Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring

More documents

Recommendations

Info

Landbruket er gjennomsubsidiert og bør ikke være en rollemodell for sjømatnæringen. Langs kysten bør næringens utøvere ha fokus på egne muligheter, og ikke bruke krefter på hvordan man gjør det i andre næringer, mener både Lisbeth BergHansen og Liv Holmef jord. Selvsagt driver vi næringsutvikling! Går vi noen tiår tilbake i tid er det ingen tvil om at fiskerimyndighetene bidro mer aktivt til vekst og næringsutvikling i fiskeri- og havbruksnæringen enn i dag. Vi spurte hva det kommer av at tilsyn og kontroll er blitt en så viktig del av fiskerifor valtningens arbeid? Liv Holmefjord: — Jeg er ikke enig i utgangspunktet. Og det kommer i alle fall an på hva man legger i begrepet næringsutvik ling. Vi jobber på en annen måte i dag enn før; det er rett. Men vi er minst like opptatt av å skape lønnsomhet og verdiskaping som på 1960- og 1970-tallet. Sjømatnæringen har endret seg mye de siste 30 årene. Det gjelder ikke minst havbruk. De første årene besto næringen av mange og små aktører som trengte hjelp for å komme i gang. I dag har vi store, helprofesjonelle selskaper med masse teknologisk og drift messig kompetanse, og med et helt annet behov for bistand. dagens oppdrettere trenger en fiskeriforvaltning som kan gi næringen legitimitet og samfunnsaksept. I det ligger først og fremst en forvaltning som kan dokumen- 34 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013 tere at den driver bærekraftig, seriøst og i henhold til alle lover og regler. Bare på den måten vil næringen få anledning til videre vekst. Igjen klarer jeg ikke å se at økt satsing på tilsyn og kontroll skal være negativt eller kritikkverdig. I den tradisjonelle delen av næringen har vi lenge hatt naturen på vår side. Mange bestander er i relativt god forfatning. Men det skyldes også måten norske myndigheter har forvaltet ressur sene på, ikke minst den sterke innsatsen mot ulovlig fiske. For meg er dette næringsutvikling god som gull. Lisbeth Berg-Hansen: — Jeg er enig med Liv; premisset i spørsmålet kan absolutt diskuteres. Jeg var politisk rådgiver i Fiskeridepartementet fra 1992 til 1996. En av de store øvelsene den gangen var Hovedavtalen for fiskenæringen. Det kan man gjerne kalle aktiv næringspolitikk. I ettertid tror jeg alle er enige om at det var bra at avtalen ble avviklet. Det satt for alvor fokus på hvordan næringen kan drive lønnsomt uten subsidi er. De siste 20 årene har bevilgningene til forskning og utvik ling i marin sektor økt mye mer enn til tilsyn og kontroll. Fra 2009 til 2013 økte departementets bevilgninger til forskning med 20 prosent. Hav21-strategien er lagt på bordet, og vi har bevil get penger til nytt isgående forskningsfartøy. Nå er vi i slut tfasen i arbeidet med sjømatmeldingen. Vi har fått stoppet det ulovlige fisket i Barentshavet. Det gode fiskerisamarbeidet med Russland er helt avgjørende for næringsutvikling. Vi har hatt fokus på utkast av fisk, og vårt tette fiskerisamarbeid med EU og min direktedialog med EUs fiskerikommisær er fornuftig for norsk sjømatnærings plass i den divisjonen. Vi har fått fjernet straf fetollen på norsk laks i USA, og arbeidet med laksesaken mot EU i WTO er viktige saker for næringsutvikling. Overfor fiskerne har vi satset på en gunstig bifangstordning, åpnet for samfiske, innført garanterte fartøykvoter og fått på plass en garantiordning for førstehåndsomsetningen, bare for å nevne noe av alt det som i mine øyne bidrar til næringsutvikling. Forslaget om leveringsplikt er forøvrig et godt eksempel på at aktørene ikke er spesielt samstemte. Mange av kritikerne trekker spesielt frem oppdrettspolitikken. Til dem vil jeg bare si at uten det voldsomme fokuset fiskerifor valtningen har hatt på miljøutfordringene de siste 2-3 årene, kunne vi bare glemme å tildele 45 nye konsesjoner i år. Så enkel er den saken. Tullete spissformuleringer Mange i næringen, og kanskje spesielt i oppdrettssektoren, er frustrerte over at oppdrett av fisk fremstilles som et miljøprob lem. Tvert om er jo dette noe av den mest miljøvennlige matproduksjonen som finnes. Næringens talsmenn mener at fiskeriforvalt ningen er alt for servil og ettergivende overfor miljøfanatikere som helst vil at norskekysten skal ligge urørt. Lisbeth Berg-Hansen: — Det har jeg alt vært inne på. At produks jonen av laks og ørret har økt med 250.000 tonn siden 2009, beviser det motsatte. Men det har absolutt vært nødvendig å løfte pekefingeren. Min oppgave er å legge til rette for næringen slik at den kan møte sine utfordringer på best mulig måte. Fiskeri- og kystministeren bøyer aldeles ikke hodet for miljøvernfanatikerne. Samtidig må vi erkjenne at en årlig produksjon på fem millioner tonn, slik FHL snakker om innen 2050, forutsetter at vi løser næringens miljøutfordringer. Det jobber fiskerimyndighetene med hver eneste dag. da må vi også være åpne for synspunkter utenfra. å sette seg ned rundt et bord med meningsfeller og vedta at alle andre er idioter,
er ikke spesielt løsningsorientert. «Norsk Fiskerinæring»: — Men du må da være enig i at en del miljøer i Norge fremstiller fiskeoppdrett alt for negativt? Lisbeth Berg-Hansen: — Absolutt. Og slike påstander kan vi bare tilbakevise med fakta. Det synes jeg næringen gjør på en gli trende måte, både med de svært gledelige rømmingstallene for 2012, og ikke minst i forhold til lus i anleggene. Liv Holmefjord: — Jeg kan også være enig i at Det har vært en imponerende utvikling i norsk havbruk de siste 30 årene. Den har vært mulig takket være stort fokus på miljø og bærekraft. Dette fokuset må vi for all del ikke slippe, advarer Fiskeri og kystministeren. — Ute i markedene fremhever gjerne sjømatnæringen fiskeriforvaltningen i Norge som verdens beste. Her hjemme blir vi kriti sert sønder og sammen. Litt merkelig, spør noen meg, sier Liv Holmefjord. Her fra fiskeavdelingen i et tysk supermarked. (Foto: Therese Tande) fiskeoppdrett tidvis fremstilles ensidig og negativt i media; at man har stor fokus på lus og rømming, og skriver lite om verdiskaping og matproduksjon. Jeg skal gjerne være med på å diskutere om Fiskeridirektoratet kan bidra mer aktivt for å skape et balansert bilde. Men som Lisbeth er jeg uenig i at vi bøyer nakken for miljøvernorganisasjonene eller at vi ønsker at norskekysten skal ligge urørt. Den spissformuleringen er bare tull. Når det er sagt, erkjenner også næringen at den har miljøutfordringer som må løses. Ingen ønsker eller er tjent med å feie disse under teppet. «Norsk Fiskerinæring»: — Høstingen av den blå åker har et vold somt vekstpoten- "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013 35
Page 1 and 2: Tragisk lønnsomhet i konvensjonell
Page 3 and 4: "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013
Page 5 and 6: Haster det? Flyfrakt benytter verde
Page 7 and 8: ”MÅNEDENS GULLFISK” Vi gir gul
Page 9 and 10: • leder • Valgåret 2013 2013 E
Page 11 and 12: Mye rot om priser Det har vært en
Page 13 and 14: menes priser som tar sikte på å g
Page 15 and 16: FANGST / OPPDRETT The Innovator in
Page 17 and 18: Irene Lange Nordahl og Knut Arne H
Page 19 and 20: "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013
Page 21 and 22: Øystein Sandøy Å selge fisk i re
Page 23 and 24: sund til Måløy, en tur som tar os
Page 25 and 26: MENS PRISEN PÅ TORSK stuper som f
Page 27 and 28: Vidar Engen er markeds- og innkjøp
Page 29 and 30: Knallhard kritikk — kontante svar
Page 31 and 32: I det daglige fungerer samarbeidet
Page 33: Kritikk en dårlig strategi Organis
Page 37 and 38: Økt innsats mot ulovlig fiske og u
Page 39 and 40: mest over. Jeg kjenner meg overhode
Page 41 and 42: Mange oppfatter det som om antall f
Page 43 and 44: tett sammen med antall næringsutø
Page 45 and 46: det ikke spesielt hyggelig å bli k
Page 47 and 48: Tabell 1: Nøkkeltall for konvensjo
Page 49 and 50: følgende skal vi kommentere endel
Page 51 and 52: 2011 var et relativt godt år for k
Page 53 and 54: vi har tall for. Som vi ser av tabe
Page 55 and 56: Den som påstår at strukturering i
Page 57 and 58: Islandske Marel hf leverer produksj
Page 59 and 60: å spesifisere at det var norsk kli
Page 61 and 62: Det markerte starten på det norske
Page 63 and 64: São Paulo. Bacalhau in-themaking e
Page 65 and 66: fremst snakk om gjensidig nytte. No
Page 67 and 68: Bør direktoratet omorganiseres? Fi
Page 69 and 70: Rederiet som eier «Hardhaus» fikk
Page 71 and 72: til langs den samme stranden. Det e
Page 73 and 74: NRS samlet all laks i Altafjorden,
Page 75 and 76: Et lite glimt inn i røkterhverdage
Page 77 and 78: Hos Norway Royal Salmon er man forv
Page 79 and 80: opprinnelig trukket inn i Villagrup
Page 81 and 82: slakteriet ligger fra Kirkenes. dri
Page 83 and 84: Begrepet «Lys i husan» får en ny
Page 85 and 86:
Tøffere kystvakt av Dag Erlandsen
Page 87 and 88:
Flere kystvaktskip i Barentshavet b
Page 89 and 90:
tvil, kan vi være en hel dag ombor
Page 91 and 92:
Planlegger nye fartøy Kystvaktskip
Page 93 and 94:
Om tonn og kroner Den tiden er for
Page 95 and 96:
et voldsomt løft. Ifølge talsmenn
Page 97 and 98:
torsk», var langt mer økonomisk i
Page 99 and 100:
millioner innbyggere. Norske myndig
Page 101 and 102:
ikke nå fått napp. Planen om oppd
Page 103 and 104:
SOM ALLTID ETTER et årsskifte har
Page 105 and 106:
sene og finanskrise i Europa, var m
Page 107 and 108:
viktigste markedene sto for 60,1 pr
Page 109 and 110:
Fisk på nynorsk Hans Morten Sundne
Page 111 and 112:
og kjem farleg tett på mordet i sa
Page 113 and 114:
Finnmark Alta Sjøfarm AS Kvenvikve
Page 115 and 116:
Rolf Domstein (bildet) er tilsatt s
Page 117 and 118:
Erik Hempel Noen tanker om fremtide
Page 119 and 120:
selv. Selv om vi hittil ikke har v
Page 121 and 122:
av Kåre Høyland Marvin, som har 3
Page 123 and 124:
Fisk og Forskning Leppefiskene gjø
Page 125 and 126:
Bionærprogrammet tar seg av fors
Page 127 and 128:
— Her vil jeg avgjort mene kunnsk
Page 129 and 130:
på at det forskes mye, men uten fo
Page 131 and 132:
Jan Henrik Sandberg var leder for f
Page 133 and 134:
mer private midler inn i felleskass
Page 135 and 136:
at det må brukes mer «friske» pe
Page 137 and 138:
teknologifagene. Så vil vi fortset
Page 139 and 140:
Stor usikkerhet i bestandsforvaltni
Page 141 and 142:
Spørsmål 3: Hvilke viktige fremsk
Page 143 and 144:
utnyttelse av restråstoff og biote
Page 145 and 146:
på tampen fra Provence En norsk ko
Page 147 and 148:
Holst-Dyrnes vrs. Gregussen Sist bl
show all

Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?