøysund.
35 konkurser i 2012
Etter flere år med relativt beskjedne konkurstall
fra 1993 til 2001, kom omslaget
i 2002 da 57 bedriftsledere i fiskeri- og
havbruksnæringen måtte gå den tunge
veien til skifteretten — enten frivillig eller
presset av ilske kreditorer. I 2003 var
tallet hele 104. Men så gikk det jevnt
En kjempe på havet, veltet av en mygg!
Krillen ble ikke den suksessen Arne Blystad
og hans medinvestorer hadde håpet. 7.
juni 2012 måtte styret i Krillsea Group AS
erkjenne nederlaget, og begjære selskapet
konkurs. «Thorshøvdi» ble solgt til Aker Biomarine
ASA og Kjell Inge Røkke.
nedover. I 2004 noterte vi 81 konkurser,
i 2005 61 konkurser, i 2006 37 og i 2007
«bare» 24. Så snudde det igjen. I 2008
var det 41 konkurser i fiskeri- og havbruksnæringen,
i 2009 43 og i 2010 44.
I 2011 ble antall konkurser nesten
halvert fra året før, med bare 24 konkurser.
I fjor gikk det igjen oppover, med 35
konkurser. Det fremgår av tabell 6. For å
minne om hvor ille det har vært, nevner
vi at i 1992 gikk hele 166 fiskeri- og
oppdrettsbedrifter konkurs. Skjønt det er
mager trøst for dem som gikk konkurs i
2012.
Det totale antallet konkurser og
tvangsavviklinger i Norge gikk ned fra
5.588 i 2010 til 5.438 i 2011, altså med
2,7 prosent. I fjor falt antallet til 4.745,
altså en nedgang på ytterligere 12,7
prosent. Igjen et eksempel på at Norge er
«kjerringa mot strømmen» i økonomisk
sammenheng.