INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL Daniel og ...

noen områder i studiet av Daniel. La oss illustrere det.
Hovedangrepet på adventistenes tolkning av Dan.8 har vært kritikken mot
beskrivelsen av det lille horn, at det kun skal anvendes på Antiokus Epifanes og at
Dan.8 ikke dreier seg om noe som går utenom perspektivet fra det andre århundret f.Kr.
Men i de senere år har man blitt mer villig til å erkjenne at alle visjonene i Daniel har sitt
klimaks i Guds rike. Det er tvilsomt om det finnes noen kjent teolog som ikke ville være
enig i at Kristi omtale av ”himlenes rike” stammer fra hans intime kjennskap til profetiene
i Daniel og høydepunktene til de rikene de omtaler. H.H.Rowley erklærer i sin artikkel
om Daniel i Dictionary of the Bible, utgitt av ham selv og F.C.Grant: ”Visjonene og deres
fortolkninger kulminerer alle i den endelige opprettelsen av Guds Rike” (side 200).
Franskmannen Lagrange sier det samme i sin bok, Le Judaisme avant Jesus – Christ
(sidene 62-69). Den tyske teologen Gerhard von Rad forteller oss at i Daniel er det ”en
mye mer presis beskrivelse av Guds Rike,” 5 enn noe som hittil er kjent. John Bright taler
på lignende måte i sitt verk The Kingdom of God. 6
Et ti år gammelt studium med tittelen: No Stone on Another av Lloyd Gaston,
hevder at det lille horn i Dan.8 er en refleks av beskrivelsen av Lucifer i Jes.14.
Gaston sier:
”Styggedommen” i Daniel ser mye verre ut enn den i 1.Makk.1,54,…Vi må
passe oss for å lese Daniel for mye i lyset av det som faktisk hendte i følge 1.
Makkabeerbok. Spesielt rensetiltakene som tilfredsstilte makkabeerne ville
visselig ikke ha tilfredsstilt Daniel… Det er bemerkelsesverdig at det i Daniel
ikke er nevnt noe om gjenreisning og gjeninnvielse av templet som det så
lenge har vært håpet på. I Dan.2 knuser en stor stein ”som ikke er gjort med
hender” det fjerde riket og blir til ”det rike som aldri skal ødelegges” (2,44). I
7,14 og 27 er det igjen et rike som blir gitt til det folk som er Den Høyestes
hellige når det fjerde riket blir ødelagt. Følgelig kan det meget godt være at vi
skulle tolke 9,24 slik: ”å salve et Aller Helligste” i overensstemmelse med slik
det er brukt i Dødehavsrullene for å vise til et trossamfunn. Den underlige
teksten i 8,14 ”Helligdommen skal få sin rett” vil da vise til ”de mange” som er
”ført til rettferdighet” av de vise (12,3). 7
På et annet sted legger Gaston til: ”Vi har allerede foreslått at Helligdommen i Dan.8,14
og 9,24 skulle tolkes billedlig som det hellige samfunn.” 8 Den nylig oversatte (1979)
kommentar til Daniel av André Lacocque inntar den samme posisjon. Vi siterer ham:
”I det tilfellet betegner uttrykket ”Det aller helligste” ikke bare det gjenreiste
templet, men også det trofaste presteskapet som hele det israelske
samfunnet samlet seg om.” J. de Menasce bryr seg ikke om ydmykhet på
dette punkt: 1.Krøn 23,13 dreier seg om ”innvielsen av Aron og hans
sønner.”
Vi tror at J. de Menasce har rett. Vi ser dette stadfestet i selve strukturen i
teksten og i den identifikasjonen som hele tiden fastslås av Daniel etter
kapitel 7 mellom templet og folket. Vi så det siste tilfellet av dette i versene
20-21. Det er igjen læren fra kapitel 7 som er bestemmende…Det kan ikke
være noen tvetydighet mellom de to sidene av en enkel realitet. Når templet i
Jerusalem blir renset – salvet ved den ultimate salvelse – vil folkets