INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL Daniel og ...

More documents

Recommendations

Info

tas for å avverge det onde. På samme måte er en velsignelse en oppmuntring, slik at man skal holde ved på den riktige kurs. Dette syn på profetienes betingede natur ble ikke tatt i betraktning for å møte problemet med Mark.13,30. Det er lenge blitt fastholdt og anvendt på mange steder i Skriften. Noen moderne tolkere har sett dets relevans for det nærværende tema. Det er mulig at C.F.D.Moule hadde dette i tanke da han kommenterte Mark.13,30 slik: ”…han kan ha hatt absolutt rett hvis han hadde sagt det som versene 30-31 sier, for det er i en forstand der de store profetene ser så klart og forventer så ivrig…hva som kunne skje hvis bare menneskene tok i mot…” (The Gospel According to Mark (Cambridge, 1965), 103). Se spesielt diskusjonen i Gatons No Stone on Another, 425 f, og J.Hempels Die Mehrdeutigkeit der Geschichte als Problem der prophetischen Theologie (Göttingen, 1936),41. R.A.Knox sier det på samme måten: Ved en mer fri tolkning av språket som er brukt kan du bare holde fast ved at vår Herre kun talte om Jerusalems ødeleggelse og stilltiende holdt tilbake opplysning om sitt annet komme. Ved å anta at evangelistene her som ellers har tatt med et eller to utsagn som egentlig tilhørte en annen sammenheng, kan du redde forutsigelsens nøyaktighet, men på samme tid berøver du den for all visshet. Er det mulig å bevare enheten i teksten, og på samme tid tolke den på naturlig måte? Bare ut fra dette at det var en betinget profeti (jfr. Jona 3,4 og 10) og betingelsene for den, nemlig at jødenes omvendelse gjenstår og fremdeles er uoppfylt (Jfr. Rom.11,22 og notater om 2.Tess.2,6). På denne måten kan vi se et bilde av et sammenhengende hele, og på samme tid forstå hvorfor oppfyllelsen bare har vært delvis. 29 G.B.Caird har noe å si i samme lei: Jesus viste klart at den ytterste dag var det bare Gud som kjente, ikke fordi Gud hadde låst den fast og voktet den som en skjult hemmelighet, men fordi dagen måtte komme som en fullstendig oppfyllelse av Guds planer…” 30 Jødene var i stand til å håndtere disse paradoksene som har forvirret hedningene i gammel og moderne tid. Der vi burde komme med forsiktige uttalelser, vil den semittiske tenkemåten sette sammen to ekstreme utsagn og tillate at det ene tolker det andre. Profetene erklærte gjentatte ganger Guds ugjenkallelige dom over menneskenes synder, og nesten alltid kom kallet om omvendelse før det var for sent.” 31 Caird siterer også fra J.Paterson: ”Mange ting ble tydelig forutsagt at de ikke behøvde å skje.” 32 I denne forbindelsen er ordene til A.L.Moore også verd å tenke over. Han sier: ”Det er bare nåden som holder tilbake det som rettelig tilhører komplekset av eskatologiske begivenheter som endte med himmelfarten og opphøyelsen.” 33
En ualminnelig åpenhjertig kommentator var Herman Olshausen. Det så ut til å være en vane for ham å innrømme vanskeligheter, og å bekjenne sin utilstrekkelighet med sine forklaringer. Angående Mark.13,30 skrev han: ”…vi nøler ikke med å anta… den enkle fortolkning – og den eneste som er konsekvent med hensyn til teksten – at Jesus ville forkynne sitt komme som skulle skje samtidig med ødeleggelsen av Jerusalem og opphøret av det jødiske system.” 34 Hans redaktør var ikke enig med ham, og passet på å skrive det i en fotnote. Men den samme Olshausen gjorde anstrengelser for å få inn sine kommentarer til Matt.24 ved et innledningsnotat om profetienes betingede natur. Hans avmålte uttalelser vitner om en gjennomtenkt filosofi bak hans egne kommentarer – en filosofi som han følte var hentet ut fra Skriften selv. Se tillegget, ”Studier i Daniels bok (R.Cottrell).” Det er sikkert at Kristus og hans samtidige var meget bevisst på det at løftene var gitt på betingelser som var nedskrevet av Moses og profetene. Hadde ikke Jahveh lovt å bringe de fangne israelittene direkte fra Egypt til Kanaan – en avstand som ikke var mer enn en reise på to uker? Og hadde ikke den samme generasjonen vandret utenfor Kanaan i førti år og ikke vært i stand til å gå inn? Se 4.Mos.14,34. Vi går med på at utleggelsen av Mark.13,30 først er komplett når vi åpner for den muligheten at Kristus, som en hebreer av hebreere kan ha brukt den absolutte måten å si det på, med en mindre enn absolutt betydning, i harmoni med de Skriftene han stolte på. Han trodde at hvis urkirken viste seg trofast til misjonsbefalingen, og hvis den refsede jødiske nasjonen omvendte seg, ville enden komme i den samme tidsalderen. Det er denne sammenhengen mellom forkynnelsen av evangeliet til verden og tidenes ende som utgjør elementet av betingelse. En slik proklamasjon ville være avhengig av kirkens helhjertede innsats. Et uvisst menneskelig element er involvert i profetien. En del av våre problemer er at halvparten av kirken ikke vet hva den andre halvparten sier. Vår egen SDA Bible Commentary er enig i dette som vi allerede har vist, og fremsetter det i flere punkter. Sabbatsleksen om Daniel fra 1967 sier det samme. Noe senere (april 1979) har dr. Don Neufeld skrevet noe lignende i Review. Richard Koffen peker på at selv blant våre pionerer var det noen som erkjente dette prinsippet: Andre adventist-forfattere har understreket profetienes avhengighet av betingelser. J.N.Andrews siterer i The Sanctuary and the Twenty-three Hundred Days, andre utgave, sidene 5 og 9 Bliss’ Commentary on the Apocalypse sidene 7-8, som fremholder prinsippet om betingelsesavhengig profeti. J.H.Waggoner viser til det samme i Refutation of the Doctrine of the Age to Come, andre utgaven, side 92. E.A.Sutherland foreslår i Living Fountains or Broken Cisterns, side 81, at hadde Israel vært trofast, ville jordens historie ha blitt forkortet med minst 2000 år. Martin Buber kaller denne avhengigheten av betingelser ”det profetiske theologem (teologisk prinsipp, læresetning)” i hebraisk profeti, selv om Buber nekter å anvende dette prinsippet på den apokalyptiske litteraturen (Pointing the Way, sidene 197-198).
Page 1 and 2: INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL
Page 3 and 4: påfunn av dette slag) noe som er g
Page 5 and 6: noen områder i studiet av Daniel.
Page 7 and 8: 26, 763-764, Patriarchs and Prophet
Page 9 and 10: 2. At disse 2300 ”dager” er det
Page 11 and 12: alle apokalyptiske beregninger, er
Page 13 and 14: Esek.4,6 ligger årene i fortiden,
Page 15 and 16: Menneskesønnens komme til en verde
Page 17: Det nye testamente gir oss atskilli
Page 21 and 22: Selv om det går tid mellom Kristi
Page 23 and 24: menneskelige måte å oppfatte ting
Page 25 and 26: er helt uavhengig av de historiske
Page 27 and 28: etterfulgt av Gudsrikets opprettels
Page 29 and 30: endepunktet for de sytti ukene i en
Page 31 and 32: Jeremia om tidsperioden som skulle
Page 33 and 34: Jeg har imidlertid slått fast ifø
Page 35 and 36: Leo 1 (Den store, død 461) var den
Page 37 and 38: ordene er klare. Ved denne anlednin
Page 39 and 40: ”dager” i originalteksten. 2.Mo
Page 41 and 42: sammenlign dem med utrykket i Dan.9
Page 43 and 44: Dan.9,24 E.J. Young 1) vers 24. for
Page 45 and 46: kunne vi oversette det slik: Heptad
Page 47 and 48: det niende kapitel hos Daniel på i
Page 49 and 50: LACEY: Helt sikkert. C.M.SORENSON:
Page 51 and 52: er dem om å forlate sin trosbekjen
Page 53 and 54: evis nok til å bestemme datoen 11.
Page 55 and 56: of Daniel and St.John, p. 77).Vider
Page 57 and 58: var basert på apokalypsens natur o
Page 59 and 60: vindikert. I det tredje kapitlet, b
Page 61 and 62: gitt dem blod å drikke. Det har de
Page 63 and 64: etydingen av kipper er ikke tilgive
Page 65 and 66: Antikrist, men også representanten
Page 67 and 68: grunnlag er skikkelig lagt, vil de
Page 69 and 70:
Den litterære konteksten i paralle
Page 71 and 72:
Så langt vårt enkle svar, selv om
Page 73 and 74:
vantro, og ikke de troende, er orka
Page 75 and 76:
som den første fase av de totale d
Page 77 and 78:
lir stenket” i stedet for ”at b
Page 79 and 80:
men Rom gjør det ikke. Antiokus dr
Page 81 and 82:
styggedom satt opp på alteret. Hed
Page 83 and 84:
ANTIOKUS EPIFANES OG DANIEL 11 Ved
Page 85 and 86:
kommer. Vers 28. Han skal vende til
Page 87 and 88:
a) Han fant jødene som et frafalle
Page 89 and 90:
Guds tempel og vise seg selv som Gu
Page 91 and 92:
etydning igjen og igjen. Vi har tra
Page 93 and 94:
ham desto sterkere ved denne trefol
Page 95 and 96:
seremonien på soningsdagen, som tr
Page 97 and 98:
ham det daglige offer, og stedet hv
Page 99 and 100:
Naturligvis ville vi forvente et sv
Page 101 and 102:
gjenopprettet. I sin siste tale og
Page 103 and 104:
plass fordi helligdommen gjennom he
Page 105 and 106:
Åpenbaringen Åp.6,10 Åp.10,7 Åp
Page 107 and 108:
Hvorfor reiste Gud opp sin menighet
Page 109 and 110:
”fryktelige” dommer? Det nye te
Page 111 and 112:
under den endelige krisen. 4. Gospe
Page 113 and 114:
ventet på Kristi gjenkomst. 21. Vi
Page 115 and 116:
55. "Year," SDA Bible Dictionary, 1
Page 117 and 118:
helligdommen og tilbedelsen i den n
Page 119:
84. N.H.Young, "The Impact of the J
show all

INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL Daniel og ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?