Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring

More documents

Recommendations

Info

32 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013 ket og takket til en næring som skaper store verdier og mange arbeidsplasser. Den består av ærlige og hardt arbeidende folk som fortjener stor honnør for den fantastiske jobben de gjør. Så er det noen brodne kar. De er det ikke plass til. «Norsk Fiskerinæring»: — Essensen er altså at denne kritikken skyter over mål? Lisbeth Berg-Hansen: — Ja, det mener jeg absolutt. Liv Holmefjord: — Fiskeridirektoratets mål er å bidra til lønnsomhet og verdiskaping i sjømatnæringen ved å utøve sitt forvaltningsansvar. Jeg er enig med fiskeriministeren. Det har vært en veldig positiv utvikling de siste 15-20 årene, både i den tradisjonelle delen av næringen og ikke minst i oppdrett. Det tyder ikke på at forvaltningsapparatet har vært lite opptatt av vekst og næringsutvikling. Utsiktene fremover er også veldig lyse. Her er det imidlertid viktig å understreke at vi har forskjellige roller, og at disse utvikler seg over tid. Det er riktig at Fiskeridirektoratet bruker mer ressurser på kontroll og tilsyn enn før. Det har vokst frem en omfattende havbrukssektor som krever mye av myndighetene, og ny teknologi og nye driftsformer stiller forvaltningen overfor andre krav enn før. Grundig kon troll og troverdig tilsyn er nødvendig for å gi næringen legiti mitet, og er en viktig forutsetning for videre vekst. Lov- og regelverket skal også være med på å sikre like konkurransevilkår, hvilket er viktig for næringen. Det at forvaltningen får økte ressurser til tilsyn og kontroll betyr altså ikke at omfanget av juks og fanteri har økt, og slett ikke at Fiskeridirektoratet er «gjennomsyret av holdninger om at nærin gens utøvere har et alt for lemfeldig forhold til lover og re gler». Det har vi ikke. «Norsk Fiskerinæring»: — så også du avviser denne kritikken? Liv Holmefjord: — Jeg kjenner meg i alle fall ikke igjen, og mener den er lite nyansert.
Kritikk en dårlig strategi Organisasjonsledere har som oppgave å fokusere på forhold medlem mene er misfornøyde med. Slik sett kan muligens innleggene i «Norsk Fiskerinæring», som preges av sterke ord og harde påstander, gi et generelt for negativt inntrykk av hva næringen mener om fiskeripolitikken og fiskeriforvaltningen. Vi spurte om Lisbeth og Liv satt med det inntrykket. Liv Holmefjord: — Det vil variere etter ståsted. Men det er et tankekors at næringen ofte bruker fiskeriforvaltningen i Norge som et forbilde og positivt salgsargument for norsk sjømat i utlandet. Mange hevder endog at vi har den beste fiskeriforvalt ningen i verden. Da blir det litt merkelig at den samtidig skal være så dårlig. Organisasjonene bør være opptatt av næringens omdømme. Å kritisere forvaltningen sønder og sammen er neppe De senere årene har fiskeflåten totalt sett, og særlig deler av havfiskeflåten, tjent veldig gode penger. Det tyder ikke på at næringen blir holdt nede, mener Lisbeth BergHansen. Her et motiv fra 45metringen «Trinto» av Svolvær, som i år kan fiske ca. 1.500 tonn nvgsild og nesten 800 tonn torsk. den beste strategien dersom man ønsker rekruttering, et godt omdømme i opinionen og åpning for videre vekst. Lisbeth Berg-Hansen: — Skal man bli hørt i media må man ta hardt i og helst gå i strupen på regjeringen. når det er sagt må også organisasjonene ta tak i utfordringene for å finne gode løsning er. Det gjelder blant annet næringens omdømme, som kan ha avgjørende betydning for rekrutteringen. Disse to forholdene henger tett sammen. her har alle et stort ansvar. Hver gang man svartmaler gjør noen ungdommer et annet yrkesvalg. «Norsk Fiskerinæring»: — Kritikerne hevder at Olje- og energide partementet og Landbruks- og matdepartementet er mye mer aktive og «på hugget» for næringsutvikling i sine sektorer enn Fiskeri- og kystdepartementet er overfor fiskeri- og havbruksnæringen. Hva mener dere? Liv Holmefjord: — det kommer mye an på hva man legger i begrepet næringsutvikling. Dessuten snakker vi om svært ulike næringer. Petroleumsindustrien forholder seg til en ikke fornybar Næringsutvikling kan være så mangt. Derfor er det vanskelig både for en fiskeriminister og en fiskeridirektør å forholde seg til påstander om at de ikke er opptatt av vekst og utvikling. Enkelte deler av næringen er heller ikke trig get for så voldsom vekst. Det gjelder blant annet produksjon av tørrfisk. ressurs. Landbruket er sterkt avhengig av offentlig støtte. Jeg tror derfor sjømatnæringen gjør lurt i å ha fokus på egne mu ligheter og den unike posisjonen næringen har, fremfor å bruke tiden på andre bransjer. Lisbeth Berg-Hansen: — Jeg kjenner meg ikke igjen i kritikken. Kanskje kommer det av at jeg sitter mye tettere på prosessene, og ser hvordan de blir til. Kritikerne nevner olje- og gassnæringen. Den representerer en enorm verdiskaping, og snakker med en stem me. Aktørene har samme språk, og snakker med flere enn bare olje- og energiministeren. De har tilgang til flere miljøer. Og så er det altså ikke — heldigvis eller dessverre alt ettersom man ser det — fiskeri- og kystministeren alene som bestemmer i Norge. Alt er nødvendigvis ikke greit bare fordi man har snakket med meg. Miljøvernministeren har ofte sitt å si, finansministeren skal alltid ha et ord med i laget og kommunalministeren er opptatt av distriktspolitikk. Listen er lang og krever en gjennomtenktkommunikasjonsstrategi om man skal vinne frem med sine synspunkter. "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013 33
Page 1 and 2: Tragisk lønnsomhet i konvensjonell
Page 3 and 4: "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013
Page 5 and 6: Haster det? Flyfrakt benytter verde
Page 7 and 8: ”MÅNEDENS GULLFISK” Vi gir gul
Page 9 and 10: • leder • Valgåret 2013 2013 E
Page 11 and 12: Mye rot om priser Det har vært en
Page 13 and 14: menes priser som tar sikte på å g
Page 15 and 16: FANGST / OPPDRETT The Innovator in
Page 17 and 18: Irene Lange Nordahl og Knut Arne H
Page 19 and 20: "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013
Page 21 and 22: Øystein Sandøy Å selge fisk i re
Page 23 and 24: sund til Måløy, en tur som tar os
Page 25 and 26: MENS PRISEN PÅ TORSK stuper som f
Page 27 and 28: Vidar Engen er markeds- og innkjøp
Page 29 and 30: Knallhard kritikk — kontante svar
Page 31: I det daglige fungerer samarbeidet
Page 35 and 36: er ikke spesielt løsningsorientert
Page 37 and 38: Økt innsats mot ulovlig fiske og u
Page 39 and 40: mest over. Jeg kjenner meg overhode
Page 41 and 42: Mange oppfatter det som om antall f
Page 43 and 44: tett sammen med antall næringsutø
Page 45 and 46: det ikke spesielt hyggelig å bli k
Page 47 and 48: Tabell 1: Nøkkeltall for konvensjo
Page 49 and 50: følgende skal vi kommentere endel
Page 51 and 52: 2011 var et relativt godt år for k
Page 53 and 54: vi har tall for. Som vi ser av tabe
Page 55 and 56: Den som påstår at strukturering i
Page 57 and 58: Islandske Marel hf leverer produksj
Page 59 and 60: å spesifisere at det var norsk kli
Page 61 and 62: Det markerte starten på det norske
Page 63 and 64: São Paulo. Bacalhau in-themaking e
Page 65 and 66: fremst snakk om gjensidig nytte. No
Page 67 and 68: Bør direktoratet omorganiseres? Fi
Page 69 and 70: Rederiet som eier «Hardhaus» fikk
Page 71 and 72: til langs den samme stranden. Det e
Page 73 and 74: NRS samlet all laks i Altafjorden,
Page 75 and 76: Et lite glimt inn i røkterhverdage
Page 77 and 78: Hos Norway Royal Salmon er man forv
Page 79 and 80: opprinnelig trukket inn i Villagrup
Page 81 and 82: slakteriet ligger fra Kirkenes. dri
Page 83 and 84:
Begrepet «Lys i husan» får en ny
Page 85 and 86:
Tøffere kystvakt av Dag Erlandsen
Page 87 and 88:
Flere kystvaktskip i Barentshavet b
Page 89 and 90:
tvil, kan vi være en hel dag ombor
Page 91 and 92:
Planlegger nye fartøy Kystvaktskip
Page 93 and 94:
Om tonn og kroner Den tiden er for
Page 95 and 96:
et voldsomt løft. Ifølge talsmenn
Page 97 and 98:
torsk», var langt mer økonomisk i
Page 99 and 100:
millioner innbyggere. Norske myndig
Page 101 and 102:
ikke nå fått napp. Planen om oppd
Page 103 and 104:
SOM ALLTID ETTER et årsskifte har
Page 105 and 106:
sene og finanskrise i Europa, var m
Page 107 and 108:
viktigste markedene sto for 60,1 pr
Page 109 and 110:
Fisk på nynorsk Hans Morten Sundne
Page 111 and 112:
og kjem farleg tett på mordet i sa
Page 113 and 114:
Finnmark Alta Sjøfarm AS Kvenvikve
Page 115 and 116:
Rolf Domstein (bildet) er tilsatt s
Page 117 and 118:
Erik Hempel Noen tanker om fremtide
Page 119 and 120:
selv. Selv om vi hittil ikke har v
Page 121 and 122:
av Kåre Høyland Marvin, som har 3
Page 123 and 124:
Fisk og Forskning Leppefiskene gjø
Page 125 and 126:
Bionærprogrammet tar seg av fors
Page 127 and 128:
— Her vil jeg avgjort mene kunnsk
Page 129 and 130:
på at det forskes mye, men uten fo
Page 131 and 132:
Jan Henrik Sandberg var leder for f
Page 133 and 134:
mer private midler inn i felleskass
Page 135 and 136:
at det må brukes mer «friske» pe
Page 137 and 138:
teknologifagene. Så vil vi fortset
Page 139 and 140:
Stor usikkerhet i bestandsforvaltni
Page 141 and 142:
Spørsmål 3: Hvilke viktige fremsk
Page 143 and 144:
utnyttelse av restråstoff og biote
Page 145 and 146:
på tampen fra Provence En norsk ko
Page 147 and 148:
Holst-Dyrnes vrs. Gregussen Sist bl
show all

Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?