Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring

More documents

Recommendations

Info

ges til grunn at minsteprisen skal settes så lavt at industrien får dekket alle sine kostnader pluss fortjeneste, eller så høyt at fisker får lønnsomhet for å fiske og levere råstoff for produks jon til slike anvendelser eller markeder.» Her ønsker man altså å innføre et helt nytt prinsipp, nemlig at minsteprisene også skal sørge for en «rimelig fordeling av for ventet inntjening». I hvilken grad dette ble diskutert i utval get, vet vi ikke. Men oppsiktsvekkende er det uansett. Slik nf’s blå tolker dette betyr det jo faktisk at salgslagene i gode markedssituasjoner ikke kan løfte mintsteprisene helt opp under markedspris for på den måten å «hente ut» det største kakestykket til flåten. Så er selvfølgelig spørsmålet hva som er «markedsriktig» pris. Om det hersker mange oppfatninger. Eivind Smith skriver: «De forskjellige produktenes salgspriser betinger som oftest forskjellig pris for råstoffet, altså forskjellige råfiskpriser for en og samme fiskesort. Når fiskeprisene kan fastsettes til høyeste «markedsriktige» pris, må en også anerkjenne at salgsla gene må ha rett til å ta rådgjerder for at fiskerne skal kunne oppnå den høyeste av flere råfiskpriser. Praksis har alltid bygget på samme forutsetning». Dette kan vanskelig forstås på annen måte enn at salgslagene skal ha kompetanse til å fastsette minsteprisene ut fra prisene på de produktene som betinger de beste prisene i markedet. Såvidt nf’s blå skjønner står det ingen ting i Råfiskloven eller i forarbeidene om at minsteprisene skal ta hensyn til kostnadsnivået i norsk fiskeindustri. Dersom utenlandske kjøpere har lavere kost nader og kan betale høyere råfiskpriser enn norske bedrifter, kan altså minsteprisene fastsettes ut fra dette. 14 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013 • nf's blå • Både Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre er med på listen over de 17 personene som var flest ganger på forsiden av «Fiskeribla detFiskaren» i 2012. Nordområdepolitikken var en av årsakene til det. (Foto: Regjeringen) Men i praksis må selvfølgelige salgslagene forholde seg til den betalingsevnen industrien har i Norge. Man må gjerne diskutere jus og formell kompetanse. Men til syvende og siste er fiskerne minst like avhengig av kjøperne som omvendt. Uten en lønnsom industri får vi heller ingen lønnsom flåte. Så enkelt er det! Og helt til slutt. I frustrasjon har enkelte fiskere tatt til ordet for at minsteprisene bør suspenderes og at omsetningen i vinter bør foregår helt fritt. For oss, som mener at Råfiskloven bør avvikles, er dette et bra forslag. For de som støtter loven, er det en fallitterklæring. Om salgslagenes rett til å fastsette prisene skal oppheves hver gang markedssituasjonen er vanskelig, kan man i alle fall fjerne loven. Det er jo nettopp i slike situasjoner den er ment å ha størst betydning. Fiskerinæringens superkjendiser I dag gjør folk nesten hva det skal være for å havne i media, aller helst på forsiden av glorete kjendisblader eller som delta kere i tåpelige realityserier. De fleste får 15 minutter i rampelyset og forsvinner deretter i mørket. Dette gjelder heldigvis ikke i fiskeri- og havbruksnæringen. Man skal være ganske forskrudd om et bilde på forsiden av «Fiskeri bladetFiskaren» er meningen med livet. De som havner der tilhører normalt lederskiktet i næringen, og kan ikke kalles kjendiser utenom den lille plaskedammen som heter fiskeri og havbruk. Uansett er det spennende ved hvert årsskifte. Hvem har vært flest ganger på fiskeriavisenes forsider i året som er gått? nf’s blå har ført nøye statistikk, og har som vanlig svaret. Det fremgår av tabell 1 på side 16. Som alltid toppes listen av Fiskeri- og kystministeren. Normalt har næringens fiskeripolitiske sjef ligget milevis foran alle andre. Men i fjor måtte Lisbeth Berg-Hansen faktisk dele førsteplassen med Fiskarlagsformann Reidar Nilsen. Antall ganger Lisbeth var på forsidene var også lavere i 2012 enn i 2011. Aldri siden nf’s blå begynte å føre denne særdeles viktige statistikken, har fiskeriministeren vært mindre synlig. De som mener hun har markert seg svakt, vil nå nikke på hodene. Kjell Inge Røkke tar tredje- Det er mulig Arbeiderpartiet og Helga Pedersen tar Norge videre. Men i øyeblikket er det i en retning som ikke gir særlig op pslutning blant velgerne. Helga var fiskeri- og kystminister i fire år, og gjenganger på forsidene til «Fiskaren», «Fiskeribla det» og fra 2008 «FiskeribladetFiskaren». (Foto: Arbeiderpartiet)
FANGST / OPPDRETT The Innovator in Seafood Software Innovator in Seafood software PRODUKSJON / FOREDLING SALG / DISTRIBUSJON MARKED / KUNDE – Sjømat med sporbar historie Maritech Systems AS • 6530 Averøy • 71 51 73 00 • office@maritech.no • www.maritech.no "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013 EKH.no 15
Page 1 and 2: Tragisk lønnsomhet i konvensjonell
Page 3 and 4: "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013
Page 5 and 6: Haster det? Flyfrakt benytter verde
Page 7 and 8: ”MÅNEDENS GULLFISK” Vi gir gul
Page 9 and 10: • leder • Valgåret 2013 2013 E
Page 11 and 12: Mye rot om priser Det har vært en
Page 13: menes priser som tar sikte på å g
Page 17 and 18: Irene Lange Nordahl og Knut Arne H
Page 19 and 20: "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013
Page 21 and 22: Øystein Sandøy Å selge fisk i re
Page 23 and 24: sund til Måløy, en tur som tar os
Page 25 and 26: MENS PRISEN PÅ TORSK stuper som f
Page 27 and 28: Vidar Engen er markeds- og innkjøp
Page 29 and 30: Knallhard kritikk — kontante svar
Page 31 and 32: I det daglige fungerer samarbeidet
Page 33 and 34: Kritikk en dårlig strategi Organis
Page 35 and 36: er ikke spesielt løsningsorientert
Page 37 and 38: Økt innsats mot ulovlig fiske og u
Page 39 and 40: mest over. Jeg kjenner meg overhode
Page 41 and 42: Mange oppfatter det som om antall f
Page 43 and 44: tett sammen med antall næringsutø
Page 45 and 46: det ikke spesielt hyggelig å bli k
Page 47 and 48: Tabell 1: Nøkkeltall for konvensjo
Page 49 and 50: følgende skal vi kommentere endel
Page 51 and 52: 2011 var et relativt godt år for k
Page 53 and 54: vi har tall for. Som vi ser av tabe
Page 55 and 56: Den som påstår at strukturering i
Page 57 and 58: Islandske Marel hf leverer produksj
Page 59 and 60: å spesifisere at det var norsk kli
Page 61 and 62: Det markerte starten på det norske
Page 63 and 64: São Paulo. Bacalhau in-themaking e
Page 65 and 66:
fremst snakk om gjensidig nytte. No
Page 67 and 68:
Bør direktoratet omorganiseres? Fi
Page 69 and 70:
Rederiet som eier «Hardhaus» fikk
Page 71 and 72:
til langs den samme stranden. Det e
Page 73 and 74:
NRS samlet all laks i Altafjorden,
Page 75 and 76:
Et lite glimt inn i røkterhverdage
Page 77 and 78:
Hos Norway Royal Salmon er man forv
Page 79 and 80:
opprinnelig trukket inn i Villagrup
Page 81 and 82:
slakteriet ligger fra Kirkenes. dri
Page 83 and 84:
Begrepet «Lys i husan» får en ny
Page 85 and 86:
Tøffere kystvakt av Dag Erlandsen
Page 87 and 88:
Flere kystvaktskip i Barentshavet b
Page 89 and 90:
tvil, kan vi være en hel dag ombor
Page 91 and 92:
Planlegger nye fartøy Kystvaktskip
Page 93 and 94:
Om tonn og kroner Den tiden er for
Page 95 and 96:
et voldsomt løft. Ifølge talsmenn
Page 97 and 98:
torsk», var langt mer økonomisk i
Page 99 and 100:
millioner innbyggere. Norske myndig
Page 101 and 102:
ikke nå fått napp. Planen om oppd
Page 103 and 104:
SOM ALLTID ETTER et årsskifte har
Page 105 and 106:
sene og finanskrise i Europa, var m
Page 107 and 108:
viktigste markedene sto for 60,1 pr
Page 109 and 110:
Fisk på nynorsk Hans Morten Sundne
Page 111 and 112:
og kjem farleg tett på mordet i sa
Page 113 and 114:
Finnmark Alta Sjøfarm AS Kvenvikve
Page 115 and 116:
Rolf Domstein (bildet) er tilsatt s
Page 117 and 118:
Erik Hempel Noen tanker om fremtide
Page 119 and 120:
selv. Selv om vi hittil ikke har v
Page 121 and 122:
av Kåre Høyland Marvin, som har 3
Page 123 and 124:
Fisk og Forskning Leppefiskene gjø
Page 125 and 126:
Bionærprogrammet tar seg av fors
Page 127 and 128:
— Her vil jeg avgjort mene kunnsk
Page 129 and 130:
på at det forskes mye, men uten fo
Page 131 and 132:
Jan Henrik Sandberg var leder for f
Page 133 and 134:
mer private midler inn i felleskass
Page 135 and 136:
at det må brukes mer «friske» pe
Page 137 and 138:
teknologifagene. Så vil vi fortset
Page 139 and 140:
Stor usikkerhet i bestandsforvaltni
Page 141 and 142:
Spørsmål 3: Hvilke viktige fremsk
Page 143 and 144:
utnyttelse av restråstoff og biote
Page 145 and 146:
på tampen fra Provence En norsk ko
Page 147 and 148:
Holst-Dyrnes vrs. Gregussen Sist bl
show all

Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?