Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring

More documents

Recommendations

Info

Pirkearbeid som dette står ikke akkurat øverst på ønskelisten til konsumentene. Automatisert fjerning av pinbone er derfor viktig for alle som produserer og selger fisk. net strategi ligger fast. Gjennom nær ingsrettet FoU skal vi bidra til bærekraft, lønnsomhet og vekst. I handlingsplanen for 2013 har næringen og FHF ytterligere stram met inn fokus. Vi ønsker å løse de viktigste utfordringene først før vi går videre på nye områder. Vi skal prioritere, vi skal produsere og ikke minst levere i form av at resultatene tas i bruk av næringen. Til slutt skal vi måle effekten av investerin gene. Spørsmål 5: Hva mener du om finansieringen av sjømat-FoU i Norge? Bør mer private midler inn i felleskassen? — Vi mener at sjømatnæringen er en av tre-fire næringer som Norge enten er globalt ledende på eller kan bli det. Ut i fra dette mener vi at Norge som nasjon bør satse enda sterkere på sjømatnæringen. Jeg håper og tror dette blir resultatet av blant annet HAV21. FHF har ikke noe syn på om det bør mer private midler inn i felleskassen. Vi ønsker imidlertid å bidra til at den betydelige FoU-innsatsen som gjøres i næringen blir dokumen tert og synliggjort. Pr. i dag er det en betydelig andel FoU som ikke kommer frem i statistikkene. — Kan det tas av penger til markedsarbeid eller bør samlet avgift økes? 130 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013 — Sjømatnæringen betaler inn avgifter både til markedsarbeid og FoU, og vi mener det er sjømatnæringen selv som må ta stilling til fordeling og størrelse på dette. Vårt ansvar er å investere disse midlene på en slik måte at det gir en positiv avkastning. Geirmund Vik Geirmund Vik er FoU-leder i Egersund Net, som er en del av Eger sund Group. Selskapet leverer not-teknologi, service og utstyr til havbruksnæringen. Før har Vik blant annet vært avdelingsleder for teknologisenteret ved EWOS Innovation. Spørsmål 1: Hva ser du som den viktigste innovasjonen eller det viktigste forskningsresultatet i 2012? — Det var spennende med resultatene fra genforskning på lakselus og snutemerking av laks. Spørsmål 2: Hvilken innovasjon eller hvilket forskningsgjennom brudd er øverst på ønskelisten? — Mer kontroll på sykdommer ved hjelp av fôr, vaksine, drift og avl. Spørsmål 3: Hvilke viktige fremskritt/gjennombrudd innen FoU vil komme de neste to årene? — Jeg tror det vil komme spennende gjennombrudd der oppdretts-, utstyrs- og kjemi/ farmasi-leverandører jobber tett sammen. Eksem pelvis på lusebekjempelse. Spørsmål 4: Hva har dere vært involvert i av sjømatrettet FoU i 2012? — Vi har vært en støttespiller i flere prosjekter i regi av Create. Dette har blant annet dreid seg om å utvide forståelsen av forholdene inni en merd. Spørsmål 5: Hva vil dere fokusere på i 2013? — Vi har fokus på lusebekjempelse og på raskere, tryggere og enklere arbeidsoperasjoner på det utstyret vi produserer. Spørsmål 6: Hva mener du om finansieringen av sjømat-FoU i Norge? Bør mer private midler inn i felleskassen? — Det er vanskelig å si noe om private midler, men det bør være flere frie midler tilgjengelig til praktisk bruk under prototype bygging og uttesting. Geirmund Vik leder FoUarbeidet i Egersund Net, som er en del av Egersund Group. Øverst på hans ønskeliste for 2013 er FoU som kan gi bedre kontroll på sykdom i oppdrettsmerdene. Gründere bør også ivaretas særskilt med støtteordninger. — Kan de tas av penger til markedsarbeid eller bør samlet avgift økes? — Markedsarbeidet er viktig og bør ikke røres. Jan Henrik Sandberg Rådgiver Jan Henrik Sandberg i Norges Fiskarlag har vært med på en rekke FoUrelaterte prosjekter og i flere utvalg, blant annet som leder av Fiskerigruppa i HAV21. Spørsmål 1: Hva ser du som den viktigste innovasjonen eller det viktigste forskningsresultatet i 2012? — Jeg har ikke full oversikt, og god forskning krever som regel langvarig arbeid. Likevel synes jeg det nye bredbånds ekkolod dsystemet som Simrad og Havforskningsinstituttet har utviklet for bedre artsidentifikasjon og mengdemåling, virker spennende. Ellers har det skjedd flere nyvinninger innen fartøyteknologi, energiøkonomisering og ivaretakelse av kvalitet. Fartøyene M/S «Christina E» og M/S «Trinto» gir gode eksempler på hvordan slike innovative løsninger kan bygges inn og tas i bruk. FHF overtok i fjor ansvaret til Rubin-stiftelsen, som både har bidratt til å redusere miljømessige problemer knyttet til biprodukter/restråst off, og til verdiskaping gjennom utnyttelse av restråstoff og produkter av svært høy kvalitet. Det er positivt at FHF vil prioritere å videreføre dette Spørsmål 2: Hvilken innovasjon eller hvilket forskningsgjennom brudd er øverst på ønskelisten? — For sjømatnæringen hadde det selvfølgelig vært svært positivt om man kunne fått til et gjennombrudd for en effektiv «vaksine» mot lakselus. Dessverre er nok dette lite realistisk på relativt kort sikt.
Jan Henrik Sandberg var leder for fiskerigruppen i HAV21. Til daglig arbeider han som rådgiver i Norges Fiskarlag. (Foto: Norges Fiskarlag) Ellers er det helt nødvendig å etablere bedre kunnskap om utvik lingen i de viktigste kommersielle bestandene, slik at disse kan beskattes optimalt. Skal man få til dette, bør man i større grad også ta fiskernes erfaringer inn i økosystembaserte forvaltnings modeller. Selv jobber jeg for tiden med identifisering av og beskyttelse av nøkkelområder for produksjon og høsting av sjømat. Vi har ikke lenger råd til å la være å bruke kompetansen til Havforskningsinstituttet og NIFES når vi vurderer utslipp av miljøgifter og annen forurensning. Det jobbes for tiden med interessante FoUprosjekter for å løfte kvaliteten på snurrevadfanget fisk. Sandberg forventer lovende gjennombrudd i løpet av de neste par årene. Spørsmål 3: Hvilke viktige fremskritt/gjennombrudd innen FoU vil komme de neste to årene? — Det er selvfølgelig vanskelig å si eksakt, men vi har et lovende FoU-prosjekt der man jobber med å løfte kvaliteten på snurrevadfanget fisk gjennom bedre fangstbehandling og automatisk bedøvning og bløgging. Ellers er norske utstyrsleverandører ledende innen redskapsteknologi. Jeg forventer videre utvikling av fiskeleteutstyr og instrumentering for fangstregulering og trålstyring. På litt lenger sikt forventer jeg også at det nye senteret for forskningsdrevet innovasjon innen fangstteknologi (CRISP) vil komme opp med smarte teknologiske løsninger, som kan gi økt fangsteffektivitet og reduserte miljøeffekter. Videre er den forvaltningsrettede forskningen på arter, bestander og havmiljø både viktig og svært ressurskrevende. Innen 2 år bør det derfor være mulig å etablere en ordning for innsamling og tilrettelegging av fangst- og miljødata Fisk og Forskning fra fiskeflåten. Da kan vi ta fiskernes kunnskap aktivt i bruk i forskning og forvaltn ing. Samtidig kan det bli et kostnadseffektivt supplement til tradisjonelle forskningstokt. I tillegg til å forske frem ny kunnskap, er det viktig at denne kunnskapen tas i bruk! Gode løsninger for HMS og sjøsikkerhet kan være med på å legge til rette for dette. Spørsmål 4: Hva har dere vært involvert i av sjømatrettet FoU i 2012? — Jeg har vært involvert i arbeidet med forskningsstrategien HAV21. I tillegg har jeg jobbet en del opp mot ulike forsknings prosjekt gjennom mitt daglige arbeid i Norges Fiskarlag. Ellers bruker jeg mest tid på FoU innen mine egne fagområder, og dialog opp mot fiskere, forskere, FHF og forvaltning i forhold til dette. Det siste omfatter ProCoEx — et nytt, spennende og FHF-finansiert prosjekt, som skal etablere kunnskap om oppdrett og marine arter, og om hvordan oppdrett og fiskeri kan oppnå best mulig sameksistens. "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013 131
Page 1 and 2:
Tragisk lønnsomhet i konvensjonell
Page 3 and 4:
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013
Page 5 and 6:
Haster det? Flyfrakt benytter verde
Page 7 and 8:
”MÅNEDENS GULLFISK” Vi gir gul
Page 9 and 10:
• leder • Valgåret 2013 2013 E
Page 11 and 12:
Mye rot om priser Det har vært en
Page 13 and 14:
menes priser som tar sikte på å g
Page 15 and 16:
FANGST / OPPDRETT The Innovator in
Page 17 and 18:
Irene Lange Nordahl og Knut Arne H
Page 19 and 20:
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013
Page 21 and 22:
Øystein Sandøy Å selge fisk i re
Page 23 and 24:
sund til Måløy, en tur som tar os
Page 25 and 26:
MENS PRISEN PÅ TORSK stuper som f
Page 27 and 28:
Vidar Engen er markeds- og innkjøp
Page 29 and 30:
Knallhard kritikk — kontante svar
Page 31 and 32:
I det daglige fungerer samarbeidet
Page 33 and 34:
Kritikk en dårlig strategi Organis
Page 35 and 36:
er ikke spesielt løsningsorientert
Page 37 and 38:
Økt innsats mot ulovlig fiske og u
Page 39 and 40:
mest over. Jeg kjenner meg overhode
Page 41 and 42:
Mange oppfatter det som om antall f
Page 43 and 44:
tett sammen med antall næringsutø
Page 45 and 46:
det ikke spesielt hyggelig å bli k
Page 47 and 48:
Tabell 1: Nøkkeltall for konvensjo
Page 49 and 50:
følgende skal vi kommentere endel
Page 51 and 52:
2011 var et relativt godt år for k
Page 53 and 54:
vi har tall for. Som vi ser av tabe
Page 55 and 56:
Den som påstår at strukturering i
Page 57 and 58:
Islandske Marel hf leverer produksj
Page 59 and 60:
å spesifisere at det var norsk kli
Page 61 and 62:
Det markerte starten på det norske
Page 63 and 64:
São Paulo. Bacalhau in-themaking e
Page 65 and 66:
fremst snakk om gjensidig nytte. No
Page 67 and 68:
Bør direktoratet omorganiseres? Fi
Page 69 and 70:
Rederiet som eier «Hardhaus» fikk
Page 71 and 72:
til langs den samme stranden. Det e
Page 73 and 74:
NRS samlet all laks i Altafjorden,
Page 75 and 76:
Et lite glimt inn i røkterhverdage
Page 77 and 78:
Hos Norway Royal Salmon er man forv
Page 79 and 80: opprinnelig trukket inn i Villagrup
Page 81 and 82: slakteriet ligger fra Kirkenes. dri
Page 83 and 84: Begrepet «Lys i husan» får en ny
Page 85 and 86: Tøffere kystvakt av Dag Erlandsen
Page 87 and 88: Flere kystvaktskip i Barentshavet b
Page 89 and 90: tvil, kan vi være en hel dag ombor
Page 91 and 92: Planlegger nye fartøy Kystvaktskip
Page 93 and 94: Om tonn og kroner Den tiden er for
Page 95 and 96: et voldsomt løft. Ifølge talsmenn
Page 97 and 98: torsk», var langt mer økonomisk i
Page 99 and 100: millioner innbyggere. Norske myndig
Page 101 and 102: ikke nå fått napp. Planen om oppd
Page 103 and 104: SOM ALLTID ETTER et årsskifte har
Page 105 and 106: sene og finanskrise i Europa, var m
Page 107 and 108: viktigste markedene sto for 60,1 pr
Page 109 and 110: Fisk på nynorsk Hans Morten Sundne
Page 111 and 112: og kjem farleg tett på mordet i sa
Page 113 and 114: Finnmark Alta Sjøfarm AS Kvenvikve
Page 115 and 116: Rolf Domstein (bildet) er tilsatt s
Page 117 and 118: Erik Hempel Noen tanker om fremtide
Page 119 and 120: selv. Selv om vi hittil ikke har v
Page 121 and 122: av Kåre Høyland Marvin, som har 3
Page 123 and 124: Fisk og Forskning Leppefiskene gjø
Page 125 and 126: Bionærprogrammet tar seg av fors
Page 127 and 128: — Her vil jeg avgjort mene kunnsk
Page 129: på at det forskes mye, men uten fo
Page 133 and 134: mer private midler inn i felleskass
Page 135 and 136: at det må brukes mer «friske» pe
Page 137 and 138: teknologifagene. Så vil vi fortset
Page 139 and 140: Stor usikkerhet i bestandsforvaltni
Page 141 and 142: Spørsmål 3: Hvilke viktige fremsk
Page 143 and 144: utnyttelse av restråstoff og biote
Page 145 and 146: på tampen fra Provence En norsk ko
Page 147 and 148: Holst-Dyrnes vrs. Gregussen Sist bl
show all

Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?