Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring

More documents

Recommendations

Info

man gjerne refererer til som «markedspsykologi». Med gjennomsnittlige produksjonskostnader på rundt 24 kroner pr. kilo, opplevde oppdretterne i enkelte uker å tape penger på hvert kilo man leverte i markedet. For de største aktørene som Marine Harvest, Lerøy og SalMar ble man en stund reddet av at 20-50 prosent av volumet var sikret på kontrakt til vesentlig høyere priser. Men for de fleste aktørene medførte de lave prisene tap. Det positive med prisbildet var imidlertid at etterspørselen etter laks begynte å øke kraftig. Prisene kom raskt ned i fer skmarkedet, og i første halvår 2012 hadde vi mer enn 50 prosent volumvekst for fersk laks i markeder som Frankrike 26 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013 og Russland. I tillegg stabiliserte prisene seg gjennom første kvartal på et nivå over gjennomsnittlig produksjonskostnad. Men fortsatt var prisene betydelig lavere enn i superåret 2010. Når vi nå har kommet et lite stykke inn i 2013, ser det ut som man har lykkes med å heve etterspørselsnivået betydelig sammen lignet med situasjonen for bare to år siden. Det sesong-uavhen gige hverdagskonsumet har løftet seg til et nivå der man ikke har nok laks på etterjulsvinteren i første kvartal, og til dels også i andre kvartal. Derimot vil det normalt sett være for mye laks tilgjengelig i slutten av tredje kvartal og gjennom første del av fjerde kvartal. Øyeblikksbildet ser nå ut til å være preget av en situasjon der den Rått er in. Men de store laksevolumene ligger ikke i sushi og sashimi, konstaterer Giskeødegård. Det er den kokte og stekte laksen som drar kvantumet opp, selvsagt sammen med røykelaksen. (Foto: Scanstockphoto) underliggende etterspørselen er for sterk sammenlignet med tilgjengelig kvantum av laks. Torsken sliter Ifølge Vidar Engen, innkjøps- og markedssjef i ICA Norge, har laksen klart å bygge et omdømme som ung og hip, mens torsken forblir gammelmodig. Kan dette være forklaringen på at torsken sliter, mens lakseprisene går «motstrøms» og trosser både sterk krone og økonomisk tilbakegang i Europa? Min oppfatning er at det er en alt for enkel forklaring. Produkt er som er unge og hippe — og der laksen skiller seg fra annen sjømat fra Norge — er først og fremst knyttet opp mot rått konsum, les sushi og sashimi. Men dette er mer signalkonsum. Det er ikke her de store volumene ligger. De ligger snarere i det som man gjerne kan omtale som gammelmodig, nemlig kantiner som ser verer kokt eller stekt laks, og butikker som har et stort utvalg av røykelaks, laksefilet og for den del også hel laks. Vi skal også huske på at det sterke laksemarkedet i øyeblikket først og fremst er et europeisk fenomen. Går vi til USA-markedet er situasjonen for chilenske oppdrettere ikke så helt ulik den for norske torskefiskere. En betydelig og rask tilførselsvekst inn i et marked som har utfordringer med å absorbere en så stor kvantumsøkning på så kort tid. Resultatet er i begge tilfeller betydelige prisfall og utfordringer både for fiskere og oppdret tere. Men tilbake til Europa og ferskmarkedene. En forklaring på for skjellen mellom torsk og laks ligger i hvor attraktivt det er for innkjøperne å velge de to artene. For
Vidar Engen er markeds- og innkjøpssjef i ICA. Han er imponert over det omdømmet laksenæringen har klart å skaffe sitt hovedpro dukt, nemlig som ungt og hipt. Her er Engen på Sjømatdagene på Hell i slutten av januar i år. (Foto: Thv.jr.) europeiske supermarkedsk jeder som ønsker å planlegge kampanjer på sjømat, er det relativt risikofritt å planlegge betydelige volumer med laks. Ja, prisen kan stige en god del, men det kan man gardere seg mot ved å inngå fastpriskontrakter i forkant. Leveringsrisikoen er lav, i det laksen er tilgjengelig hver dag året gjennom. For torsk fra Norge er situasjonen en helt annen. Perioden med betydelig tilgang på store, ferske volumer er begrenset til årets fire første måneder, da det aller meste av de norske kvotene blir fanget. Det er et «vindu» for å kjøre fersk-kampanjer, men like vel i praksis kun for en forsvinnende liten del av de totale norske fangstene. Det aller meste går til salting/tørking eller fryses rund for anvendelse som fileter eller som råstoff til klippfiskindustrien på Møre og filetindustrien i Kina. Saltfisken og klippfisken har sine faste markeder i Sør-Europa, Brasil og endel karibiske land, mens fileten hovedsakelig selges i Nord-Europa og til en viss grad i Nord-Amerika. For europeiske innkjøpere som skal velge mellom fersk laks og frossen torsk — det reelle alternativet mesteparten av året, står man gjerne overfor følgende valg. Leveringssikkerheten er det i prin- Det aller meste av torsken i Norge kommer på land i årets fire første måneder. Det hjelper ikke akkurat på om man ønsker fast diskplass i de store supermarkedskjedene nedover i Europa. Det er mye lettere for innkjøperne å satse på laksen, som kommer i store kvanta hele året. sippet ikke noe forskjell på. Men produktspekteret av torsk er vesentlig mindre, og dobbeltfryst torskefilet prosessert i Kina vil i mange tilfeller fremstå som mindre attraktivt enn fersk laks fra Norge eller Skottland. I tillegg har laksen en vesentlig kortere omløpshastighet. Man har solgt fisken og reali sert verdiene etter 1-2 uker, gjerne i god tid før leverandørgjelden til Marine Harvest, Lerøy eller SalMar skal betales. Med andre ord; de norske eksportørene sørger for ar beidskapitalen. Dersom alternativet er å ha et stort frossenlager som man må finansiere selv, vil dette fremstå som mindre attrak tivt, noe som i praksis betyr at man forlanger lavere innkjøpspris. Kanskje ikke så rart at lakseprisene og torskeprisene går hver sin vei!? "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013 27
Page 1 and 2: Tragisk lønnsomhet i konvensjonell
Page 3 and 4: "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013
Page 5 and 6: Haster det? Flyfrakt benytter verde
Page 7 and 8: ”MÅNEDENS GULLFISK” Vi gir gul
Page 9 and 10: • leder • Valgåret 2013 2013 E
Page 11 and 12: Mye rot om priser Det har vært en
Page 13 and 14: menes priser som tar sikte på å g
Page 15 and 16: FANGST / OPPDRETT The Innovator in
Page 17 and 18: Irene Lange Nordahl og Knut Arne H
Page 19 and 20: "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013
Page 21 and 22: Øystein Sandøy Å selge fisk i re
Page 23 and 24: sund til Måløy, en tur som tar os
Page 25: MENS PRISEN PÅ TORSK stuper som f
Page 29 and 30: Knallhard kritikk — kontante svar
Page 31 and 32: I det daglige fungerer samarbeidet
Page 33 and 34: Kritikk en dårlig strategi Organis
Page 35 and 36: er ikke spesielt løsningsorientert
Page 37 and 38: Økt innsats mot ulovlig fiske og u
Page 39 and 40: mest over. Jeg kjenner meg overhode
Page 41 and 42: Mange oppfatter det som om antall f
Page 43 and 44: tett sammen med antall næringsutø
Page 45 and 46: det ikke spesielt hyggelig å bli k
Page 47 and 48: Tabell 1: Nøkkeltall for konvensjo
Page 49 and 50: følgende skal vi kommentere endel
Page 51 and 52: 2011 var et relativt godt år for k
Page 53 and 54: vi har tall for. Som vi ser av tabe
Page 55 and 56: Den som påstår at strukturering i
Page 57 and 58: Islandske Marel hf leverer produksj
Page 59 and 60: å spesifisere at det var norsk kli
Page 61 and 62: Det markerte starten på det norske
Page 63 and 64: São Paulo. Bacalhau in-themaking e
Page 65 and 66: fremst snakk om gjensidig nytte. No
Page 67 and 68: Bør direktoratet omorganiseres? Fi
Page 69 and 70: Rederiet som eier «Hardhaus» fikk
Page 71 and 72: til langs den samme stranden. Det e
Page 73 and 74: NRS samlet all laks i Altafjorden,
Page 75 and 76: Et lite glimt inn i røkterhverdage
Page 77 and 78:
Hos Norway Royal Salmon er man forv
Page 79 and 80:
opprinnelig trukket inn i Villagrup
Page 81 and 82:
slakteriet ligger fra Kirkenes. dri
Page 83 and 84:
Begrepet «Lys i husan» får en ny
Page 85 and 86:
Tøffere kystvakt av Dag Erlandsen
Page 87 and 88:
Flere kystvaktskip i Barentshavet b
Page 89 and 90:
tvil, kan vi være en hel dag ombor
Page 91 and 92:
Planlegger nye fartøy Kystvaktskip
Page 93 and 94:
Om tonn og kroner Den tiden er for
Page 95 and 96:
et voldsomt løft. Ifølge talsmenn
Page 97 and 98:
torsk», var langt mer økonomisk i
Page 99 and 100:
millioner innbyggere. Norske myndig
Page 101 and 102:
ikke nå fått napp. Planen om oppd
Page 103 and 104:
SOM ALLTID ETTER et årsskifte har
Page 105 and 106:
sene og finanskrise i Europa, var m
Page 107 and 108:
viktigste markedene sto for 60,1 pr
Page 109 and 110:
Fisk på nynorsk Hans Morten Sundne
Page 111 and 112:
og kjem farleg tett på mordet i sa
Page 113 and 114:
Finnmark Alta Sjøfarm AS Kvenvikve
Page 115 and 116:
Rolf Domstein (bildet) er tilsatt s
Page 117 and 118:
Erik Hempel Noen tanker om fremtide
Page 119 and 120:
selv. Selv om vi hittil ikke har v
Page 121 and 122:
av Kåre Høyland Marvin, som har 3
Page 123 and 124:
Fisk og Forskning Leppefiskene gjø
Page 125 and 126:
Bionærprogrammet tar seg av fors
Page 127 and 128:
— Her vil jeg avgjort mene kunnsk
Page 129 and 130:
på at det forskes mye, men uten fo
Page 131 and 132:
Jan Henrik Sandberg var leder for f
Page 133 and 134:
mer private midler inn i felleskass
Page 135 and 136:
at det må brukes mer «friske» pe
Page 137 and 138:
teknologifagene. Så vil vi fortset
Page 139 and 140:
Stor usikkerhet i bestandsforvaltni
Page 141 and 142:
Spørsmål 3: Hvilke viktige fremsk
Page 143 and 144:
utnyttelse av restråstoff og biote
Page 145 and 146:
på tampen fra Provence En norsk ko
Page 147 and 148:
Holst-Dyrnes vrs. Gregussen Sist bl
show all

Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?