INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL Daniel og ...
INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL Daniel og ...
INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL Daniel og ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
etterfulgt av Gudsrikets opprettelse. Jesaja så fram til den messianske<br />
befrielsen som skulle følge Guds dom over Assyria (se Jes, f. eks. 10 <strong>og</strong> 11),<br />
Habakkuk om ødeleggelsen av Babylon (Hab.2,2-3). Jeremia, Jesaja <strong>og</strong><br />
Esekiel profeterte alle om at riket skulle opprettes etter at jødene var vendt<br />
tilbake under Kyros (for eksempel Jer.29-31, Jes.49,51 <strong>og</strong> Esek.26). Haggai<br />
som skriver etter tilbakekomsten, forutsa rikets komme som skulle følge<br />
ferdigstillelsen av templet som var under bygging på den tiden (Hag.2), mens<br />
alle <strong>Daniel</strong>s syner plasserte enden til etter at Antiokus Epifanes var falt. I Det<br />
nye testamente blir Kristi komme på samme måte forventet i en fjern fremtid<br />
(for eksempel Rom.13,11 f, 1.Kor.7,29 f, Hebr.10,37, Jak.5,8, 1.Pet.4,7,<br />
1.Joh.2,18 <strong>og</strong> Åp.1,3). Selv vår Herre plasserer sin lære om sitt andre<br />
komme side om side med sine profetier om Jerusalems fall (se Mark.13). 47<br />
På dette punkt kan man bare appellere til dem som er grundige i sitt studium<br />
av andre profetier i Det gamle testamente, til slike som ofte må ha støtt på<br />
lignende vaskeligheter. Det er lett å peke på eksempler, Jes.2 <strong>og</strong> 4 er en<br />
profetisk trusel mot jødene som da levde, d.v.s. jødene på Jesajas tid. I 4,6-8<br />
er det (uten tvil) en Messias-profeti, som straks er fulgt av en beskrivelse av<br />
de onder som de dalevende opprørske jødene måtte tåle, <strong>og</strong> til denne<br />
beskrivelsen er tilføyd ordene ”den dagen”, versene 1 <strong>og</strong> 2. Men hvis noen<br />
nekter å anse Jes.4 som messiansk, hvordan kan de da betrakte kap.8 <strong>og</strong> 9?<br />
Det er opplagt at truslene <strong>og</strong> virkningene av dem som er beskrevet i kap. VII,<br />
gjelder jødene på Jesajas tid. Men når vi går fra denne perioden over til det<br />
messianske avsnittet i kapitel 9,1-7, blir det ikke sagt et ord om de mer enn<br />
700 år som faktisk har gått. Her er alle nødt til å erkjenne en profeti som ekte<br />
messiansk, <strong>og</strong> allikevel er det slik i dette tilfellet som i teksten vi hadde<br />
drøftet.<br />
For resten av Jesaja, kapitlene 11- 66, hvorvidt vi tilskriver den profeten som<br />
har gitt navn til den eller en senere forfatter, så gjør det ingen forskjell i<br />
forhold til poenget med det vi har foran oss. Den vedvarende sammenblandingen<br />
<strong>og</strong> forbindelsen med tilbakevendingen fra det babyloniske<br />
fangenskapet, <strong>og</strong> syndens fangenskap, viser at han ikke har gjort den minste<br />
anstrengelse for å legge inn noen bestemt tidsangivelse i sin komposisjon.<br />
Han har etterlatt den uten noen åpenbaring om dette, <strong>og</strong> man blir sterkt ledet<br />
til å tenke på Frelserens erklæring: ”tider <strong>og</strong> stunder Faderen har fastsatt av<br />
sin egen makt,” Ap.gj.1,7.<br />
Et lignende resultat vil følge av en granskning av de andre profetene. 48 Fairbairn sier<br />
ganske korrekt: ”De profetiske skrifter…legger ingen vekt på den oppfatningen at<br />
profetiens gave bare ble gitt i den hensikt å kunngjøre på forhånd forsynets fremtidige<br />
hendelser.” 49 Alt dette har betydning for vår tolkning av Dan.8 <strong>og</strong> 9. Enhver som har<br />
studert de mange strevsomme forsøk på å d<strong>og</strong>matisere detaljene i Dan.9,24-27, <strong>og</strong><br />
som <strong>og</strong>så kjenner til fakta om oldtidens kronol<strong>og</strong>i, må være enig med Hengstenberg<br />
som kalte det ”tilslørt tydelighet” (concealed definitness).