Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring
Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring
Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Fisk og<br />
Forskning<br />
Leppefiskene gjør så godt de kan. Men i kampen mot lakselusa kommer de til kort. Derfor er en endelig løsning på luseproblema tikken det som<br />
står øverst på FoUønskelisten til mange av de vi har snakket med. Blir vi kvitt lusa — og deretter rømming — ligger veien åpen for kraftig<br />
produksjonsvekst i oppdrettsnærin gen. (Foto: Agder Avis)<br />
ansvar for marin forskning,<br />
forskning for landbruket og<br />
miljøforskning — og for å<br />
bygge opp sekretariatet for JPI<br />
Oceans i Brussel. Abildgaard<br />
var selv med både i HAV21 og<br />
i arbeidsgruppen bak rapporten<br />
«Verdis kaping basert på<br />
produktive hav i 2050».<br />
— Kjempespennende alt<br />
sammen, sier 51-åringen<br />
som har utdan ningsbakgrunn<br />
fra UMB på Ås, doktorgrad i<br />
bioteknologi og yrke serfaring<br />
fra blant annet FMC Biopolymer<br />
og Fiskeri- og kystdepartementet<br />
og Nærings og<br />
handelsdepartementet.<br />
Spørsmål 1: Hva ser du<br />
som den viktigste innovasjonen<br />
eller det viktigste<br />
forskningsresultatet i 2012?<br />
— For meg er det vanske-<br />
lig å peke ut en innovasjon.<br />
Forskning bygges sten på<br />
sten slik at man får ny viten.<br />
Når vi siden ser oss bakover,<br />
kan vi fastslå at det og<br />
det har vært viktig. Det er<br />
ikke slik at man plutselig har<br />
«løst gåten». Samtidig er det<br />
områder innenfor næringen<br />
der forskningsresultater betyr<br />
noe. Et godt eksempel er<br />
hvordan Havbruksprogrammet<br />
har finansiert for skning og<br />
kunnskapsplattformer rettet<br />
mot rømming av laks. Dette<br />
har igjen bidratt til å lage et<br />
grunnlag for videreutvikling av<br />
Nytek-forskriften. Nå ser vi at<br />
rømningstallene har gått ned.<br />
Samme prinsipper gjelder for<br />
arbeidet med lakselus og i<br />
forskning på sjømat og helse.<br />
Spørsmål 2: Hvilken<br />
innovasjon eller hvilket<br />
forskningsgjennom brudd er<br />
øverst på ønskelisten?<br />
— At vi kommer videre med<br />
lus og rømming, og særlig<br />
at vi kan få frem forskning<br />
som bekjemper lusa. Det er<br />
vanskelig å vite om man kommer<br />
helt i mål, men historisk<br />
har forskning vært viktig for å<br />
bekjempe oppdrettsnæringens<br />
sykdomsproblemer. Felles<br />
innsats av det private og offentlige<br />
er derfor kjempeviktig.<br />
Videre må vi klare å øke den<br />
marint baserte produksjonen,<br />
enten det er til mat eller<br />
andre formål, både gjennom å<br />
utnytte råstoffet bedre og ved<br />
å videreutvikle en bærekraftig<br />
oppdrettsvirksomhet. Det siste<br />
kan også skje gjennom nye<br />
arter i akvakultur, f.eks. alger.<br />
Når det gjelder fôr, er det<br />
aktuelt både å forske på bedre<br />
utnyttelse av fôret og utvikling<br />
av alternative fôrkilder.<br />
For å få mest mulig ut av de<br />
550 millionene vi gir til marin<br />
forskning, prøver vi å koble de<br />
ulike virkemidlene sammen.<br />
Det er f.eks. et samarbeid<br />
mellom programmene innen<br />
Havbruk og Bioteknologi.<br />
Forskningsrådet har også<br />
støttet opp under et samarbeid<br />
med Canada og Chile om å<br />
kartlegge laksens genom slik<br />
at man kan identifisere egenskaper<br />
i forhold til produksjon<br />
og sykdom. Vi har nettopp tildelt<br />
penger til et prosjekt som<br />
skal utvikle nye strategier for å<br />
møte den trusselen lakselusa<br />
utgjør både for oppdrettslaks<br />
og villaks. Hvis dette også<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
123