Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring

More documents

Recommendations

Info

Man kan gjerne diskutere hvilke konvensjonelle fartøygrupper som har best lønnsomhet. Men at sjarkflåten har den høyeste bokførte soliditeten og den beste likviditeten er det ingen grunn til å krangle om. Sjarkfiskere kan sove godt om nettene. Styreformann Arne Pedersen legger minst like stor vekt på at fisken i havet skal skape sysselsetting og bosetting langs kys ten, som at fisket skal drives med reell lønnsomhet. Begge deler er forøvrig fiskeripolitiske hovedmål. Dersom fartøy med 40 tonn torsk, hyse og sei pr. mann kan drive like lønnsomt som fartøy med over det dobbelte kvantumet, bør man satse på de minste fartøyene. Det vil jo gi flere arbeidsplasser pr. kilo fisk. Kystfiskarlaget vil også argumentere for at verdiskapingen pr. kilo bør være størst mulig. Med verdiskaping menes summen av arbeidsgodtgjørelsen til mannskapet, betalte renter og overskudd til eierne. Kystfiskarlaget vil hevde at jo større andel av fangstverdien i en flåtegruppe som går til verdiskaping, jo mer samfunnsøkonomisk lønnsom vil gruppen være. Av den grunn mener Kystfiskarlaget at flåten under 11 meter driver mest lønnsomt, i og med at verdiskapingen her utgjør 54 prosent av driftsinntek tene i den perioden 52 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013
vi har tall for. Som vi ser av tabell 1 er tilsvarende andeler for de øvrige flåtegruppene noe lavere. Dette resonnementet er litt for enkelt sett med våre øyne. Bedrifter med store renteutgifter og høye lønnskostnader kan ha høy verdis kaping, selv om de går med underskudd. I lengden er det sjelden god samfunnsøkonomi at bedrifter taper penger. Nåvel. Vi skal ikke begi oss inn i en diskusjon om hvilke kriterier som bør legges til grunn for å avgjøre om en flåtegruppe driver lønnsomt eller ikke. Vi holder oss i utgangspunktet til det vi alltid har lagt størst vekt på, nemlig resultatgrad før skatt. For de fleste økonomer er det likegyldig hvor mye en bedrift betaler sine ansatte i lønn, så lenge den er konkurransedyktig og i tråd med det generelle lønnsnivået i Norge. Det som er avgjørende for økonomene er hva som står på bunnlinjen, og helst i prosent av omsetningen. Jo høyere resultatgrad, jo bedre lønnsomhet. Vanskeligere er det ikke. Noen vil fokusere på egen kapitalavkastning eller avkastning på totalkapitalen. Det er vel og bra, men sier fint lite om hvor lønnsomt selskapet driver. Det forteller bare hvor høy avkastningen er på kapitalen. Ved en bedriftsøkonomisk vurdering av lønnsomheten i fiskeflåten blir det heller ikke meningsfylt å forholde seg til en størrelse som fangstkvantum pr. mann. Vi erkjenner imidlertid at dette kan være en interessant parameter i et rent distriktspolitisk per spektiv. Jo større verdiskaping man kan skape ut av hver kilo fisk, jo bedre vil det som oftest være rent samfunnsøkonomisk. Men dette må sees i et større perspektiv enn flåteleddet alene. At man kan oppnå høy verdiskaping pr. kilo ved å fiske kystnær torsk og hyse i den beste toppsesongen, burde ikke forundre noen. Men for industrien på land holder det ikke med fisk bare i top psesongene om vinteren. Industrien trenger fisk hele året, og da må vi også ha fartøyer som kan fiske fra januar til desember og langt fra land. Egenkapitalen er viktig Norges Kystfiskarlag har mye fokus på egenkapitalen, og det er bra. Selskapers økonomiske situasjon vil i mange tilfeller være nøye knyttet til egenkapitalen. I den grad vi kan bruke en tom melfingerregel bør selskaper ha en egenkapitalandel — eller soliditet — på minst 30 prosent. Jo mer risikabel drift, jo høyere bør kravet til soliditeten være. I lånevilkårene til de store oppdrettsselskapene på Børsen krever långiverne gjerne at soliditeten minst bør være 40 prosent. Holder vi oss til de bokførte balansetallene, som er samlet i tabell 2, ser vi at egenkapitalandelen er desidert best for fartøy under 11 meter. Sjarkfiskere kan sove godt om natten. Samtlige av de øvrige fartøygruppene hadde ved årsskiftet 2011/2012 en bokført soliditet godt under 30 prosent. I fartøygruppen mellom 15 og 21 meter og i autolineflåten var egenkapitalen nesten borte. Men her er det viktig å være klar over at mange av de bokførte aktivapostene er alt for lave i forhold til reelle verdier. Det gjelder særlig verdiene av fisketillatelser og fiskefartøy. I tabell 3 har vi derfor satt inn beregnede reelle verdier av disse postene. I hvilken grad våre anslag stemmer, kan sikkert dis kuteres, men de fremkommer etter lange samtaler med personer som bør vite hva de snakker om. Korrigerer vi balansetallene på denne måten, ser vi at den reelle soliditeten øker kraftig for alle fartøygrupper, og aller mest for fartøygruppen 21 til 28 meter. Her har «Trønderkari» måler nesten 34 meter, men fisker torsk med hjem melslengde 25 meter. Båten har også tillatelser innenfor pelagis ke fiskerier og har som regel blitt plassert i fartøygruppe 011, dvs. kystnotfartøy og SUKere over 21 meter. "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013 53
Page 1 and 2: Tragisk lønnsomhet i konvensjonell
Page 3 and 4: "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013
Page 5 and 6: Haster det? Flyfrakt benytter verde
Page 7 and 8: ”MÅNEDENS GULLFISK” Vi gir gul
Page 9 and 10: • leder • Valgåret 2013 2013 E
Page 11 and 12: Mye rot om priser Det har vært en
Page 13 and 14: menes priser som tar sikte på å g
Page 15 and 16: FANGST / OPPDRETT The Innovator in
Page 17 and 18: Irene Lange Nordahl og Knut Arne H
Page 19 and 20: "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013
Page 21 and 22: Øystein Sandøy Å selge fisk i re
Page 23 and 24: sund til Måløy, en tur som tar os
Page 25 and 26: MENS PRISEN PÅ TORSK stuper som f
Page 27 and 28: Vidar Engen er markeds- og innkjøp
Page 29 and 30: Knallhard kritikk — kontante svar
Page 31 and 32: I det daglige fungerer samarbeidet
Page 33 and 34: Kritikk en dårlig strategi Organis
Page 35 and 36: er ikke spesielt løsningsorientert
Page 37 and 38: Økt innsats mot ulovlig fiske og u
Page 39 and 40: mest over. Jeg kjenner meg overhode
Page 41 and 42: Mange oppfatter det som om antall f
Page 43 and 44: tett sammen med antall næringsutø
Page 45 and 46: det ikke spesielt hyggelig å bli k
Page 47 and 48: Tabell 1: Nøkkeltall for konvensjo
Page 49 and 50: følgende skal vi kommentere endel
Page 51: 2011 var et relativt godt år for k
Page 55 and 56: Den som påstår at strukturering i
Page 57 and 58: Islandske Marel hf leverer produksj
Page 59 and 60: å spesifisere at det var norsk kli
Page 61 and 62: Det markerte starten på det norske
Page 63 and 64: São Paulo. Bacalhau in-themaking e
Page 65 and 66: fremst snakk om gjensidig nytte. No
Page 67 and 68: Bør direktoratet omorganiseres? Fi
Page 69 and 70: Rederiet som eier «Hardhaus» fikk
Page 71 and 72: til langs den samme stranden. Det e
Page 73 and 74: NRS samlet all laks i Altafjorden,
Page 75 and 76: Et lite glimt inn i røkterhverdage
Page 77 and 78: Hos Norway Royal Salmon er man forv
Page 79 and 80: opprinnelig trukket inn i Villagrup
Page 81 and 82: slakteriet ligger fra Kirkenes. dri
Page 83 and 84: Begrepet «Lys i husan» får en ny
Page 85 and 86: Tøffere kystvakt av Dag Erlandsen
Page 87 and 88: Flere kystvaktskip i Barentshavet b
Page 89 and 90: tvil, kan vi være en hel dag ombor
Page 91 and 92: Planlegger nye fartøy Kystvaktskip
Page 93 and 94: Om tonn og kroner Den tiden er for
Page 95 and 96: et voldsomt løft. Ifølge talsmenn
Page 97 and 98: torsk», var langt mer økonomisk i
Page 99 and 100: millioner innbyggere. Norske myndig
Page 101 and 102: ikke nå fått napp. Planen om oppd
Page 103 and 104:
SOM ALLTID ETTER et årsskifte har
Page 105 and 106:
sene og finanskrise i Europa, var m
Page 107 and 108:
viktigste markedene sto for 60,1 pr
Page 109 and 110:
Fisk på nynorsk Hans Morten Sundne
Page 111 and 112:
og kjem farleg tett på mordet i sa
Page 113 and 114:
Finnmark Alta Sjøfarm AS Kvenvikve
Page 115 and 116:
Rolf Domstein (bildet) er tilsatt s
Page 117 and 118:
Erik Hempel Noen tanker om fremtide
Page 119 and 120:
selv. Selv om vi hittil ikke har v
Page 121 and 122:
av Kåre Høyland Marvin, som har 3
Page 123 and 124:
Fisk og Forskning Leppefiskene gjø
Page 125 and 126:
Bionærprogrammet tar seg av fors
Page 127 and 128:
— Her vil jeg avgjort mene kunnsk
Page 129 and 130:
på at det forskes mye, men uten fo
Page 131 and 132:
Jan Henrik Sandberg var leder for f
Page 133 and 134:
mer private midler inn i felleskass
Page 135 and 136:
at det må brukes mer «friske» pe
Page 137 and 138:
teknologifagene. Så vil vi fortset
Page 139 and 140:
Stor usikkerhet i bestandsforvaltni
Page 141 and 142:
Spørsmål 3: Hvilke viktige fremsk
Page 143 and 144:
utnyttelse av restråstoff og biote
Page 145 and 146:
på tampen fra Provence En norsk ko
Page 147 and 148:
Holst-Dyrnes vrs. Gregussen Sist bl
show all

Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?