INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL Daniel og ...

Dan.9,24 E.J. Young
1) vers 24. forkynnelsen av de sytti ukene
Vers 24. Sytti syvere er fastsatt for ditt folk og den hellige by, til ondskapen
har nådd sitt mål og synden tar slutt. Da blir skylden strøket ut, og det
kommer en evig rettferd, profetenes syner blir stadfestet, og Det aller
helligste blir salvet. Dette verset er en guddommelig åpenbaring om at en
bestemt tid er blitt fastsatt for fullbyrdelsen av alt som er nødvendig for den
sanne gjenopprettelsen for Guds folk etter fangenskapet. Sytti syvere, eller
bokstavelig syvere sytti. Ordet syvere som vanligvis er oversatt med uker –
er plassert først for å understrekes. Det utgjør et stort tema i teksten. Av
samme grunn følger tallet etter substantivet, og ikke foran det, som er det
vanlige. Forfatterens tanke kan da parafraseres, ”Syvere – og faktisk sytti av
dem er befalt, etc.” Ordet syvere forekommer her i hankjønn flertall, mens det
vanligvis har hunkjønn flertall. Dette maskuline flertall forekommer også i
Dan.10,2-3. Grunnen til at denne hankjønnsformen ble valgt fordi det skulle
lyde som ordet sytti (Rosenmueller – de to ordene er stavet med nøyaktig de
samme konsonantene), og det er heller ikke oppfattet som en vilkårlig
rettelse (Ewald), da det allerede forekom i 1.Mos.29,27 (i entall). Det er en
partisippform som betyr ”besyvet,” d.v.s. talt opp til syvere (Stuart og H.), og
her beviser det faktum at det opprinnelig var et hankjønnsord. Hva som ledet
Daniel til å bruke hankjønn i stedet for hunkjønn er imidlertid ikke klart hvis
det ikke var for den planlagte hensikten å rette oppmerksomheten på at ordet
syvere er brukt på en uvanlig måte. Ordet betyr delt inn i syvere, og betyr
vanligvis den alminneligste av alle slike inndelinger, nemlig den vanlige uken
på syv dager, for eksempel 1.Mos.29,27,f, og Dan.10,2-3. I selve uttrykket er
det ikke sagt noe spesielt om lengden på den tiden som er angitt. Hvor lang
er da syveren? I Dan.10,2-3 er tidsuttrykket dager lagt til, slik at vi i denne
teksten må forstå det som vanlige uker, hver på syv dager, eller kanskje tre
hele uker. Også i Dan.8,14, der Daniel angir en bestemt tidsperiode, legger
han til uttrykket ”kvelder og morgener.”
Hvordan kan vi så avgjøre lengden på noe som er betegnet med
uttrykket syvere? Vi kan bestemme dette, nå fra ordet
Dan.9,24 Leupold
Hva er da den grunnleggende egenskapen ved vår fortolkning? Først av alt
den grammatikalske faktor som må evalueres nøye. Det er det enkle faktum
at shabhu’a, ”uke,” i alminnelighet står i formen flertall hunkjønn shabhu’oth,
”uker.” I dette kapitlet (versene 24-27) bruker Daniel en annen form, nemlig
shabhu’im, hankjønn flertall. Sant nok, i 10,2,3 gjentas denne formen,
tilsynelatende en rest fra vårt kapitel, men med ord ”dager” tilføyd, shabhu’im
yamim. Nå betyr entallsformen ”en periode på syv.” ”En heptad” (BDB) eller
”Siebend” (K.W.) eller, som noen foretrekker å si det, ”Siebenheit.” Da det