Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring

More documents

Recommendations

Info

I Norges Fiskarlag har man naturlig nok fokus på den FoU-en som retter seg mot flåteleddet. Fiskarlaget vil blant annet arbeide for bedre rammevilkår for den fiskeriteknologiske forskningen. (Foto: Rune Kvamme) Norges største produsent av “Norsk” kvalitetsnotlin! • Notlinproduksjon • Montering av nøter • Reparasjon av nøter • Lagring av nøter 132 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013 • Flær, tauverk, wire etc. • 24 timers service bøteri www.fiskenett.no 0 0 Gps posisjon : N 60 38, 403 E 05 00, 406 Spørsmål 5: Hva vil dere fokusere på i 2013? — For egen del vil jeg fortsette å arbeide med FoU i Norges Fiskarlag. I det kommende året er det nødvendig å revitalisere og fornye «Referansegruppa for FoU i fiskeflåten». Vi kommer også til å jobbe aktivt inn mot FHF, Norges forskningsråd og Fiskeri- og kystdepartementet med innspill til viktige forskningstema. Ikke minst kommer vi til å fortsette arbeidet for bedre rammevil kår for fiskeriteknologisk forskning. Det er mange år siden vi hadde et eget dedikert forskningsprogram for fiskeriene, og Fiskarlaget vil nok være svært positivt innstilt til forslaget om en ny og større satsing på fiskeri- og havbruksteknologi, blant annet gjennom Norges forskningsråd. Spørsmål 6: Hva mener du om finansieringen av sjømat-FoU i Norge? Bør MANGER BERGEN AS Fiskenett , 5936 Manger Telefon : 56 34 98 60 Fax : 56 34 98 70 Døgnvakt : 952 17 660
mer private midler inn i felleskassen? Kan de tas av penger til markedsarbeid eller bør den samlede avgiften økes? — Pr. i dag er vi relativt langt fremme innen havforskning, sjømatforskning og utvikling av utstyr til fiskeri- og havbruks næringen. Noe annet skulle også bare mangle. Som nasjon bruker vi likevel mindre ressurser på forskning og utvikling enn de fleste sammenlignbare land. Sannsynligvis vil det være en god langsiktig investering for Norge å satse mer på forskning og utvikling der vi har våre største fortrinn, ikke minst innen fiskeri og sjømat. Jeg mener derfor at det bør settes av betydelig større ressurser til marin FoU i årene som kommer. Samtidig er det nødvendig med en enda klarere prioritering i forhold til hva som er næringens behov. Den offisielle statistikken indikerer at andelen privat finansiert FoU i fiskerinæringen er relativt lav. Det er naturlige årsaker til dette. Som kjent er forskning på bestander og hav miljø svært kostbart. Samtidig er finansieringen av denne for skningen et offentlig ansvar. Næringen selv har derimot et bety delig ansvar for å finansiere forskning knyttet til bl.a. fisker iteknologi og HMS. Sannsynligvis brukes det også langt mer pri vate ressurser til marin FoU enn det forvaltning og virkemiddelapparat er klar over. Blant annet skjer det mye godt FoUarbeid i samspillet mellom fisker/reder, verft, forskningsinstitusjoner og utstyrsleverandører. Etter min oppfatning bør virkemiddelap paratet legge enda bedre til rette for slikt samarbeid. I dagens markedssituasjon for hvitfisk bør det være helt uaktuelt å omfordele ressurser fra markedsarbeid til FoU. Det kan derimot være aktuelt å øke FoU-avgiften på sikt. Det var som kjent fis keri- og havbruksnæringen som selv tok initiativet til opprettel sen av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Betin gelsen var at næringen skulle ha full styringsrett over bruken av midlene. I tillegg var det en forutsetning at FHFmidlene skulle komme i tillegg til, ikke i stedet for, offentlig finansiering. Noe annet ville undergrave ordningens legitimitet. En eventuell økning av FoUavgiften må derfor forankres i næringens organisas joner. Det foregår nok mer privatfinansiert FoU enn det forvaltningen er klar over, tror Jan Henrik Sandberg. Ikke minst i samspillet mellom fisker, verft og redskapsindustri. Her daglig leder Vidar Ulvestad i Vaagland Båtbyggeri AS under NorFishing 2012. (Foto: Therese Tande) Fisk og Forskning Jens Christian Holm er direktør for kyst og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet, og en av dem som sannsynligvis har best oversikt over hva som skjer av havbruksrelatert FoU i Norge. (Foto: Thv jr.) Jens Christian Holm Jens Christian Holm er direktør for kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet. Han er fiskeribiolog med doktorgrad fra Universitetet i Bergen og har i mange år vært forsker ved Havforskningsinstituttet — i nesten like mange år kombinert med en bistilling som professor II ved Institutt for fiskeri og marin biologi, Universitetet i Bergen. Spørsmål 1: Hva ser du som den viktigste innovasjonen eller det viktigste forskningsresultatet i 2012? — Innenfor mitt arbeidsfelt må det være artikkelen til Kevin Glover fra Havforskningsinstituttet, som sammen med fem kolleger har undersøkt hvordan 21 ulike laksebestander i Norge har blitt påvirket av rømming fra oppdrett i en mannsalder. De finner at genetisk påvirkning har forekommet i færre populasjoner og i lavere grad enn vi i utgangspunktet kunne ha fryktet. Videre peker forskerne på betydningen av å ha et høyt antall villfisk i de ulike lakseelvene for å motstå påvirkningstrykket fra rømte individer. Det gir viktig kunnskap både til oss og miljøforvalt ningen. Jeg har også lyst til å nevne "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013 133
Page 1 and 2:
Tragisk lønnsomhet i konvensjonell
Page 3 and 4:
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013
Page 5 and 6:
Haster det? Flyfrakt benytter verde
Page 7 and 8:
”MÅNEDENS GULLFISK” Vi gir gul
Page 9 and 10:
• leder • Valgåret 2013 2013 E
Page 11 and 12:
Mye rot om priser Det har vært en
Page 13 and 14:
menes priser som tar sikte på å g
Page 15 and 16:
FANGST / OPPDRETT The Innovator in
Page 17 and 18:
Irene Lange Nordahl og Knut Arne H
Page 19 and 20:
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013
Page 21 and 22:
Øystein Sandøy Å selge fisk i re
Page 23 and 24:
sund til Måløy, en tur som tar os
Page 25 and 26:
MENS PRISEN PÅ TORSK stuper som f
Page 27 and 28:
Vidar Engen er markeds- og innkjøp
Page 29 and 30:
Knallhard kritikk — kontante svar
Page 31 and 32:
I det daglige fungerer samarbeidet
Page 33 and 34:
Kritikk en dårlig strategi Organis
Page 35 and 36:
er ikke spesielt løsningsorientert
Page 37 and 38:
Økt innsats mot ulovlig fiske og u
Page 39 and 40:
mest over. Jeg kjenner meg overhode
Page 41 and 42:
Mange oppfatter det som om antall f
Page 43 and 44:
tett sammen med antall næringsutø
Page 45 and 46:
det ikke spesielt hyggelig å bli k
Page 47 and 48:
Tabell 1: Nøkkeltall for konvensjo
Page 49 and 50:
følgende skal vi kommentere endel
Page 51 and 52:
2011 var et relativt godt år for k
Page 53 and 54:
vi har tall for. Som vi ser av tabe
Page 55 and 56:
Den som påstår at strukturering i
Page 57 and 58:
Islandske Marel hf leverer produksj
Page 59 and 60:
å spesifisere at det var norsk kli
Page 61 and 62:
Det markerte starten på det norske
Page 63 and 64:
São Paulo. Bacalhau in-themaking e
Page 65 and 66:
fremst snakk om gjensidig nytte. No
Page 67 and 68:
Bør direktoratet omorganiseres? Fi
Page 69 and 70:
Rederiet som eier «Hardhaus» fikk
Page 71 and 72:
til langs den samme stranden. Det e
Page 73 and 74:
NRS samlet all laks i Altafjorden,
Page 75 and 76:
Et lite glimt inn i røkterhverdage
Page 77 and 78:
Hos Norway Royal Salmon er man forv
Page 79 and 80:
opprinnelig trukket inn i Villagrup
Page 81 and 82: slakteriet ligger fra Kirkenes. dri
Page 83 and 84: Begrepet «Lys i husan» får en ny
Page 85 and 86: Tøffere kystvakt av Dag Erlandsen
Page 87 and 88: Flere kystvaktskip i Barentshavet b
Page 89 and 90: tvil, kan vi være en hel dag ombor
Page 91 and 92: Planlegger nye fartøy Kystvaktskip
Page 93 and 94: Om tonn og kroner Den tiden er for
Page 95 and 96: et voldsomt løft. Ifølge talsmenn
Page 97 and 98: torsk», var langt mer økonomisk i
Page 99 and 100: millioner innbyggere. Norske myndig
Page 101 and 102: ikke nå fått napp. Planen om oppd
Page 103 and 104: SOM ALLTID ETTER et årsskifte har
Page 105 and 106: sene og finanskrise i Europa, var m
Page 107 and 108: viktigste markedene sto for 60,1 pr
Page 109 and 110: Fisk på nynorsk Hans Morten Sundne
Page 111 and 112: og kjem farleg tett på mordet i sa
Page 113 and 114: Finnmark Alta Sjøfarm AS Kvenvikve
Page 115 and 116: Rolf Domstein (bildet) er tilsatt s
Page 117 and 118: Erik Hempel Noen tanker om fremtide
Page 119 and 120: selv. Selv om vi hittil ikke har v
Page 121 and 122: av Kåre Høyland Marvin, som har 3
Page 123 and 124: Fisk og Forskning Leppefiskene gjø
Page 125 and 126: Bionærprogrammet tar seg av fors
Page 127 and 128: — Her vil jeg avgjort mene kunnsk
Page 129 and 130: på at det forskes mye, men uten fo
Page 131: Jan Henrik Sandberg var leder for f
Page 135 and 136: at det må brukes mer «friske» pe
Page 137 and 138: teknologifagene. Så vil vi fortset
Page 139 and 140: Stor usikkerhet i bestandsforvaltni
Page 141 and 142: Spørsmål 3: Hvilke viktige fremsk
Page 143 and 144: utnyttelse av restråstoff og biote
Page 145 and 146: på tampen fra Provence En norsk ko
Page 147 and 148: Holst-Dyrnes vrs. Gregussen Sist bl
show all

Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?