INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL Daniel og ...

More documents

Recommendations

Info

over de onde, som er i favør av de hellige. De hellige er aldri i søkelyset for den guddommelige granskning. Hvis de har et rett paktsforhold til Gud, er det ikke på noe tidspunkt stilt spørsmål ved deres status. Hittil har det sett ut som om at vi har kastet verbale steiner på kirkens posisjon i forhold til Dan.8,14 – til tross for det som er vist tidligere, at den tradisjonelle oppfatningen ofte ikke en gang blir nevnt av samtidige adventist-fortolkere av teksten. Hvis vi benekter at den lærer at det foregår en undersøkelse av de helliges synder fra Adam av, som begynte i 1844 – hva lærer kirken egentlig? Spørsmålet er avgjørende og enkelt. Men da et fyldestgjørende svar også er avgjørende, kan det ikke bli enkelt. Det er alt for mange faktorer inne i bildet. Vi kan gi et enkelt svar, men ikke et som kan besvare alle påfølgende spørsmål. I sin essens vil et slikt svar måtte bli som følger: DANIEL 8,14, SONINGSDAGEN OG DOMMEN Dan.8,14 er hjertet i Daniels bok. Det er det verset som knytter sammen den fortellende og den profetiske delen av boken, og gjemmer i seg det ordet som best oppsummerer temaet i sin helhet – vindikasjon. Dette verset er høydepunktet i symbolikken i Daniels bok, og alt det etterfølgende bidrar til dets mening. Det er et såkorn for alle apoklyptiske presentasjoner i Det nye testamente som er lagt fram av Kristus, Paulus og Johannes. Dan.8,14 er egentlig det viktigste verset, for det summerer opp sine nøkkeltemaer om helligdommen, Guds rike (symbolisert med helligdommen), dommen og paliggenesia, gjenløsning tilveiebrakt og anvendt, Kristus og Antikrist. Den er en parallell til steinen i Dan.2 som blir til et fjell (analogt med et tempel etter jødisk og andre folkeslags tankegang), Menneskesønnen som mottar riket i Daniel 7, og Mikael som står fram i Daniel 12. Ifølge forklaringen i 9,24 finner denne gjenopprettelsen av hellighet sted (det er ingen bestemt artikkel foran kodesh i 8,14) på den antitypiske soningsdagen. I likhet med Dan.2,44, 7,9-13, 12,1 og 9,24-27 er verset apotelesmatisk i sin anvendelse, for det passer ikke bare på seieren over den som er forbildet på Antikrist, Antiokus i 165 f.Kr., men på den store forsoningen på korset og dens endelige anvendelse i den siste dom. (Akkurat som Jes 40-66 ikke bare fremstiller seieren over Babylon, men også over synden.) Den anvendes også på enhver vekkelse av sann religion der elementene i Guds rike er avspeilet i helligdommen ved lovtavlene og nådestolen og forkynt på ny, som i 1844. Sentralt i denne forklaringen er det faktum at når den samme engelen i Dan.8, Gabriel, kommer tilbake i kap.9 for å hjelpe Daniel ”til å forstå”, så dekker han de samme tidsrommene for Medo-Persia, Hellas og Antikrist. Men i stedet for å tale om gjenopprettelsen av helligdommen, taler han om at ”synden tar slutt, skylden blir strøket ut, det kommer en evig rettferdighet, profetenes syner blir stadfestet og Det Aller Helligste blir salvet.” Dette utsagnet er forklaringen på 8,14, akkurat som Dan.7,9-13 billedlig representerer det samme. Legg merke til nøkkeltanken: Overtredelse, synd, ugudelighet, forsoning, Det Aller Helligste – alle disse finner vi bare et sted i Skriften – i 3.Mos.16. Dan.9,24 (og 8,14 som er forklarende) peker på motstykket til forsoningen i dens oppfyllelse og avslutning (dvs. både ved Kristi første og andre komme). Selv de som daterer Daniel til det andre århundret f.Kr. og som tror at Antiokus er bokens senter, erkjenner at 9,24 og 8,14 betyr akkurat det samme. 63 Hensikten med Yom Kippur var å portrettere synden symbolsk. Grunn-
etydingen av kipper er ikke tilgivelse, men utslettelse av synd. (Se vår senere diskusjon i dette kapitlet. HERE-artikkelen om forsoning sier at den opprinnelige meningen med kipper sannsynligvis heller var å ”stryke ut” enn å ”dekke til.”) Den førstnevnte springer ut fra den sistenevnte. Den skjendede helligdommen var et symbol på Guds rike – et rike som krevde gjenoppreisning. Hvordan kunne en Gud som har utholdt synden bli ansett? Dette er selve problemet som er knyttet til forsoningen og nådestolen i hjertet av Det nye testamente – Rom.3,21-28. Problemet var, og har alltid vært hvordan Gud kan være rettferdig og samtidig rettferdiggjøre de angrende som har besmittet hans rike, og være tålmodig med de fordømte som gjør det samme, og ennå mer? Bare korset kan besvare dette, og det svaret er hjertet i Det nye testamente. Se Rom.3,3 og 26. Men korset kan bare forstås fullt ut i lyset av den siste dom, da frukten av tro og vantro begge er blitt fullt manifestert. Det er livsviktig at vi minnes hele pakken om forsoningen. Mens den i første rekke og i utgangspunktet innebar avskaffelsen av synd – kan dens elementer differensieres slik: Forsoning vedrørende Gud selv betyr å avverge vrede, la falle til ro, mens det for angrende syndere betyr forlikelse og tilgivelse, og for synden betyr det utslettelse. Ellen G. White sier det slik: ”helligdommens renselse” pekte på den ”endelige renselsen av universet fra synd og syndere” (Patriarchs and Prophets s. 358, Alfa og omega, bind 1). Legg merke til ordene i SPA Daniel-kommentaren: Renselse, vindikasjon og gjenopprettelse av helligdommen Vi er kommet til kjernepunktet i våre studier: Hva menes med renselsen av helligdommen? Og naturligvis er vårt svar allerede lagt fram for oss dersom våre refleksjoner så langt har vært riktige. Hvis dette verset er høydepunktet i den symbolske fremstillingen, vil det etterfølgende (inkludert Det nye testamentes eskatologi) sammen med summen av alt det foregående, allerede ha gitt oss den rette forklaringen, dersom verbet uttrykker bokens tema. Uttrykket ”da skal helligdommen renses (”bli restaurert,” ”bli vindikert”)” må ha å gjøre med dom, gjenopprettelse, vindikasjon, rikets komme, opphøyelsen av de hellige, de ondes straff og opprettelsen av et nytt system. Hvis 8,14 svarer til 7,9-13 sier teksten det samme og peker på den store rettssaken, og Kristus som inntar riket for sitt folk. Hvis det utvides i 9,24 og er en parallell til det, må vi se på avslutningen av det som fant sted på Golgata – synden tar slutt, skylden blir strøket ut, det kommer en evig rettferd, profetenes syner blir stadfestet og det aller helligste blir salvet, d.v.s. innvielsen av det nye systemet, ja, fellesskapet mellom Gud og hans folk som har fått oppreisning. I siste delen av boken er det en kommentar til den siste delen av hans visjon som tidligere nevnt, om at 8,14 betyr at kapitel 12 – spesielt 12,13 – sier at alle de hellige skal bli stående i dommen og få sin evige skjebne etter de 2300 dagene. I det tilfellet vil ”endens tid” som det er sagt i 8,17
Page 1 and 2:
INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL
Page 3 and 4:
påfunn av dette slag) noe som er g
Page 5 and 6:
noen områder i studiet av Daniel.
Page 7 and 8:
26, 763-764, Patriarchs and Prophet
Page 9 and 10:
2. At disse 2300 ”dager” er det
Page 11 and 12: alle apokalyptiske beregninger, er
Page 13 and 14: Esek.4,6 ligger årene i fortiden,
Page 15 and 16: Menneskesønnens komme til en verde
Page 17 and 18: Det nye testamente gir oss atskilli
Page 19 and 20: En ualminnelig åpenhjertig komment
Page 21 and 22: Selv om det går tid mellom Kristi
Page 23 and 24: menneskelige måte å oppfatte ting
Page 25 and 26: er helt uavhengig av de historiske
Page 27 and 28: etterfulgt av Gudsrikets opprettels
Page 29 and 30: endepunktet for de sytti ukene i en
Page 31 and 32: Jeremia om tidsperioden som skulle
Page 33 and 34: Jeg har imidlertid slått fast ifø
Page 35 and 36: Leo 1 (Den store, død 461) var den
Page 37 and 38: ordene er klare. Ved denne anlednin
Page 39 and 40: ”dager” i originalteksten. 2.Mo
Page 41 and 42: sammenlign dem med utrykket i Dan.9
Page 43 and 44: Dan.9,24 E.J. Young 1) vers 24. for
Page 45 and 46: kunne vi oversette det slik: Heptad
Page 47 and 48: det niende kapitel hos Daniel på i
Page 49 and 50: LACEY: Helt sikkert. C.M.SORENSON:
Page 51 and 52: er dem om å forlate sin trosbekjen
Page 53 and 54: evis nok til å bestemme datoen 11.
Page 55 and 56: of Daniel and St.John, p. 77).Vider
Page 57 and 58: var basert på apokalypsens natur o
Page 59 and 60: vindikert. I det tredje kapitlet, b
Page 61: gitt dem blod å drikke. Det har de
Page 65 and 66: Antikrist, men også representanten
Page 67 and 68: grunnlag er skikkelig lagt, vil de
Page 69 and 70: Den litterære konteksten i paralle
Page 71 and 72: Så langt vårt enkle svar, selv om
Page 73 and 74: vantro, og ikke de troende, er orka
Page 75 and 76: som den første fase av de totale d
Page 77 and 78: lir stenket” i stedet for ”at b
Page 79 and 80: men Rom gjør det ikke. Antiokus dr
Page 81 and 82: styggedom satt opp på alteret. Hed
Page 83 and 84: ANTIOKUS EPIFANES OG DANIEL 11 Ved
Page 85 and 86: kommer. Vers 28. Han skal vende til
Page 87 and 88: a) Han fant jødene som et frafalle
Page 89 and 90: Guds tempel og vise seg selv som Gu
Page 91 and 92: etydning igjen og igjen. Vi har tra
Page 93 and 94: ham desto sterkere ved denne trefol
Page 95 and 96: seremonien på soningsdagen, som tr
Page 97 and 98: ham det daglige offer, og stedet hv
Page 99 and 100: Naturligvis ville vi forvente et sv
Page 101 and 102: gjenopprettet. I sin siste tale og
Page 103 and 104: plass fordi helligdommen gjennom he
Page 105 and 106: Åpenbaringen Åp.6,10 Åp.10,7 Åp
Page 107 and 108: Hvorfor reiste Gud opp sin menighet
Page 109 and 110: ”fryktelige” dommer? Det nye te
Page 111 and 112: under den endelige krisen. 4. Gospe
Page 113 and 114:
ventet på Kristi gjenkomst. 21. Vi
Page 115 and 116:
55. "Year," SDA Bible Dictionary, 1
Page 117 and 118:
helligdommen og tilbedelsen i den n
Page 119:
84. N.H.Young, "The Impact of the J
show all

INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL Daniel og ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?