Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring
Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring
Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
mer private midler inn i felleskassen?<br />
Kan de tas av<br />
penger til markedsarbeid eller<br />
bør den samlede avgiften<br />
økes?<br />
— Pr. i dag er vi relativt<br />
langt fremme innen havforskning,<br />
sjømatforskning og<br />
utvikling av utstyr til fiskeri- og<br />
havbruks næringen. Noe annet<br />
skulle også bare mangle. Som<br />
nasjon bruker vi likevel mindre<br />
ressurser på forskning og utvikling<br />
enn de fleste sammenlignbare<br />
land. Sannsynligvis<br />
vil det være en god langsiktig<br />
investering for Norge å satse<br />
mer på forskning og utvikling<br />
der vi har våre største fortrinn,<br />
ikke minst innen fiskeri og<br />
sjømat. Jeg mener derfor at<br />
det bør settes av betydelig<br />
større ressurser til marin FoU i<br />
årene som kommer. Samtidig<br />
er det nødvendig med en enda<br />
klarere prioritering i forhold til<br />
hva som er næringens behov.<br />
Den offisielle statistikken indikerer<br />
at andelen privat finansiert<br />
FoU i fiskerinæringen er<br />
relativt lav. Det er naturlige<br />
årsaker til dette. Som kjent<br />
er forskning på bestander<br />
og hav miljø svært kostbart.<br />
Samtidig er finansieringen av<br />
denne for skningen et offentlig<br />
ansvar. Næringen selv har<br />
derimot et bety delig ansvar for<br />
å finansiere forskning knyttet<br />
til bl.a. fisker iteknologi og<br />
HMS. Sannsynligvis brukes<br />
det også langt mer pri vate<br />
ressurser til marin FoU enn<br />
det forvaltning og virkemiddelapparat<br />
er klar over. Blant<br />
annet skjer det mye godt FoUarbeid<br />
i samspillet mellom<br />
fisker/reder, verft, forskningsinstitusjoner<br />
og utstyrsleverandører.<br />
Etter min oppfatning bør<br />
virkemiddelap paratet legge<br />
enda bedre til rette for slikt<br />
samarbeid.<br />
I dagens markedssituasjon<br />
for hvitfisk bør det være helt<br />
uaktuelt å omfordele ressurser<br />
fra markedsarbeid til FoU.<br />
Det kan derimot være aktuelt<br />
å øke FoU-avgiften på sikt.<br />
Det var som kjent fis keri- og<br />
havbruksnæringen som selv<br />
tok initiativet til opprettel sen<br />
av Fiskeri- og havbruksnæringens<br />
forskningsfond (FHF).<br />
Betin gelsen var at næringen<br />
skulle ha full styringsrett over<br />
bruken av midlene. I tillegg var<br />
det en forutsetning at FHFmidlene<br />
skulle komme i tillegg<br />
til, ikke i stedet for, offentlig<br />
finansiering. Noe annet ville undergrave<br />
ordningens legitimitet.<br />
En eventuell økning av FoUavgiften<br />
må derfor forankres i<br />
næringens organisas joner.<br />
Det foregår nok mer privatfinansiert FoU enn det forvaltningen er klar over, tror Jan Henrik Sandberg.<br />
Ikke minst i samspillet mellom fisker, verft og redskapsindustri. Her daglig leder Vidar Ulvestad i Vaagland<br />
Båtbyggeri AS under NorFishing 2012. (Foto: Therese Tande)<br />
Fisk og<br />
Forskning<br />
Jens Christian Holm er direktør for kyst og havbruksavdelingen i<br />
Fiskeridirektoratet, og en av dem som sannsynligvis har best oversikt<br />
over hva som skjer av havbruksrelatert FoU i Norge. (Foto: Thv jr.)<br />
Jens Christian<br />
Holm<br />
Jens Christian Holm er<br />
direktør for kyst- og havbruksavdelingen<br />
i Fiskeridirektoratet.<br />
Han er fiskeribiolog med<br />
doktorgrad fra Universitetet<br />
i Bergen og har i mange<br />
år vært forsker ved Havforskningsinstituttet<br />
— i nesten<br />
like mange år kombinert med<br />
en bistilling som professor<br />
II ved Institutt for fiskeri og<br />
marin biologi, Universitetet i<br />
Bergen.<br />
Spørsmål 1: Hva ser du<br />
som den viktigste innovasjonen<br />
eller det viktigste<br />
forskningsresultatet i 2012?<br />
— Innenfor mitt arbeidsfelt<br />
må det være artikkelen til Kevin<br />
Glover fra Havforskningsinstituttet,<br />
som sammen med<br />
fem kolleger har undersøkt<br />
hvordan 21 ulike laksebestander<br />
i Norge har blitt påvirket<br />
av rømming fra oppdrett i en<br />
mannsalder. De finner at genetisk<br />
påvirkning har forekommet<br />
i færre populasjoner og i<br />
lavere grad enn vi i utgangspunktet<br />
kunne ha fryktet.<br />
Videre peker forskerne på<br />
betydningen av å ha et høyt<br />
antall villfisk i de ulike lakseelvene<br />
for å motstå påvirkningstrykket<br />
fra rømte individer. Det<br />
gir viktig kunnskap både til oss<br />
og miljøforvalt ningen.<br />
Jeg har også lyst til å nevne<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
133
Change language