Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring

More documents

Recommendations

Info

Folk som lese «Dag og Tid» er ikkje heilt som andre. Det er ei avis for dei særleg interesserte, og faktisk med ein liten radar for fisk. Ein ofte kritisk ein. 110 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013 oppdrettslaksen utan å drive overfiske på artar som tobis, kolmule og augepål. Tala er omdiskuterte, men det trengst truleg mellom to og fire kilo villfisk for å få fram ein kilo oppdrettslaks», skriv journalist Per Anders Todal, som truleg er litt lei av å gjenta denne remsa endå ein gong. Meir ivrig blir han når går inn på korleis Hav21 vil løyse problema med fôrtilgangen: «Mest oppsiktsvekkjande: rapporten ser og for seg at genmodifiserte landplanter i 2050 kan brukast som lakse fôr.» Alt dette er i og for seg innvendingar ein må sjå på, og som utgjer sunn motstand for dei som er mest fokusert på å nå fort fram til veksten og fem-gangen. For «Dag og Tid» er det vant spor. Det same gjeld når «Dag og Tid» held liv i Ottar Brox, som stadig vekk får komme til orde og seie at smått er godt, stort er feil og kyst er kyst. Redaksjonen har ei rørande tiltru til at den no 80 år gamle sosiologiprofessoren frå Torsken er den som har løysinga som tenner lysa i husa langs norskekysten. Likevel har «Dag og Tid» sin eigen driv og vil helst overraske litt, også når dei er på djupt vatn. Difor avslutta vekeavisa 2012 med ein tekst frå fiske som var lenger enn dei lengste i «Norsk Fiskerinæring». Det var sjølvsagt ikkje snakk om I 2011 fekk Morten A. Strøksnes «Språkprisen», dvs. Språkrådets pris for fremståande bokmål i saksprosa. Med prisen høyrde 50.000 kroner, eit trykk av Kjell Nupen og eit diplom. Strøksnes kan såleis meir enn å fiske håkjerring. (Foto: Språkrådet) vanleg fiske; folk med kvote, båt, inntekt og klagesang over minstepriser og struktur. «Okse til agn» stod det på framsida over bildet av ein blå hai. I avisa kunne vi lese: «I denne og dei fire neste vekene skal Morten A. Strøksnes lære «Dag og Tid»lesarane kunsten å fange ein kjempehai frå ein liten gummibåt på eit stort hav». Det burde kunne vege opp for den småakademiske og politisk korre kte omgangen med fisk og næring i alle dei andre utgåvene. På haifiske i Vestfjorden «Ut og mate haiar» var tittelen på første del. Forfattar og journalist Morten A. Strøksnes har vore på haifiske i Vestfjor den. Den førre boka hans var «Et mord i Kongo», der Kirkenes-forfattaren tar seg nesten litt for langt inn i jungelen
og kjem farleg tett på mordet i saka med nordmennene Tjostolv Moland og Joshua French. Det krev sitt å følgje opp noko slikt, og haifangsting i dårleg vær i Lofoten kunne kanskje duge. Det er ingen spøk. Vi skal til Steigen. Vi må finne Hugo. Fem veker er sett av. Med Strøksnes kjem ein tett på. Det er av ein eller annen grunn håkjerring på menyen. Sjølv kan håkjerringa visstnok ha både kveite og isbjørn (?!) på menyen, og ein skotsk høglandsokse — skoten med tre skot for lang tid sidan — kan høve som agn. «Vinddraget går i mi retning, eg forstår at eg er komen rett, for lukta er alt godt merkbar. Eg brekker meg, får tårer i auga. Halvvegs ute på jorder kan eg høyre flugene. Hugo har sendt med meg det eg trudde var ei gassmaske, men som viser seg å vere ei støvmaske, og den hjelper ikkje i det minste. Døde menneske luktar nett slik, eg har kjent det i India og Kosovo. Folk flest, i vår del av verda, har gløymt korleis døden luktar. Lukta spreier seg nesten med det same etter at kroppar døyr, men når ikkje sitt fryktelege potensial før etter tre dagar, når bakteriane som finst i magen begynner å ete seg utover for å fortære sin døde vert og skaper avfallsgassar i prosessen. Eg dreg på meg gummi hanskane og tek til å lempe innvolar og knoklar opp i plastsek kar, men flugene surrar rundt øyra og sola skin som om det var ein fin dag.», skriv Strøksnes. Du kjem ikkje lenger unna godorda på Godfisk.no, men etter første trippelside har vi i det minste skaffa agn. Heldigvis har Strøksnes meir sjøfriske skildringar på lager, og som blæs denne ufriske eimen vekk. Vi kryssar Vestfjorden i RIB, inspiserer Lofotveggen og får henta opp gamle segner om Moskenesstraumen. Før gummibåten uventa og litt på Moby Dick-vis nesten køyrer i skallen på ein luftsugen spermkval. Gamle Moskenes-historiar og kval-legender er meir enn nok til ein ny artikkel, nesten to, og haien ser ut til å få fred litt til. I fjerde artikkel vert det landkjenning på Skrova, og vi får vere med på å restaurere det gamle Aasjord-bruket, før Strøksnes skildrar to havari frå fiske båt. Den eine overlevde: «Å vere fiskar er Norges farle- gaste yrke. Men kanskje også eit av dei mest spennande og frie. Fiskaren er vår kulturs siste jeger og samlar. Han har ofte eit rastlaust, livleg sinn som minner om kunstnarens. For han må vere kreativ og lære løyndomane i naturen å kjenne. I den eine augneblinken er han rik, i den neste har han ingenting — i alle fall var det slik i gamle dagar. Norske styresmakter «Kva slags meiningslaust, drepande opplegg er det vi har gitt oss ut på? Handlar det om å tilfredsstille vår eiga nysgjerrigheit? Om å møte vår eiga frykt for det ukjende? Eit atavistisk jegerin stinkt om å leggje ned det største byttet vi teoretisk kan klare, altså ei slags storviltjakt på havet. Ligg myten om monstret i botnen, slumrande i vår natur, genetisk nedarva frå den evolusjo Håkjerring er ein stor hai i håfamilien, og den haiarten som held til lengst mot nord. Det største eksemplaret som er målt var 6,4 meter og vog litt over 1 tonn. Den største tatt i Noreg vog 880 kilo og målte 4,10 meter. Den blei tatt med stong i Boknafjorden i 2010. ville alltid gjere bonde eller industriarbeidar av fiskaren, for at han skulle bli meir «stabil til sinns». Det ville ta generasjonar, skreiv biskop Berggrav i 1937. No er det knapt ein fiskar att i Skrova», skriv Strøksnes ved utgangen av 2012. «Stillehavet inneheld alt 46 gonger meir plast enn plank ton», føyer han til eit par avsnitt lenger nede. Men nå er det snart tid for haifiske! «Kjøtet til håkjerringar er i utgangspunktet giftig. Eskimoane er enno plaga av at hundane deira blir døddrukne eller til og med lamma om dei fråtsar i håkjerringkjøt», skriv forfattaren på første side i siste artikkel. Haien bit på okseskrotten, men etter at forfattarens «kaptein» Hugo har drege 350 meter tau, seks meter kjetting og sju hundre kilo håkjerring nesten heilt opp for hand (?!), slipp ho. To månader seinare prøver dei igjen, med kvalspekk frå Ellingsen på Skrova — og fire lite omsette lege laksar frå same leverandør som lokkemat. nære urtida, da vi var bytte for no utdøydde rovdyr, monsterstore leopardar som drog oss, halvdøde, inn i holer for å ete oss i mørkret?» spør Strøksnes nesten på tampen. Forsøket med spekk blei avbrote av spekkhoggarar. Heilt på tampen er Strøksnes og hans medsamansvorne i gang med å planleggje vårens håkjerringfis ke, kanskje med døde, nyfødde grisungar. «Vi gjer framsteg for kvar gong.» Prikken over i-en Det er, trass eimen i starten, ein frisk pust i denne satsinga, som må ha stått for eit kraftig hogg i frilansbudsjettet til nynorskblekka. Vi kjem nordpå, vi kjem på havet og vi kjem tett på. Vi får ikkje fisk, vi er litt cowboy, men likevel. Så kan ein undre seg over at det er ein halvrabiat forfattar med haiblod på tann som må til for å bringe lesarane nær elementa og med fang- Hans Morten Sundnes har jobbet i "Norsk Fiskerinæring" som journalist siden 1997. "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013 111
Page 1 and 2:
Tragisk lønnsomhet i konvensjonell
Page 3 and 4:
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013
Page 5 and 6:
Haster det? Flyfrakt benytter verde
Page 7 and 8:
”MÅNEDENS GULLFISK” Vi gir gul
Page 9 and 10:
• leder • Valgåret 2013 2013 E
Page 11 and 12:
Mye rot om priser Det har vært en
Page 13 and 14:
menes priser som tar sikte på å g
Page 15 and 16:
FANGST / OPPDRETT The Innovator in
Page 17 and 18:
Irene Lange Nordahl og Knut Arne H
Page 19 and 20:
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013
Page 21 and 22:
Øystein Sandøy Å selge fisk i re
Page 23 and 24:
sund til Måløy, en tur som tar os
Page 25 and 26:
MENS PRISEN PÅ TORSK stuper som f
Page 27 and 28:
Vidar Engen er markeds- og innkjøp
Page 29 and 30:
Knallhard kritikk — kontante svar
Page 31 and 32:
I det daglige fungerer samarbeidet
Page 33 and 34:
Kritikk en dårlig strategi Organis
Page 35 and 36:
er ikke spesielt løsningsorientert
Page 37 and 38:
Økt innsats mot ulovlig fiske og u
Page 39 and 40:
mest over. Jeg kjenner meg overhode
Page 41 and 42:
Mange oppfatter det som om antall f
Page 43 and 44:
tett sammen med antall næringsutø
Page 45 and 46:
det ikke spesielt hyggelig å bli k
Page 47 and 48:
Tabell 1: Nøkkeltall for konvensjo
Page 49 and 50:
følgende skal vi kommentere endel
Page 51 and 52:
2011 var et relativt godt år for k
Page 53 and 54:
vi har tall for. Som vi ser av tabe
Page 55 and 56:
Den som påstår at strukturering i
Page 57 and 58:
Islandske Marel hf leverer produksj
Page 59 and 60: å spesifisere at det var norsk kli
Page 61 and 62: Det markerte starten på det norske
Page 63 and 64: São Paulo. Bacalhau in-themaking e
Page 65 and 66: fremst snakk om gjensidig nytte. No
Page 67 and 68: Bør direktoratet omorganiseres? Fi
Page 69 and 70: Rederiet som eier «Hardhaus» fikk
Page 71 and 72: til langs den samme stranden. Det e
Page 73 and 74: NRS samlet all laks i Altafjorden,
Page 75 and 76: Et lite glimt inn i røkterhverdage
Page 77 and 78: Hos Norway Royal Salmon er man forv
Page 79 and 80: opprinnelig trukket inn i Villagrup
Page 81 and 82: slakteriet ligger fra Kirkenes. dri
Page 83 and 84: Begrepet «Lys i husan» får en ny
Page 85 and 86: Tøffere kystvakt av Dag Erlandsen
Page 87 and 88: Flere kystvaktskip i Barentshavet b
Page 89 and 90: tvil, kan vi være en hel dag ombor
Page 91 and 92: Planlegger nye fartøy Kystvaktskip
Page 93 and 94: Om tonn og kroner Den tiden er for
Page 95 and 96: et voldsomt løft. Ifølge talsmenn
Page 97 and 98: torsk», var langt mer økonomisk i
Page 99 and 100: millioner innbyggere. Norske myndig
Page 101 and 102: ikke nå fått napp. Planen om oppd
Page 103 and 104: SOM ALLTID ETTER et årsskifte har
Page 105 and 106: sene og finanskrise i Europa, var m
Page 107 and 108: viktigste markedene sto for 60,1 pr
Page 109: Fisk på nynorsk Hans Morten Sundne
Page 113 and 114: Finnmark Alta Sjøfarm AS Kvenvikve
Page 115 and 116: Rolf Domstein (bildet) er tilsatt s
Page 117 and 118: Erik Hempel Noen tanker om fremtide
Page 119 and 120: selv. Selv om vi hittil ikke har v
Page 121 and 122: av Kåre Høyland Marvin, som har 3
Page 123 and 124: Fisk og Forskning Leppefiskene gjø
Page 125 and 126: Bionærprogrammet tar seg av fors
Page 127 and 128: — Her vil jeg avgjort mene kunnsk
Page 129 and 130: på at det forskes mye, men uten fo
Page 131 and 132: Jan Henrik Sandberg var leder for f
Page 133 and 134: mer private midler inn i felleskass
Page 135 and 136: at det må brukes mer «friske» pe
Page 137 and 138: teknologifagene. Så vil vi fortset
Page 139 and 140: Stor usikkerhet i bestandsforvaltni
Page 141 and 142: Spørsmål 3: Hvilke viktige fremsk
Page 143 and 144: utnyttelse av restråstoff og biote
Page 145 and 146: på tampen fra Provence En norsk ko
Page 147 and 148: Holst-Dyrnes vrs. Gregussen Sist bl
show all

Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?