Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring
Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring
Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Irene Lange Nordahl og Knut Arne Høyvik hadde 9 leserbrev hver på<br />
trykk i «FiskeribladetFiskaren» i 2012. Ingen hadde flere. (Foto: Sp og<br />
Thv jr.)<br />
i 2012. Se tabell 3. Denne<br />
toppes av Knut Arne Høyvik<br />
og Senterparti-politikeren<br />
Irene Lange Nordahl, tett foran<br />
fisker Per Roger Vikten og villaksforkjemper<br />
Roar Dahl jr.<br />
Tullete påstand<br />
«Men kan ikke drive bosettingspolitikk<br />
med en global<br />
næring dersom den skal<br />
overleve i den internasjonale<br />
konkurransen», påsto markedsdirektør<br />
Torunn Knoph<br />
Halhjem i Trident Seafood.<br />
Uttalelsen falt under den store<br />
torskekonferansen i Tromsø i<br />
midten av november i fjor. Torunn<br />
kommer fra Tromsø, og<br />
har slått seg opp i det Alaskabaserte<br />
fiskeriselskapet med<br />
ti store indus trianlegg og et<br />
kvotegrunnlag i 2012 på hele<br />
580.000 tonn.<br />
Påstanden er selvfølgelig<br />
bare tull, eller i beste fall ikke<br />
presis!<br />
Selvfølgelig kan man drive<br />
distriktspolitikk med norsk<br />
sjømatnær ing. Dette er faktisk<br />
en av de næringene som egner<br />
seg aller best til formålet,<br />
i alle fall dersom målsettingen<br />
er å opprettholde arbeidsplasser<br />
og bosetting langs kysten.<br />
Derfor har den da også vært<br />
en viktig del av norsk distriktspolitikk<br />
de siste 70 årene.<br />
Poenget er at man ikke kan<br />
drive bosettingspolitikk uten<br />
Månedens morsomme<br />
at det svekker <strong>lønnsomhet</strong>en<br />
i næringen, og det må distriktsvennlige<br />
politikere hele<br />
tiden ha i bakhodet. Det går<br />
en grense for hvor mye man<br />
kan tyne ut av arbeidsplasser<br />
og distriktsbosetting før<br />
det ikke lenger lønner seg å<br />
drive fiske og foredling. Denne<br />
grensen var klart overskredet<br />
i Hovedavtalens dager, altså<br />
i en 30-årsperiode fra midten<br />
av 1960-tallet. Følgelig måtte<br />
myndighe tene pumpe inn milliarder<br />
på milliarder av kroner<br />
i næringen i et forsøk på å<br />
opprettholde strukturen og<br />
arbeidsplassene. Det har man<br />
nå sluttet med. Men fortsatt<br />
reguleres og forvaltes fiskeri-<br />
og havbruksnæringen med<br />
Sjømatnæringen egner seg<br />
aldeles utmerket som redskap<br />
i dis triktspolitikken. Hva ellers<br />
skulle gi arbeidsplasser og «lys<br />
i husan» på steder som dette,<br />
nærmere bestemt Ingøya i Måsøy<br />
kom mune i Finnmark. Men<br />
distriktspolitikken har sin pris,<br />
noe poli tikerne ikke må glemme.<br />
det for øyet å styrke sysselsettingen<br />
og bosettingen langs<br />
kysten. Det finansieres med<br />
«ressursrenten»; altså den<br />
inntjeningen man kunne hatt i<br />
fiskeriene dersom de ble drevet<br />
kun med den målsetting å<br />
maksimere profitten.<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
17
Change language