INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL Daniel og ...

More documents

Recommendations

Info

”eskatologi” kom inn i litteraturen som en fremmed Askepott, har det vært tider i det 20. århundret da temaet ser ut til å ha regjert som en dronning. Noen tyske teologer har slått fast at ”apokalyptikken er mor til teologien i Det nye testamente,” og andre medgir at selv om Jesus ikke var mest opptatt av de siste mystiske ting, ”er oppfatningene fra den apokalyptiske tradisjon avgjørende for hva man mener at han gjorde og sa.” 4 En amerikansk teolog har gitt uttrykk for en holdning som finnes hos mange teologer etter andre verdenskrig, da han skrev: ”Å avgjøre vår Herres innstilling til temaet omkring mysteriene i apokalypsen er en av de virkelig påtrengende oppgaver som teologene for tiden står overfor.” 3 Andre erkjenner åpent at slike temaer som Menneskesønnen, Guds rike, dommen, oppstandelsen, Antikrist og Kristi andre komme – er fremtredende temaer hos Jesus, og som ikke bare hører inn under apokalyptikken, men også er hentet fra den boken som så lenge har vært latterliggjort av gammel- testamentlige teologer – nemlig Daniel. Karl Heim sier: I det minste i hovedtrekkene aksepterer Jesus det synet på verdens fremtid som er gitt hos Daniel. For han antar høytidelig hoveddelen i siste akt i det kosmiske drama som vi ser i Daniels bok….også ”Guds Rike,” som han kunngjør i sitt første kall til omvendelse, det evige Rike som i følge Daniel skulle følge etter de jordiske riker. For vekten av denne høytidelige erklæring av Jesus avhenger ikke av om hvorvidt forfatteren av Daniel levde omkring år 600 f.Kr. under Jojakim i det babyloniske fangenskap, eller om boken ble skrevet i den første halvpart av det andre århundret f.Kr. 4 Etter at atom- og hydrogenbombene ble oppfunnet, er studiet av etikk ikke lenger hovedinteressen bare hos visse sosiologer og filosofer, men er blitt erkjent som livsviktig for menneskenes overlevelse. Men har etikken noen støtte fra det overmenneskelige? Det er det uunngåelige spørsmål. Slik får apokalyptikken ny oppmerksomhet. Nye momenter er kommet drastisk inn i bildet etter århundreskiftet (1800/1900). De fleste renommerte lærde i Adventbevegelsens første tid så i millennianismen et foraktelig tema. Fremgangfilosofien kontrollerte de fleste diskusjoner om eskatologien. I det nittende århundret hadde post-millennianismen løpt fra sine fattige søstre – premillennianismen og amillennianismen. Men slik er det ikke lengre. Få eksegeter står i dag for de en gang så populære dogmer som post-millennianismen. Et tema som i dette århundret er blitt intenst debattert, er om hvorvidt talen på Oljeberget virkelig var holdt av Jesus. Spørsmålet er viktig, fordi det er vidt anerkjent at talen er en pesher (utleggelse) om de apokalyptiske avsnittene i Daniel. Teologer utenfor vår kirke som levde samtidig med slike menn som A.G.Daniells, W.E.Prescott, W.C.White, etc., fremstilte Jesus som en intellektuell fra Vesten i det nittende århundret, som umulig kunne ha trodd på slike drømmerier som verdens ende. Etter det grundige forskningsarbeidet til G.R.Beasley-Murray om all viktig litteratur om emnet (se Jesus and the Future), er oppfinnelser som teorien om ”den lille apokalypse,” laget for å forklare opprinnelsen til Mark.13, falt ut av smak. Den nylig reviderte Peake’s Commentary sier på side 814 at ”forsøket på å fjerne det eskatologiske elementet fra Jesu lære er uten grunnlag.” Slike erkjennelser fra lærde fra alle land kan mangedobles. Denne nye holdningen til Jesus, og anerkjennelsen av hans respekt for Daniels profetier om de siste ting, er etterfulgt av en lignende holdningsendring på i det minste
noen områder i studiet av Daniel. La oss illustrere det. Hovedangrepet på adventistenes tolkning av Dan.8 har vært kritikken mot beskrivelsen av det lille horn, at det kun skal anvendes på Antiokus Epifanes og at Dan.8 ikke dreier seg om noe som går utenom perspektivet fra det andre århundret f.Kr. Men i de senere år har man blitt mer villig til å erkjenne at alle visjonene i Daniel har sitt klimaks i Guds rike. Det er tvilsomt om det finnes noen kjent teolog som ikke ville være enig i at Kristi omtale av ”himlenes rike” stammer fra hans intime kjennskap til profetiene i Daniel og høydepunktene til de rikene de omtaler. H.H.Rowley erklærer i sin artikkel om Daniel i Dictionary of the Bible, utgitt av ham selv og F.C.Grant: ”Visjonene og deres fortolkninger kulminerer alle i den endelige opprettelsen av Guds Rike” (side 200). Franskmannen Lagrange sier det samme i sin bok, Le Judaisme avant Jesus – Christ (sidene 62-69). Den tyske teologen Gerhard von Rad forteller oss at i Daniel er det ”en mye mer presis beskrivelse av Guds Rike,” 5 enn noe som hittil er kjent. John Bright taler på lignende måte i sitt verk The Kingdom of God. 6 Et ti år gammelt studium med tittelen: No Stone on Another av Lloyd Gaston, hevder at det lille horn i Dan.8 er en refleks av beskrivelsen av Lucifer i Jes.14. Gaston sier: ”Styggedommen” i Daniel ser mye verre ut enn den i 1.Makk.1,54,…Vi må passe oss for å lese Daniel for mye i lyset av det som faktisk hendte i følge 1. Makkabeerbok. Spesielt rensetiltakene som tilfredsstilte makkabeerne ville visselig ikke ha tilfredsstilt Daniel… Det er bemerkelsesverdig at det i Daniel ikke er nevnt noe om gjenreisning og gjeninnvielse av templet som det så lenge har vært håpet på. I Dan.2 knuser en stor stein ”som ikke er gjort med hender” det fjerde riket og blir til ”det rike som aldri skal ødelegges” (2,44). I 7,14 og 27 er det igjen et rike som blir gitt til det folk som er Den Høyestes hellige når det fjerde riket blir ødelagt. Følgelig kan det meget godt være at vi skulle tolke 9,24 slik: ”å salve et Aller Helligste” i overensstemmelse med slik det er brukt i Dødehavsrullene for å vise til et trossamfunn. Den underlige teksten i 8,14 ”Helligdommen skal få sin rett” vil da vise til ”de mange” som er ”ført til rettferdighet” av de vise (12,3). 7 På et annet sted legger Gaston til: ”Vi har allerede foreslått at Helligdommen i Dan.8,14 og 9,24 skulle tolkes billedlig som det hellige samfunn.” 8 Den nylig oversatte (1979) kommentar til Daniel av André Lacocque inntar den samme posisjon. Vi siterer ham: ”I det tilfellet betegner uttrykket ”Det aller helligste” ikke bare det gjenreiste templet, men også det trofaste presteskapet som hele det israelske samfunnet samlet seg om.” J. de Menasce bryr seg ikke om ydmykhet på dette punkt: 1.Krøn 23,13 dreier seg om ”innvielsen av Aron og hans sønner.” Vi tror at J. de Menasce har rett. Vi ser dette stadfestet i selve strukturen i teksten og i den identifikasjonen som hele tiden fastslås av Daniel etter kapitel 7 mellom templet og folket. Vi så det siste tilfellet av dette i versene 20-21. Det er igjen læren fra kapitel 7 som er bestemmende…Det kan ikke være noen tvetydighet mellom de to sidene av en enkel realitet. Når templet i Jerusalem blir renset – salvet ved den ultimate salvelse – vil folkets
Page 1 and 2: INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL
Page 3: påfunn av dette slag) noe som er g
Page 7 and 8: 26, 763-764, Patriarchs and Prophet
Page 9 and 10: 2. At disse 2300 ”dager” er det
Page 11 and 12: alle apokalyptiske beregninger, er
Page 13 and 14: Esek.4,6 ligger årene i fortiden,
Page 15 and 16: Menneskesønnens komme til en verde
Page 17 and 18: Det nye testamente gir oss atskilli
Page 19 and 20: En ualminnelig åpenhjertig komment
Page 21 and 22: Selv om det går tid mellom Kristi
Page 23 and 24: menneskelige måte å oppfatte ting
Page 25 and 26: er helt uavhengig av de historiske
Page 27 and 28: etterfulgt av Gudsrikets opprettels
Page 29 and 30: endepunktet for de sytti ukene i en
Page 31 and 32: Jeremia om tidsperioden som skulle
Page 33 and 34: Jeg har imidlertid slått fast ifø
Page 35 and 36: Leo 1 (Den store, død 461) var den
Page 37 and 38: ordene er klare. Ved denne anlednin
Page 39 and 40: ”dager” i originalteksten. 2.Mo
Page 41 and 42: sammenlign dem med utrykket i Dan.9
Page 43 and 44: Dan.9,24 E.J. Young 1) vers 24. for
Page 45 and 46: kunne vi oversette det slik: Heptad
Page 47 and 48: det niende kapitel hos Daniel på i
Page 49 and 50: LACEY: Helt sikkert. C.M.SORENSON:
Page 51 and 52: er dem om å forlate sin trosbekjen
Page 53 and 54: evis nok til å bestemme datoen 11.
Page 55 and 56:
of Daniel and St.John, p. 77).Vider
Page 57 and 58:
var basert på apokalypsens natur o
Page 59 and 60:
vindikert. I det tredje kapitlet, b
Page 61 and 62:
gitt dem blod å drikke. Det har de
Page 63 and 64:
etydingen av kipper er ikke tilgive
Page 65 and 66:
Antikrist, men også representanten
Page 67 and 68:
grunnlag er skikkelig lagt, vil de
Page 69 and 70:
Den litterære konteksten i paralle
Page 71 and 72:
Så langt vårt enkle svar, selv om
Page 73 and 74:
vantro, og ikke de troende, er orka
Page 75 and 76:
som den første fase av de totale d
Page 77 and 78:
lir stenket” i stedet for ”at b
Page 79 and 80:
men Rom gjør det ikke. Antiokus dr
Page 81 and 82:
styggedom satt opp på alteret. Hed
Page 83 and 84:
ANTIOKUS EPIFANES OG DANIEL 11 Ved
Page 85 and 86:
kommer. Vers 28. Han skal vende til
Page 87 and 88:
a) Han fant jødene som et frafalle
Page 89 and 90:
Guds tempel og vise seg selv som Gu
Page 91 and 92:
etydning igjen og igjen. Vi har tra
Page 93 and 94:
ham desto sterkere ved denne trefol
Page 95 and 96:
seremonien på soningsdagen, som tr
Page 97 and 98:
ham det daglige offer, og stedet hv
Page 99 and 100:
Naturligvis ville vi forvente et sv
Page 101 and 102:
gjenopprettet. I sin siste tale og
Page 103 and 104:
plass fordi helligdommen gjennom he
Page 105 and 106:
Åpenbaringen Åp.6,10 Åp.10,7 Åp
Page 107 and 108:
Hvorfor reiste Gud opp sin menighet
Page 109 and 110:
”fryktelige” dommer? Det nye te
Page 111 and 112:
under den endelige krisen. 4. Gospe
Page 113 and 114:
ventet på Kristi gjenkomst. 21. Vi
Page 115 and 116:
55. "Year," SDA Bible Dictionary, 1
Page 117 and 118:
helligdommen og tilbedelsen i den n
Page 119:
84. N.H.Young, "The Impact of the J
show all

INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL Daniel og ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?