Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring

More documents

Recommendations

Info

nye prosjektene innen laksegenomforskning og utvikling av steril fisk få mye oppmerksomhet. 2013 blir også et år hvor vår avdeling i Chile i større grad inkluderes i vårt forskningsfokus, med oppstart av en stor satsing på å utvikle bioteknologiske løsninger på de chilenske oppdretternes utfor dringer med SRS (Salmon Rickettsial Syndrome) og fiskelusen Cali gus. Dette prosjektet er kalt Blue Genomics Chile, er støttet av CORFO og har et totalbudsjett på omkring 17 millioner dollar. Spørsmål 6: Hva mener du om finansieringen av sjømat-FoU i Norge? Bør mer private midler inn i felleskassen? — Sjømatforskningen i Norge er tilgodesett med et bredt anlagt virkemiddelapparat. Om man har gode og relevante prosjekter, er det mulig å hente støtte til alt fra grunnforskning til produk- 142 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013 tutvikling og markedsanalyser. Ulike prosjekter må rettes mot ulike støtteordninger, og her er det en jungel som det er lett å gå seg vill i. For oppdrettsnæringen er Havbruksprogrammet i Norges forskningsråd en relevant arena, og for bioteknologisk rettede bedrifter er det mange muligheter innenfor det nye store programmet BIOTEK 2021. Skal innovasjonssystemet fungere er det helt vesentlig at leverandørindustrien og oppdrettsnæringen bidrar både med kompetanse og finansiering som kan sikre at ny kunnskap materialiseres i relevante produkter og tjenester. Kjartan Sandnes Kjartan Sandnes er FoU-sjef i Biomega AS, et selskap som fokuser er på utnyttelse av restråstoff med produksjon i Kjartan Sandes er FoUsjef i Biomega AS, og opptatt av å øke verdien av fersk restråstoff ved hjelp av bioteknologi. egen fabrikk på Skaganeset i Sund i Hordaland. 1. januar i år tok Biomega over all aktiv virksomhet i Marine Biproducts-systemet. Marine Biproducts er etter dette et rent holdingselskap. Selskapet eier Biomega 100 prosent. Sandnes er også en av gründerne. Spørsmål 1: Hva ser du som den viktigste innovasjonen eller det viktigste forskningsresultatet i 2012? — For vår egen bedrift, som driver med restråstoff og bioteknol ogi, er det flere lovende resultater knyttet til ingredienser i mat/fôr, samt anvendelser innen fermentering, dvs. industriell bioteknologi. Nasjonalt er satsing på bioteknologi gjennom regjeringens strategimelding og rapporten fra HAV21 viktige milepæler i den nye tiden vi går inn i. Spørsmål 2: Hvilken innovasjon eller hvilket forskningsgjennom brudd er øverst på ønskelisten? — Når det gjelder områdene ovenfor, eller nærmere bestemt for vår egen bedrift: Sluttføring av dokumentasjon og suksess i markedet. Nasjonalt må det være å få gjennomslag for regjeringens mål om at Norge skal være verdens beste sjømatnasjon — også når det gjelder marin bioteknologi/restråstoff. Spørsmål 3: Hvilke viktige fremskritt/gjennombrudd innen FoU vil komme de neste to årene? — Et kraftig løft i utnyttelsen og verdien av ferskt restråstoff ved hjelp av bioteknologi. Området vil bli linket til den nye bioøkonomien. Ensilering av restråstoff vil sakke akterut i nye biotekniske prosesser, som ved å bruke ferskt råstoff vil gi bedre verdiskapning. Spørsmål 4: Hva har dere vært involvert i av sjømatrettet FoU i 2012? — Omfattende FoU innen
utnyttelse av restråstoff og bioteknolo gi. Spørsmål 5: Hva vil dere fokusere på i 2013? — Det samme — knyttet til nye produkter, nye markeder og økt verdiskapning. Spørsmål 6: Hva mener du om finansieringen av sjømat-FoU i Norge? Bør mer private midler inn i felleskassen? — Innen vårt område på restråstoff/bioteknologi er det rimelig gode ordninger gjennom Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. Jeg synes balansen offentlig/privat er ok. Innen vår sektor har jeg ikke tro på generisk markedsføring. Kjell Arthur Lind-Olsen Kjell Arthur Lind-Olsen er salgs- og markedssjef for Baader Norge AS. Han har bakgrunn fra blant annet Seateck og Optimar. Tyskba serte Baader er en stor internasjonal aktør innen prosessut styr for både sjømat og andre næringsmidler Spørsmål 1: Hva ser du som den viktigste innovasjonen eller det viktigste forskningsresultatet i 2012? — Fra midt ståsted er den viktigste innovasjonen innen laks det som er gjort for å fjerne antall årsverk, samtidig som man har brakt produktene fra Norge et steg videre i raffineringsgrad. Dette dreier seg om prosessteknikker så vel som veie og pakkeme toder. Spørsmål 2: Hvilken innovasjon eller hvilket forskningsgjennom brudd er øverst på ønskelisten? — Jeg tror det segmentet som mest trenger videreutvikling og automatisering, er filetnæringen innenfor hvitfisk. Det vil være helt avgjørende for næringens videre eksistens at man får opp antall kilo pr. Kjell Arthur LindOlsen er salgs og markedssjef for Baader Norge AS. Mer automasjon i filetproduksjonen av hvitfisk er avgjørende for bransjens videre eksistens, mener han. mannstime ved hjelp av automatisering. Spørsmål 3: Hvilke viktige fremskritt/gjennombrudd innen FoU vil komme de neste to årene? — Produkter som kan rasjonalisere filetproduksjonen av laks. Det er også et håp at man klarer å dra med hvitfisk inn i denne pro sessen. Videre vil integrering av fabrikker og anlegg i felles systemløsninger for hardware og software være fremskritt som kommer. Spørsmål 4: Hva har dere Fisk og Forskning vært involvert i av sjømatrettet FoU i 2012? — Vi er ikke med i noen åpne felles prosjekter i Norge. FoU er likevel en høyt prioritert aktivitet. Vår aktivitet kjøres av egen FoU-avdeling i fellesskap med kunder. Spørsmål 5: Hva vil dere fokusere på i 2013? — Masse spennende i flere segmenter. Spørsmål 6: Hva mener du om finansieringen av sjømat-FoU i Norge? Bør mer private midler inn i felleskassen? — Vanskelig å si. I deler av næringen er det helt klart et uutnyttet potensial i manglende utvikling av fiskeprodukter som kan selges. Om produktutvikling er noe som egner seg best i de enkelte bedriftene eller om dette bør kjøres med offentlige midler, er jeg usikker på. Historisk har ikke felles satsing på produkter vært bare vellykket. Det er viktig å ta vare på de initiativrike og oppfinnsomme aktørene som vil gjøre jobben selv. — Bør samlet avgift økes? — Neppe! Maskiner som rasjonaliserer filetproduksjonen av laks kan bli et av de viktigste fremskrittene innen FoU de neste par årene, tror LindOlsen. Han burde vite hva han snakker om. I dag er det Baadermaskiner overalt hvor man kommer i norsk foredlingsindus tri. "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013 143
Page 1 and 2:
Tragisk lønnsomhet i konvensjonell
Page 3 and 4:
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013
Page 5 and 6:
Haster det? Flyfrakt benytter verde
Page 7 and 8:
”MÅNEDENS GULLFISK” Vi gir gul
Page 9 and 10:
• leder • Valgåret 2013 2013 E
Page 11 and 12:
Mye rot om priser Det har vært en
Page 13 and 14:
menes priser som tar sikte på å g
Page 15 and 16:
FANGST / OPPDRETT The Innovator in
Page 17 and 18:
Irene Lange Nordahl og Knut Arne H
Page 19 and 20:
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013
Page 21 and 22:
Øystein Sandøy Å selge fisk i re
Page 23 and 24:
sund til Måløy, en tur som tar os
Page 25 and 26:
MENS PRISEN PÅ TORSK stuper som f
Page 27 and 28:
Vidar Engen er markeds- og innkjøp
Page 29 and 30:
Knallhard kritikk — kontante svar
Page 31 and 32:
I det daglige fungerer samarbeidet
Page 33 and 34:
Kritikk en dårlig strategi Organis
Page 35 and 36:
er ikke spesielt løsningsorientert
Page 37 and 38:
Økt innsats mot ulovlig fiske og u
Page 39 and 40:
mest over. Jeg kjenner meg overhode
Page 41 and 42:
Mange oppfatter det som om antall f
Page 43 and 44:
tett sammen med antall næringsutø
Page 45 and 46:
det ikke spesielt hyggelig å bli k
Page 47 and 48:
Tabell 1: Nøkkeltall for konvensjo
Page 49 and 50:
følgende skal vi kommentere endel
Page 51 and 52:
2011 var et relativt godt år for k
Page 53 and 54:
vi har tall for. Som vi ser av tabe
Page 55 and 56:
Den som påstår at strukturering i
Page 57 and 58:
Islandske Marel hf leverer produksj
Page 59 and 60:
å spesifisere at det var norsk kli
Page 61 and 62:
Det markerte starten på det norske
Page 63 and 64:
São Paulo. Bacalhau in-themaking e
Page 65 and 66:
fremst snakk om gjensidig nytte. No
Page 67 and 68:
Bør direktoratet omorganiseres? Fi
Page 69 and 70:
Rederiet som eier «Hardhaus» fikk
Page 71 and 72:
til langs den samme stranden. Det e
Page 73 and 74:
NRS samlet all laks i Altafjorden,
Page 75 and 76:
Et lite glimt inn i røkterhverdage
Page 77 and 78:
Hos Norway Royal Salmon er man forv
Page 79 and 80:
opprinnelig trukket inn i Villagrup
Page 81 and 82:
slakteriet ligger fra Kirkenes. dri
Page 83 and 84:
Begrepet «Lys i husan» får en ny
Page 85 and 86:
Tøffere kystvakt av Dag Erlandsen
Page 87 and 88:
Flere kystvaktskip i Barentshavet b
Page 89 and 90:
tvil, kan vi være en hel dag ombor
Page 91 and 92: Planlegger nye fartøy Kystvaktskip
Page 93 and 94: Om tonn og kroner Den tiden er for
Page 95 and 96: et voldsomt løft. Ifølge talsmenn
Page 97 and 98: torsk», var langt mer økonomisk i
Page 99 and 100: millioner innbyggere. Norske myndig
Page 101 and 102: ikke nå fått napp. Planen om oppd
Page 103 and 104: SOM ALLTID ETTER et årsskifte har
Page 105 and 106: sene og finanskrise i Europa, var m
Page 107 and 108: viktigste markedene sto for 60,1 pr
Page 109 and 110: Fisk på nynorsk Hans Morten Sundne
Page 111 and 112: og kjem farleg tett på mordet i sa
Page 113 and 114: Finnmark Alta Sjøfarm AS Kvenvikve
Page 115 and 116: Rolf Domstein (bildet) er tilsatt s
Page 117 and 118: Erik Hempel Noen tanker om fremtide
Page 119 and 120: selv. Selv om vi hittil ikke har v
Page 121 and 122: av Kåre Høyland Marvin, som har 3
Page 123 and 124: Fisk og Forskning Leppefiskene gjø
Page 125 and 126: Bionærprogrammet tar seg av fors
Page 127 and 128: — Her vil jeg avgjort mene kunnsk
Page 129 and 130: på at det forskes mye, men uten fo
Page 131 and 132: Jan Henrik Sandberg var leder for f
Page 133 and 134: mer private midler inn i felleskass
Page 135 and 136: at det må brukes mer «friske» pe
Page 137 and 138: teknologifagene. Så vil vi fortset
Page 139 and 140: Stor usikkerhet i bestandsforvaltni
Page 141: Spørsmål 3: Hvilke viktige fremsk
Page 145 and 146: på tampen fra Provence En norsk ko
Page 147 and 148: Holst-Dyrnes vrs. Gregussen Sist bl
show all

Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?