INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL Daniel og ...

More documents

Recommendations

Info

KRONOLOGISKE PROBLEMER FORTSATT Auberlen har sympati for denne sannheten. Preiswerks kloke ord om dette spørsmålet påkaller vår største oppmerksomhet (sitert fra side 286): ”Vi bør ikke legge mye vekt på å regne ut det nøyaktige året når vi tar i betraktning usikkerheten i oldtidens kronologi. For selv om beregningen skulle lykkes, så vil det som man har lagt så mye arbeid på å finne ut av, måtte forkastes straks en annen fortolker følger et annet kronologisk system. Men hvis vi i utgangspunktet erkjenner at oldtidens kronologi er usikker, og være tilfreds med kun et generelt sammenfall av det historiske tidspunktet med profetien, hvis vi kunne påvise en mulighet for at et lite sammentreff kunne ha funnet sted, og aller best, at ingen kan motbevise det, da har vi gjort det vi kan for å bevise sannheten i en profeti fra oldtiden, og vårt arbeid kan ikke omstøtes av andre.” La oss på samme måten tenke over Sacks bemerkninger (Apologetik, 336), ”Det kan ikke stå i den ordinære bibelleserens makt å være fullkommen i studiet av kronologien, ellers ville de som kunne kjenne terminus a quo (startpunktet for en tidsperiode) i generell forstand, innenfor den tiden da befalingene og tillatelsene ble utstedt av de persiske kongene, vite tiden for Messias’ komme bare på den samme generelle, men tilstrekkelig nøyaktige måten, og det ville vært nok til å styrke deres tro, og holde deres forventning levende. Og selv om midlene til og resultatene av lærde kronologiske undersøkelser var utilgjengelige for dem, ville de likevel ut fra den enkleste historiekunnskap komme til den samme konklusjonen at profetien er oppfylt i Kristus… Når det gjelder Daniel selv, var ikke akkurat målet hans å fastsette året for Messias’ komme. Siden han levde flere hundre år før begivenheten, ville dette ikke ha vært av noen interesse for ham… Selv for Israels folk, som fikk Gabriels budskap, ville ikke beregningen av de sytti ukene kunne gjøres klart og enkelt. Vi vet at det er et viktig trekk ved profetier å åpenbare og på samme tid tilsløre fremtiden. Den gir seg ikke ut for å være historie, ennå mindre en kronologi over kommende begivenheter, den legger dem ikke så klart fram for våre øyne som fortiden, for det ville ødelegge menneskets etiske forhold til fremtiden. Og av denne grunn behøvde den nærværende profeti å være skjult i en viss dunkelhet, uansett hvor klart de 490 årene var angitt som skulle gå fra tidspunktet da tillatelsen ble gitt om å gjenreise Jerusalem etter fangenskapet inntil Messias’ komme. Det er dens klarhet i hovedsaken som gjør denne uklarheten nødvendig. Oppfyllelsen av Guds evige befalinger må ikke bli bare et artimetisk problem som den profane forståelse også kan regne ut ved enkel artimetikk, men en hellig gåte som skal stimulere til flid i et grundig studium av Guds folks historie. ”Ingen av de ugudelige skal skjønne noe, men de forstandige skal forstå” (Dan.12,10). Ved en anledning som dette der de kronologiske begrensningene er klare og ikke til å ta feil av, skjer en slik tilsløring av sannheten bare ved å skjule startpunktet, og som vi skal se, forblir
endepunktet for de sytti ukene i en viss dunkelhet, og knytter det til fakta som kan erkjennes i sin fulle betydning kun av den trofaste bibelgransker… At det utgikk flere befalinger gav noe rom for usikkerhet, er vist av flere kristne fortolkere som valgte ulike befalinger som startpunkt, og derfor kommenterer Hess (på side 196): ”Det ser ut for meg at vi ikke blir nødt til å forstå at engelens ord kun refererer seg til én av disse befalingene, men at de viser til hele perioden da slike befalinger ble gitt, tilbakekalt og så igjen fornyet. Her vil vi også minne leseren om Sacks kommentar som allerede er sitert, at for å styrke troen og holde forventningen levende, var det nok å ha bare en generell oppfatning av tiden. Og historien beviser at profetien oppfylte denne hensikten fullstendig. For det er et velkjent faktum at på Kristi tid hadde Messias-forventningen blitt meget utbredt, ikke bare blant gudfryktige israelitter, (Luk.2,25-26, 28 og 23,51), men også generelt blant jøder og hedninger, som vi leser hos Josefus og i de velkjente tekstene hos Seutonius og Tacitus. 50 For enhver som studerer profetier er artiklene i vår egen SDA Bible Commentary om Det gamle og Det nye testamentes kronologi et ”must.” De gir oss mange overraskelser. Blant annet opplyser de oss om umuligheten for dogmatisme omkring flere tidspunkter som mange fastholder dogmatisk, der iblant slike tidspunkter som i Dan.9 antas å være tidspunktet for korsfestelsen. Både avslutningene til den første syvukers-perioden, og hele sytti-perioden er vanskelig å begrunne med autentisk historie. Det finnes ikke noe avgjort bevis for at gjenreisningen av Jerusalem tok syv år-uker. År 34 er heller ikke unntatt diskusjon. Legg igjen merke til Auberlen: Det er vanskeligere å oppdage grunnen til oppdelingen av de første syv ukene. Teksten tilskriver dem ingen spesiell karakter, men nevner dem sammen med de sekstito ukene som tiden for restaureringen og gjenreisningen av Jerusalem. Hengstenberg antar…at engelen mente syv uker inntil gjenreisningen av byen var fullført, og fra den tiden til Messias er det sekstito uker. Han greier å bevise fra Herodot og andre sekulære forfattere at Jerusalem var gjenreist til en stor by etter om lag førtini år, eller i følge hans kronologi, i året 406 f.Kr. Men utenom den risikable og utilfredsstillende måten å argumentere på, er en slik løsning umulig av rent tolkningsmessige grunner, noe som er blitt klart påpekt, for eksempel av Wieseler… På den annen side må vi innrømme at teksten ikke inneholder noen fysisk grunn til den første oppdelingen av de sytti ukene. For å si det generelt, er det brakt på bane som den grunnleggende delen i tiden for gjenreisningen. Hvis vi ønsker å forstå mer om dem, må vi gå over til en undersøkelse av syvtallets indre mening…Den siste uken kan gi et hint til å forstå grunnen til den spesielle vekten som er lagt på de første syv. Og da den syttiende uken er adskilt fra resten som en periode som er åpenbart, kan det være likedan med de sytti ukene. Og denne gjetningen kan føre til en stadfestelse hvis vi husker på den indre verdigheten til tallet syv, som vi allerede har påpekt i vår kommentar til frelsesuken.
Page 1 and 2: INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL
Page 3 and 4: påfunn av dette slag) noe som er g
Page 5 and 6: noen områder i studiet av Daniel.
Page 7 and 8: 26, 763-764, Patriarchs and Prophet
Page 9 and 10: 2. At disse 2300 ”dager” er det
Page 11 and 12: alle apokalyptiske beregninger, er
Page 13 and 14: Esek.4,6 ligger årene i fortiden,
Page 15 and 16: Menneskesønnens komme til en verde
Page 17 and 18: Det nye testamente gir oss atskilli
Page 19 and 20: En ualminnelig åpenhjertig komment
Page 21 and 22: Selv om det går tid mellom Kristi
Page 23 and 24: menneskelige måte å oppfatte ting
Page 25 and 26: er helt uavhengig av de historiske
Page 27: etterfulgt av Gudsrikets opprettels
Page 31 and 32: Jeremia om tidsperioden som skulle
Page 33 and 34: Jeg har imidlertid slått fast ifø
Page 35 and 36: Leo 1 (Den store, død 461) var den
Page 37 and 38: ordene er klare. Ved denne anlednin
Page 39 and 40: ”dager” i originalteksten. 2.Mo
Page 41 and 42: sammenlign dem med utrykket i Dan.9
Page 43 and 44: Dan.9,24 E.J. Young 1) vers 24. for
Page 45 and 46: kunne vi oversette det slik: Heptad
Page 47 and 48: det niende kapitel hos Daniel på i
Page 49 and 50: LACEY: Helt sikkert. C.M.SORENSON:
Page 51 and 52: er dem om å forlate sin trosbekjen
Page 53 and 54: evis nok til å bestemme datoen 11.
Page 55 and 56: of Daniel and St.John, p. 77).Vider
Page 57 and 58: var basert på apokalypsens natur o
Page 59 and 60: vindikert. I det tredje kapitlet, b
Page 61 and 62: gitt dem blod å drikke. Det har de
Page 63 and 64: etydingen av kipper er ikke tilgive
Page 65 and 66: Antikrist, men også representanten
Page 67 and 68: grunnlag er skikkelig lagt, vil de
Page 69 and 70: Den litterære konteksten i paralle
Page 71 and 72: Så langt vårt enkle svar, selv om
Page 73 and 74: vantro, og ikke de troende, er orka
Page 75 and 76: som den første fase av de totale d
Page 77 and 78: lir stenket” i stedet for ”at b
Page 79 and 80:
men Rom gjør det ikke. Antiokus dr
Page 81 and 82:
styggedom satt opp på alteret. Hed
Page 83 and 84:
ANTIOKUS EPIFANES OG DANIEL 11 Ved
Page 85 and 86:
kommer. Vers 28. Han skal vende til
Page 87 and 88:
a) Han fant jødene som et frafalle
Page 89 and 90:
Guds tempel og vise seg selv som Gu
Page 91 and 92:
etydning igjen og igjen. Vi har tra
Page 93 and 94:
ham desto sterkere ved denne trefol
Page 95 and 96:
seremonien på soningsdagen, som tr
Page 97 and 98:
ham det daglige offer, og stedet hv
Page 99 and 100:
Naturligvis ville vi forvente et sv
Page 101 and 102:
gjenopprettet. I sin siste tale og
Page 103 and 104:
plass fordi helligdommen gjennom he
Page 105 and 106:
Åpenbaringen Åp.6,10 Åp.10,7 Åp
Page 107 and 108:
Hvorfor reiste Gud opp sin menighet
Page 109 and 110:
”fryktelige” dommer? Det nye te
Page 111 and 112:
under den endelige krisen. 4. Gospe
Page 113 and 114:
ventet på Kristi gjenkomst. 21. Vi
Page 115 and 116:
55. "Year," SDA Bible Dictionary, 1
Page 117 and 118:
helligdommen og tilbedelsen i den n
Page 119:
84. N.H.Young, "The Impact of the J
show all

INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL Daniel og ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?