Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring

More documents

Recommendations

Info

I 2013 vil Vesteraalens blant annet fokusere på helseeffektene av fisk, med særlig vekt på omgea3. (Foto: Scanstockphoto) min oppfatning at kostnadene og byråkra tiet gjør det dyrt og vanskelig å finansiere FoU. Nei, det bør heller stimuleres til mer FoU direkte i bedriftene. — Kan disse tas av penger til markedsarbeid eller bør samlet avgift økes? — Nei til begge spørsmål. Det generelle markedsarbeidet er for viktig, og vi har mer enn nok avgifter i Norge som det er. Trond Davidsen Trond Davidsen er direktør for havbruk i Fiskeri- og havbruksnær ingens landsforening. Davidsen, som har utdanning både fra Uni versitetet i Tromsø, Norges Handelshøyskole og Universitetet i 126 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013 Uppsala, har også jobbet som forsker. Han kom til FHL fra stil lingen som adm. direktør i Norsk Fiskeoppdretteres Forening. I FHL ble han også direktør for markedsadgang, og han har siden mai 2012 vært president i ISFA, paraplyorganisasjonen for alle nasjonale produsentorganisasjoner for oppdrettet laks og ørret. Spørsmål 1: Hva ser du som den viktigste innovasjonen eller det viktigste forskningsresultatet i 2012? — Jeg finner det vanskelig å peke på noen enkelthendelse som er viktigst i 2012. Aller viktigst er kanskje summen av alle de ressurser og forsknings- og utviklingsprosjekter som er igangsatt for å håndtere lakselus og rømming. Spørsmål 2: Hvilken innovasjon eller hvilket forskningsgjennom brudd er øverst på ønskelisten? Trond Davidsen er direktør for havbruk i FHL. Hans hovedønske er ikke overraskende at man løser de problemene som ligger i veien for videre vekst i oppdrettsnæringen. (Foto: Therese Tande)
— Her vil jeg avgjort mene kunnskaper som medfører at lakselus kan strykes fra listen over utfordringer for norsk laksenæring. Spørsmål 3: Hvilke viktige fremskritt/gjennombrudd innen FoU vil komme de neste to årene? — Med den innsatsen som nå legges ned i forsknings- og utvik lingstiltak for å håndtere lakselus og rømming, vil det være svært overraskende om det ikke utvikles løsninger som helt elimi nerer eller kraftig reduserer utfordringene. Historien har vist at samvirke mellom næring og FoU-miljøer evner å fremskaffe gode løsninger. Helt på tampen av 2012 kom for øvrig vedtaket om storsatsing på sjømat og helse. Dette blir en viktig innsats for å dokumentere sjømatens positive helseeffekter, og vil gi plat tform for å styrke sjømatens posisjon som foretrukket mat hos konsumentene. Spørsmål 4: Hva har du vært involvert i av sjømatrettet FoU i 2012? — Etter opprettelsen av Fiskeri- og havbruksnæringens for skningsfond har ikke FHL noen dedikerte FoU-ressurser. Vår in nsats kanaliseres for en stor del gjennom FHF. FoU-aktiviteter står likevel fortsatt høyt på agendaen — både gjennom tillits valgte og FHLs administrasjon. Det aller viktigste for oss er å etterspørre og definere kunnskapsbehovene. Som det følger av mine kommentarer overfor er veldig mye av oppmerksomheten rettet mot lakselus og rømming. Spørsmål 5: Hva vil dere fokusere på i 2013? — Høyest prioritert vil utvilsomt være kunnskaper om håndtering av lakselus og rømming. Spørsmål 6: Hva mener du om finansieringen av sjømat-FoU i Norge? Bør mer private midler inn i felleskassen? — Jeg mener vi har en god finansieringsmodell i dag, med midler fra det offentlige, fra næringen gjennom FHF og fra enkeltsels kaper. Andelen private midler mener jeg er på det nivået som til enhver tid er nødvendig. Den samlede avgiften til markedsarbeide eller FoU bør ikke økes. Da bør det heller vektlegges at det offentlige stiller opp med nødvendig En liten skapning — et voldsomt kostbart problem. Davidsen har stor tro på at man snart finner en permanent løsning. og riktig FoU-finansiering i tillegg til det som privat sektor bidrar med, særlig så lenge myndighetene vil at næringen skal være en bærebjelke i norsk økonomi på lang sikt. Jeg er overbevist om at det finnes mye FoU-midler fra det offentlige som kan brukes langt mer næringsrettet enn hva som er tilfellet i dag. Sjur Jenssen Sjur Jensen er i dag adm. direktør i Hofseth Biocare AS, en stilling han har hatt siden 2010. Før dette var han direktør for salg i Pronova Biocare. Jenssen var med på å grunnlegge Cromi AS, et rådgivningsselskap innen marine ingredienser rettet mot USA og en rekke andre land. Spørsmål 1: Hva ser du som den viktigste innovasjonen eller det viktigste forskningsresultatet i 2012? — Mine briller er Hofseth Biocare sine briller. Jeg har små forutsetninger for å mene mye om det som rører seg innen fiskeri generelt, men regner meg som svært godt orientert innen marine ingredienser. Jeg opplever at forskningen og utviklingen på slike ingredienser i Norge har vært veldig teoretisk og lite kommersiell. Derfor har vi brukt penger, tid og krefter på FoU som bidrar til reell omsetning. Hele vårt konsept baserer seg på å bruke avskjær fra fiskeri og lage sunne ingredienser for humant bruk. Dette er noe ingen har klart før, og det er FoU fra start til mål. Spørsmål 2: Hvilken innovasjon eller hvilket forskningsgjennom brudd er øverst på ønskelisten? — I avskjær fra pelagisk fisk og laks er det en rekke ingre dienser som man ennå Fisk og Forskning Sjur Jenssen leder Hofseth Biocare AS, som satser på produksjon av ulike marine ingredienser. På dette området mener han FoUinnsatsen i Norge har vært mest teoretisk og lite kommersiell. (Foto: Hofseth Biocare) ikke har klart å isolere. Vår forskning vil rettes mot dette, slik at vi kan lage enda flere spesialdesignede produkter. Disse vil forhåpentligvis lanseres i 2013 og årene fremover, og er særlig knyttet opp mot ingredienser hentet ut av proteinet. Skal man lykkes, må man tenke markedsmessig og kommer sielt før man starter FoU-arbeidet. Ikke omvendt, som det finnes mange nedslående eksempler på. Spørsmål 3: Hvilke viktige fremskritt/gjennombrudd innen FoU vil komme de neste to årene? — Mye av det jeg har nevnt over vil garantert komme fra Hofseth-systemet de neste to årene. Da vil de være understøttet av studi er for å vise effekten på mennesker. Dette er produkter som ligger tett opp mot farmasi; et stykke unna næringsmidlene som andre "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013 127
Page 1 and 2:
Tragisk lønnsomhet i konvensjonell
Page 3 and 4:
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013
Page 5 and 6:
Haster det? Flyfrakt benytter verde
Page 7 and 8:
”MÅNEDENS GULLFISK” Vi gir gul
Page 9 and 10:
• leder • Valgåret 2013 2013 E
Page 11 and 12:
Mye rot om priser Det har vært en
Page 13 and 14:
menes priser som tar sikte på å g
Page 15 and 16:
FANGST / OPPDRETT The Innovator in
Page 17 and 18:
Irene Lange Nordahl og Knut Arne H
Page 19 and 20:
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013
Page 21 and 22:
Øystein Sandøy Å selge fisk i re
Page 23 and 24:
sund til Måløy, en tur som tar os
Page 25 and 26:
MENS PRISEN PÅ TORSK stuper som f
Page 27 and 28:
Vidar Engen er markeds- og innkjøp
Page 29 and 30:
Knallhard kritikk — kontante svar
Page 31 and 32:
I det daglige fungerer samarbeidet
Page 33 and 34:
Kritikk en dårlig strategi Organis
Page 35 and 36:
er ikke spesielt løsningsorientert
Page 37 and 38:
Økt innsats mot ulovlig fiske og u
Page 39 and 40:
mest over. Jeg kjenner meg overhode
Page 41 and 42:
Mange oppfatter det som om antall f
Page 43 and 44:
tett sammen med antall næringsutø
Page 45 and 46:
det ikke spesielt hyggelig å bli k
Page 47 and 48:
Tabell 1: Nøkkeltall for konvensjo
Page 49 and 50:
følgende skal vi kommentere endel
Page 51 and 52:
2011 var et relativt godt år for k
Page 53 and 54:
vi har tall for. Som vi ser av tabe
Page 55 and 56:
Den som påstår at strukturering i
Page 57 and 58:
Islandske Marel hf leverer produksj
Page 59 and 60:
å spesifisere at det var norsk kli
Page 61 and 62:
Det markerte starten på det norske
Page 63 and 64:
São Paulo. Bacalhau in-themaking e
Page 65 and 66:
fremst snakk om gjensidig nytte. No
Page 67 and 68:
Bør direktoratet omorganiseres? Fi
Page 69 and 70:
Rederiet som eier «Hardhaus» fikk
Page 71 and 72:
til langs den samme stranden. Det e
Page 73 and 74:
NRS samlet all laks i Altafjorden,
Page 75 and 76: Et lite glimt inn i røkterhverdage
Page 77 and 78: Hos Norway Royal Salmon er man forv
Page 79 and 80: opprinnelig trukket inn i Villagrup
Page 81 and 82: slakteriet ligger fra Kirkenes. dri
Page 83 and 84: Begrepet «Lys i husan» får en ny
Page 85 and 86: Tøffere kystvakt av Dag Erlandsen
Page 87 and 88: Flere kystvaktskip i Barentshavet b
Page 89 and 90: tvil, kan vi være en hel dag ombor
Page 91 and 92: Planlegger nye fartøy Kystvaktskip
Page 93 and 94: Om tonn og kroner Den tiden er for
Page 95 and 96: et voldsomt løft. Ifølge talsmenn
Page 97 and 98: torsk», var langt mer økonomisk i
Page 99 and 100: millioner innbyggere. Norske myndig
Page 101 and 102: ikke nå fått napp. Planen om oppd
Page 103 and 104: SOM ALLTID ETTER et årsskifte har
Page 105 and 106: sene og finanskrise i Europa, var m
Page 107 and 108: viktigste markedene sto for 60,1 pr
Page 109 and 110: Fisk på nynorsk Hans Morten Sundne
Page 111 and 112: og kjem farleg tett på mordet i sa
Page 113 and 114: Finnmark Alta Sjøfarm AS Kvenvikve
Page 115 and 116: Rolf Domstein (bildet) er tilsatt s
Page 117 and 118: Erik Hempel Noen tanker om fremtide
Page 119 and 120: selv. Selv om vi hittil ikke har v
Page 121 and 122: av Kåre Høyland Marvin, som har 3
Page 123 and 124: Fisk og Forskning Leppefiskene gjø
Page 125: Bionærprogrammet tar seg av fors
Page 129 and 130: på at det forskes mye, men uten fo
Page 131 and 132: Jan Henrik Sandberg var leder for f
Page 133 and 134: mer private midler inn i felleskass
Page 135 and 136: at det må brukes mer «friske» pe
Page 137 and 138: teknologifagene. Så vil vi fortset
Page 139 and 140: Stor usikkerhet i bestandsforvaltni
Page 141 and 142: Spørsmål 3: Hvilke viktige fremsk
Page 143 and 144: utnyttelse av restråstoff og biote
Page 145 and 146: på tampen fra Provence En norsk ko
Page 147 and 148: Holst-Dyrnes vrs. Gregussen Sist bl
show all

Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?