INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL Daniel og ...

Den litterære konteksten i parallelle bibeltekster leder til den samme
konklusjonen. Teologer sammenligner 7,9-10 og 26-27 med 8,14 og lar de
alle peke på den endelige opprettelsen av Gudsriket via domshandlingen. En
del av den litterære konteksten er utvidelsen av kapitel 8 som vi finner i
kapitlene 11 og 12. Kapitel 11, vers 3 og de følgende, beskriver de samme
begivenhetene som i 8,10,ff. De taler om skjendingen av helligdommen som
kaller på en renselse. De taler om en besmittelse som vil kreve en
soningshandling. I avslutningen av den siste profetien (12,13) som tilsvarer
det siste verset i symbolspråket i kapitel 8 (vers 14), blir Daniel med ennå
enklere ord fortalt at han vil bli stående i dommen ved dagenes ende for å
motta sin evige del eller arv. Det litterære innhold i Daniels beretning har det
samme temaet – vindikasjonen av Gud og hans folk.
Den antydede mening blir støttet av etymologiske grunner, for 8,14 bruker
den grammatikalske formen niphal av sadaq, mens 9,25 bruker den samme
roten og knytter det til adjektivet ’olam, eller ”evig,” som vi finner i kapitel 7,
og som tilsvarer 8,14 (se 7,27). Derfor insisterer teologer som Feuillet ganske
riktig på å knytte domsscenen i kapitel 7 til løftet om gjenløsning i 8,14 og
endemålet for den evige pakt om tilgivelse for synden som står i 9,24.
Den umiddelbare større sammenhengen i 8,14 må innbefatte Det nye
testamente, spesielt dets eskatologiske innhold og i særdeleshet Åpenbaringens
bok. Her finner vi enden på alle ting og oppfyllelsen av den hellige
pakt om tilgivelse og samfunn i evighetens rike. Det er beskrevet med uttrykk
som henspiller på Israels høytid i den syvende måned, spesielt
soningsdagen, selve dagen for helligdomsseremonien – den eldgamle
symbolske dommedagen da Israel ble delt i to leire og talt opp, enten for
Herren, eller for den store motstanderen. I denne boken finner vi også
fremstilt alt som var symbolisert ved det gamle løftet om en gjenreist
helligdom. Åp.21,3 forteller om ”det nye templet” som ble forutsagt for så
lenge siden.
Slik peker 8,14 på (vi bruker ulike uttrykk for å formidle meningen fullt ut) – …
avslutningen (eschaton)
…avviklingen av Antikrists verk.
…vindikasjonen av Guds folk, hans sannhet og hans karakter.
…dommens dag, som innvarsler Guds rike med Kristus som bor blant sitt folk
slik Det nye testamente lovte ved profetene.
…den endelige forkynnelsen av ”evangeliet om riket” (jfr. Matt.24,14 og
Åp.14,6-7).
Våre tre spørsmål i begynnelsen om enden på Dan.8, identifikasjonen av det
lille horn og renselsen av helligdommen er nå blitt besvart. Leseren kan
vurdere om hvorvidt svarene har forbindelse med hverandre og med de
premissene som tidligere ble lagt i introduksjonen og i utleggelsen, og
hvorvidt konklusjonene som er trukket, står i forhold til storheten i
bibelteksten slik det ble vist ved begynnelsen av dette kapitlet. Den
personlige åndelige utfordring som springer ut fra en forståelse av disse