Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring

78 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013
— Vi har vært nødt til å utnytte
tillatelsene vi allerede har for
å være i posisjon til å øke. Når
det så blir 10 grønne konsesjoner
øremerket Finnmark,
skal selvfølgelig vi som en
av fire hovedaktører her ha
2,5 av disse, sier han med et
glimt i øyet. Så legger han til:
— Det er tydelig at Finnmark
skal foretrekkes i en fremtidig
vekst, og vi ønsker å være
med på dette.
Joachim Sundheim i Grieg
seafood er spent på retningslinjene
i den nye utlysningen.
Et innblikk i arbeidshverdagen
hos Mainstream i Husfjord. Når
laksen er stor, fraktes den inn
til ventemerder ved slakteriet i
Rypefjord. På bildet Svein Hugo
Hansen (foran) og Bjørn Vidar
Nilsen. (Foto: Eybjørn Paulsen)
Han er opptatt av balansert
vekst.
— dette må ses i sammenheng
med lokalitetene. Det er
viktig at de tåler oppdrett — og
vekst. I en biologisk næring
som lakseop pdrett er det riktig
å øke litt etter litt og ikke forgape
seg. Når det er sagt, kan
vi være interessert i å søke,
sier Sundheim. I øst — hos
Villa Arctic — er man igjen klar
for vekst. Grønn vekst.
— Vi har profilert oss på
bærekraftig produksjon, og
driver etter standarden til
amerikanske Whole Foods
Market. Signalene fra Fiskeri-
og kystdepartementet
kan tyde på at de vil legge
lignende prinsipper til grunn
for den grønne utlysningen.
Grønne laksekonsesjoner er
ikke en innrømmelse av at
norsk akvakultur er ugrønn,
men en stimulans til å strekke
seg lenger. Det kan også bety
at et selskap som Villa får litt
igjen for den ekstra in nsatsen
man har satt inn gjennom
årene, sier Kvenseth. Han ble
Kvalitetssjef Eirin Hansen ved Kirkenes Processing sjekker rødfargen
på Arctic Villa­filetene ved å kombinere bruk av medar beiderskjønn og
fargefane — og mer maskinell måling. (Foto: HMS)