INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL Daniel og ...

epresentert ved Menneskesønnen, til slutt vil arve det evige riket – som er lønnen for
deres troskap i ”en tid, tider og en halv tid” med trengsler. Slik blir temaet det samme
som i den første halvdelen av Daniel – de hellige blir prøvet, hedningene vil
tilsynelatende seire, Gud griper inn, gjenvinner sitt folk i dommen og opphøyer dem til
evig fryd.
Slik forteller alle kapitlene den samme historien med ettertrykk på prøvelsene,
vindikasjonen og belønningen. De resterende kapitlene utvider det som er beskrevet i
Daniel 7, og avslutningen på boken (kapitel 12) rekapitulerer temaene og beskriver
høydepunktet med løfter om herlighet for dem som i likhet med Daniel er trofaste mot
den ene sanne Gud (se versene 7, 19, 13 og 1-3).
Beviset støtter den tesen som sier at syvendedags-adventistene ikke har tatt feil
i å betrakte Dan.8,14 som et løfte om den siste dom – en dom som er avspeilet i
soningsdagen. Parallelle tekster som 7,9-13 og 11,30-12,13 bekrefter det faktum at
soningsdagen i 9,24 innebærer Guds domshandling. Den behandlingen av det onde,
nemlig å bringe det tilbake og nedover hodet på den personen som er kilden til det, er et
resultat av det stedfortredende og representative verk av Messias, og bekrefter
dommen som fullbyrder gjenopprettelsen som er forutsagt i 8,14.
Slik blir vår forståelse av 8,14 forut for sin tid til tross for at den også er merket
av noen grove feil.
(De som vil gå videre med temaet om dommen i Daniel og Åpenbaringen
behøver å studere den apokalyptiske litteraturs generelle natur. Teodisi og lojalitet mot
Guds lov er velkjente temaer selv i ikke-bibelsk apokalyptikk. Under denne
generasjonen har teologer erkjent at bildene fra domsscenen som er så kjent for de
kristne – har alle sin opprinnelse i apokalyptikken. For en generasjon som er under
dom, er studiet av Daniels bok og Åpenbaringen blitt mer aktuelt enn noensinne. Man
bør konsultere standardverkene til H.H.Rowley, S.B.Rowley, S.B.Frost, D.S.Russell,
R.H.Charles etc.)
DANIEL 8,14 – SLIK SKRIFTEN SELV TOLKER DEN
Et absolutt livsviktig spørsmål som i stor grad er blitt forbigått av oss, er hvorvidt Skriften
selv tolker Dan.8,14, og hvis den gjør det, hvordan?
Vi vil foreslå at leseren studerer den nyutkomne SDA-kommentaren over Daniel
som ble skrevet først på syttitallet. Se spesielt forordene til Dan.8 og 9 og avsnittene om
bokens tema, dens litterære struktur og forholdet mellom fortellingene og synene. Se
sidene 160-182. 198-220, 25-29 og 294-300. vi skal summere opp noen få poenger fra
disse sidene.
Dan.8,13-14 er det tematiske hjerte i boken. Det er høydepunktet i symbolikken
i Daniel, og alt som følger til enden er forklaringen på helligdomsspørsmålet, med
spesiell understrekning av dens ”renselse” eller ”vindikasjon.”
I 8,14 har vi det uttrykket i Bibelen som er brukt én gang: nitsdaq, niphal-formen
av tsadaq. Dette ordet omfatter temaet i hele boken – vindikasjon, å vinne tilbake – og
slik knyttes Dan.8,13-14 til synenes fortellende deler av boken (som også har
vindikasjon som sitt tema) der allerede helligdommen er den fremtredende. Se
Dan.1,1-2 og der loven settes på prøve i kapitlene tre og seks. Vindikasjonen av Gud,
hans folk og hans sannhet, er byrden i hvert kapitel i denne gammeltestamentlige
apokalypsen, men denne vindikasjonen finnes samlet i 8,14. Symbolikken er helt på sin