Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring

2011 var et relativt godt år for kystflåten under 11 meter. Resultatgraden var 3,7 prosent, mot minus 0,1 prosent om vi ser perioden 2009 til 2011
under ett. Vi understreker «relativt». 3,7 prosent er ikke så mye å skryte av.
i de fem fartøygruppene vi har tall for i
tabellene 1 til 3. Når Fiskeridirektoratet
presenterte lønnsomhetsundersøkelsen
for 2011 under overskriften «Toppår for
fiskeflåten» var det helt andre flåtegrupper
som trakk resultatet opp.
Bildet blir ikke spesielt bedre om vi
ser på driftsresultatene, altså resultat før
finanskostnader og skatt. Driftsmarginen
for hele fiskeflåten var 17,6 prosent i perioden
2009 til 2011, mens den bare var
6,1 prosent for konvensjonelle fartøyer i
torskesek toren.
Å dra i gang en diskusjon om hvem av
de konvensjonelle flåtegrup pene i tabell 1
som driver mest lønnsomt, er følgelig en
skin nmanøver. Det interessante spørsmålet
er ikke om fartøy under 11 meter
tjener mer eller mindre enn fartøy over
11 meter, men om hvordan man kan løfte
inntjeningen og resultatene til konvensjonelle
fartøyer opp til samme nivå som
andre fartøygrupper.
I den grad vi likevel skal begi oss inn i
en diskusjon om hvilke grupper som driver
mest lønnsomt i den konvensjonelle
kystflåten, er det ingen tvil om at driftsmarginen
er lavest for fartøy under 11
meter og klart høyest for fartøy mellom 21
og 28 meter. Tar vi også hensyn til finans-
To karer som jobber intenst mot at det skal
innføres strukturord ninger i den minste
kystflåten. Paul O. Jensen (til høyre) var
styreleder i Norges Kystfiskarlag fra 2004
til 2011, da Arne Pedersen overtok. (Foto:
Therese Tande)
kostnadene, hvilket vi selvsagt bør gjøre,
blir bildet mer uklart. Men uansett er resultatgraden
svært dårlig for fartøy under
11 meter, hvilket man selvsagt ikke kan
leve med i lengden. Å hente fisk fra andre
lengdegrupper i kys tflåten er ikke noe
godt alternativ, da heller ikke disse har
nok fangstgrunnlag til å drive lønnsomt.
Hovedkonklusjonen synes rimelig grei; i
den konvensjonelle flåten som henter det
alt vesentlige av sitt fangstgrunnlag fra
torsk og torskeartet fisk, er det fortsatt for
mange om beinet. Om denne flåtegrup-
pen skal oppnå forsvarlig lønnsomhet må
det bli mer fisk til hver båt.
Verdiskaping og
resultatgrad
De lønnsomhetsbetraktningene vi har
gjort til nå, baserer seg på fartøyenes
regnskaper. I Norges Kystfiskarlag har
man imidlertid en noe videre innfallsvinkel
enn bedriftsøkonomisk lønnsomhet.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013
51