INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL Daniel og ...
INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL Daniel og ...
INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL Daniel og ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
ikke er noe i vårt kapitel som indikerer en ”heptade av dager” som en mening<br />
med shabhu’im eller en ”heptade av år,” som er den eneste sikre<br />
oversettelsen, hvis vi ikke ønsker å ty til søkt gjetning omkring dette<br />
fundamentale uttrykket som er sytti ”heptader” – sytti ”syvere” – sytti<br />
Siebenheiten.<br />
Broadman Bible Commentary<br />
24.Sytti uker er fastsatt. Det hebraiske ordet for uke (shabu’im), ”syvere”<br />
betyr ”syvere” av år. Denne tolkning var alminnelig i oldtiden. <strong>Daniel</strong> hadde<br />
tenkt på en mengde ”syvere” av år (9,1-2, jfr. Jer.25,11-12). Han visste at<br />
flere (sytti år) skulle være en epoke med dom i 490 år på grunn av overtrådte<br />
sabbater (490 delt på 7 = 70. Se 2.Krøn.36,21). Videre var det en felles<br />
”syver” av år som ble brukt i sivil <strong>og</strong> religiøs regnemåte (<strong>3.</strong>Mos.25, spesielt<br />
vers 8) som helt passende kalles en ”uke” likesom de syv dager. Ikke bare<br />
det, men når ukene av dager er ment (Dan.10,2-3), er det hebraiske ordet for<br />
”dager” (yamim), lagt til ”uker” (shabu’im). Dette indikerer tydeligvis et brudd<br />
med anvendelsen i kapitel 9. Ennå viktigere, hvis noen bokstavelig mening<br />
blir knyttet til ukene, er det intet mindre enn uker av år som møter de<br />
kontekstuelle krav.<br />
Dan.9,24 Moses Stuart<br />
Når det gjelder den maskuline form םרצבש som er brukt her, har taleren etter<br />
all sannsynlighet ment å rette en spesiell oppmerksomhet mot det ordet som<br />
er så viktig i avsnittet, <strong>og</strong> har derfor satt det først, samt gitt det en særegen<br />
form. Han kan <strong>og</strong>så ha blitt influert i sitt valg av form, ved םרצבש som følger,<br />
eller det kan ha vært den rådende dialekten på den tiden. At han med dette<br />
mener å kalle det heptader av år, synes å være sannsynlig, om vi kun<br />
sammenligner 10,2-3 hvor םרםר er lagt til etterpå for å forklare det, <strong>og</strong> å<br />
fortelle leseren at han ikke mener en צרבם av samme lengde eller det samme<br />
slag som tidligere. Det er i dette tilfellet imidlertid ikke nødvendig dersom ikke<br />
konteksten sier noe annet. <strong>Daniel</strong>s betraktning har dreiet seg om de sytti<br />
vanlige årene som var forutsagt av Jeremia. Engelen forteller ham at en ny<br />
syttier, d.v.s. sytti uke-år, eller syv ganger sytti år venter hans folk før deres<br />
frelser vil komme. Leseren som er vant med år-ukene hos hebreerne,<br />
oppfatter meningen nesten spontant. Når det gjelder den tredje måten som<br />
hebreerne brukte ordet צרבש på, betydde det et jubelår – 49 år eller syv<br />
ganger syv. Hvis vi nå velger denne siste perioden til å bety םרצרבש, der<br />
meral er entall <strong>og</strong> hunkjønn (§ 96,1), kan det bli forent med חאז, <strong>og</strong> םרצרבש<br />
ser ut til å kunne være implisert, noe som enhver kan se ved å sammenligne<br />
1.Mos.29,18, 20 <strong>og</strong> 27, sammen. Hvis denne kritikken skal være rettferdig,<br />
(det ser ut for meg at den ganske enkelt må være det), da har vi ikke noen<br />
grunn til å bruke hannkjønnsformen i det ordet det handler om, ut fra <strong>Daniel</strong>s<br />
bok. Men dette vil ikke motbevises av dette, da det i det hele tatt er en mulig<br />
form. Den enkle sannhet er at både םצבש <strong>og</strong> חרבש er partisippformer, som<br />
betyr besyvet, (sit venia!*), d.v.s. en sammensetning av syvere. Bokstavelig