INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL Daniel og ...

More documents

Recommendations

Info

Dan.8,14 peker egentlig på den endelige renselsen av universet fra synd og syndere som er avbildet ved soningsdagen, det pasjonsspill fra oldtiden som kom som et klimaks etter Israels gudstjenester, og som hvert 49. år innvarslet det store jubelåret med frihet og fryd. (Se artikkel om Dan.12, ”Forbindelsen mellom Dan.8,14 og Dan.12-13” i Tillegg 16.) DANIEL, SONINGSDAGEN OG 9,24 Vi har allerede påpekt at fem av nøkkelbegrepene i 9,24 forekommer kun én gang på andre steder i Bibelen – i kapitlet om soningsdagen. Begge refererer til overtredelser, synd, ugudelighet, forsoning og Det aller helligste. Men forholdet i Daniel 9 mellom vers 24 og soningsdagen finnes det også andre eksempler på. Ta for eksempel det tilfellet som er fremholdt i den nyeste kommentaren over apokalypsen i Det gamle testamente, av André Lacocque. Han ser i Dan.9 en soningsdagsbønn, spesielt passende på grunn av den nære sammenhengen mellom den jubelårlignende oppdelingen av tiden i versene 24-27 og soningsdagen. Her er noen av hans bemerkninger: For Th.Chary har bønnen som følger og som begynner i vers 4 ”en klar kultisk karakter. Den er fremstilt som en kollektiv klagesang for en dag med faste og offentlig botferdighet. Det ligner på alle de andre tilfellene i samme kategori som er blitt påpekt av enhver ekseget: 1.Kong.8, Esra 9,6-15, Neh.9,6-37 og Bar.1,15-3,8…” Der er ingen arameismer og stilen ”synagogisk” (se de mange majestetiske synonymer anvendt om Gud ved taleren). Videre ble det en del av den offisielle jødiske liturgien i det daglige morgenritualet og for dager med faste, spesielt på Yom Kippur. Charles, som så energisk går i mot den masoretiske teksten på dette punkt og som foreslår å erstatte דפנ med החמ (se sidene 238 og 241), har ikke sett den nære forbindelsen mellom jubelårinndelingen av tiden i Dan.9 og den store dagen for tilgivelse, Yom ha-kippum. På den tiende dag i den syvende måned, i jubelåret, lyder det virkelig fra hornet som forkynner frihet for enhver israelitt i trelldom, og gir tilbake landet til dem som har vært nødt til å flykte fra det. Jubelåret viser at intet menneske har endelig autoritet over et annet menneske. Det er ingen tvil om at Daniel har slått an en eskatologisk streng. Vi burde se det følgende uttrykket ”evig rettferdighet” – som ikke har noen parallell i Skriften – i det perspektivet som er indikert av Bevan: ordene דפנ og קדצ er begge legale uttrykk, for med ”soning for synd” og ”det kommer en evig rettferdighet” er det ment en ende på konflikten, eller rettergangen (ניד) som Gud har med sitt folk (se Jes. 27,9). 77 Det må understrekes at disse uttalelsene ikke reflekterer et nettopp oppkommet eller et nytt syn. Den lærde Pusey skrev følgende uttalelse for omlag hundre år siden: Synden måtte avvikles, være skjult, gjemt og tilgitt. Ordene som Daniel så ofte hadde gjentatt i sin bønn for Israel, synder, ugudelighet, overtredelse, som lå så tungt på hans hjerte, blir nå gjentatt for ham i barmhjertighet for å forsikre
ham desto sterkere ved denne trefoldige gjentakelsen, nemlig at Gud hadde tatt dem bort som om de aldri hadde vært til. Men bare det å fjerne synden er ufullstendig. De trefoldige komplementære uttrykkene legges til: Å bringe inn en evig rettferdighet, å besegle syn og profet, og å salve et aller helligste. Disse skulle være Guds gaver ved slutten av de 70 ukene, og de skulle gis som de aldri hadde vært gitt før, og den rettferdigheten som skulle gis dem skulle vare til evig tid. Selve forsinkelsen er et tegn på dens storhet. Guds gaver er gitt med ågerrenter. Det var ingen vanlig syndstilgivelse, bekjentgjørelsen skulle utsettes ifølge profetiens bokstav, minst i et halvt årtusen. Det var ikke syndene i fortiden, som hadde ført hans folk i fangenskap. Ordene er brukt helt abstrakt, overtredelse, synder, ugudelighet. Oppfyllelsen ville ikke svart til profetien hvis ikke kun deres synder, men synden som abstrakt begrep var blitt tilgitt. De skulle ikke bare tilgis, de skulle erstattes. Hittil hadde det foregått en kontinuerlig ofring for synd, en symbolsk tilgivelse på soningsdagen, vidunderlig for sin fullstendighet som et bilde, men ufullkommen, nettopp fordi dette vidunderlige bildet ble gjentatt år etter år. Hittil hadde det vært mange soninger for menneskenes tallrike synder. Gud taler her om én handling som ikke bare soner for spesielle synder, men for synden. En gang i fremtiden, ved slutten av de 70 ukene skulle det skje en forsoning for all ugudelighet, d.v.s. for alt av det i fortiden, i nåtiden og det som skulle komme. Da skulle all synd bli sonet, og han som endte den og tilgav den, skulle bringe en evig rettferdighet. Bring den inn! Evig! Da skulle den ikke fjernes mer, ikke kastes ut, ikke opphøre, ikke forsvinne om verden går under, men bestå for alltid sammen med Gud, dens opphav og giver. Rettferdighet er blitt lovet før, som en gave i tiden for Messias. Det var det som mennesket, som er skapt for Gud, lengtet og lengter etter. 78 De 490 årene består av ti jubelår (49 x 10) som ledet til det endelige jubelåret med befrielse og hvile forutsagt av Jesaja i 61,1-3 og forkynt av Kristus i Luk.4,19. Jubelåret ble innvarslet ved slutten av soningsdagen hvert førtiniende år. Daniels bønn, en soningsdagsbønn, en bønn om at Guds rettferdighet må seire over synden, ugudeligheten og overtredelsen, en bønn om Guds velbehag i opprettelsen av hans rike, representert ved helligdommen, er nøkkelen til profetien i slutten av kapitlet. Han blir som et bilde på den rettferdige fyrste av Judas hus, som tar sitt folks synder på seg og går i mellom hos Gud inntil han blir styrket av Gabriel, og det er et bilde på Luk.22,43-44 og den store soningsdagen blir fullbyrdet av den virkelige fyrsten av Juda. Han er brakt fram av Gud som en nådestol, for at alle skulle kunne bli rettferdiggjort ved hans nåde på grunn av hans forsonende blod. Men som vist i vår SPA Daniel, 9,24-27 og 8,14 (den første er en fortolkning av den andre), som ble oppfylt på Golgata, finner det sin avslutning i den siste dom da synden som legalt ble avskaffet på korset, blir gjort ende på for alltid, og en evig rettferdighet, legalt innført på Golgata, er blitt etablert for evigheten. Da vil alle profetiske syner være oppfylt, og Gud vil ta bolig blant menneskene som en fullbyrdelse av forutsigelsen om salvelsen av Det aller helligste. Se Åp.21,1-3. Alt dette innbefatter vindikasjonen av Guds hellighet, renselsen av helligdommen som var et bilde på hans rike, utslettelsen av det onde og dem som gjør ondt, og tildeling av udødelighet og evig
Page 1 and 2:
INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL
Page 3 and 4:
påfunn av dette slag) noe som er g
Page 5 and 6:
noen områder i studiet av Daniel.
Page 7 and 8:
26, 763-764, Patriarchs and Prophet
Page 9 and 10:
2. At disse 2300 ”dager” er det
Page 11 and 12:
alle apokalyptiske beregninger, er
Page 13 and 14:
Esek.4,6 ligger årene i fortiden,
Page 15 and 16:
Menneskesønnens komme til en verde
Page 17 and 18:
Det nye testamente gir oss atskilli
Page 19 and 20:
En ualminnelig åpenhjertig komment
Page 21 and 22:
Selv om det går tid mellom Kristi
Page 23 and 24:
menneskelige måte å oppfatte ting
Page 25 and 26:
er helt uavhengig av de historiske
Page 27 and 28:
etterfulgt av Gudsrikets opprettels
Page 29 and 30:
endepunktet for de sytti ukene i en
Page 31 and 32:
Jeremia om tidsperioden som skulle
Page 33 and 34:
Jeg har imidlertid slått fast ifø
Page 35 and 36:
Leo 1 (Den store, død 461) var den
Page 37 and 38:
ordene er klare. Ved denne anlednin
Page 39 and 40:
”dager” i originalteksten. 2.Mo
Page 41 and 42: sammenlign dem med utrykket i Dan.9
Page 43 and 44: Dan.9,24 E.J. Young 1) vers 24. for
Page 45 and 46: kunne vi oversette det slik: Heptad
Page 47 and 48: det niende kapitel hos Daniel på i
Page 49 and 50: LACEY: Helt sikkert. C.M.SORENSON:
Page 51 and 52: er dem om å forlate sin trosbekjen
Page 53 and 54: evis nok til å bestemme datoen 11.
Page 55 and 56: of Daniel and St.John, p. 77).Vider
Page 57 and 58: var basert på apokalypsens natur o
Page 59 and 60: vindikert. I det tredje kapitlet, b
Page 61 and 62: gitt dem blod å drikke. Det har de
Page 63 and 64: etydingen av kipper er ikke tilgive
Page 65 and 66: Antikrist, men også representanten
Page 67 and 68: grunnlag er skikkelig lagt, vil de
Page 69 and 70: Den litterære konteksten i paralle
Page 71 and 72: Så langt vårt enkle svar, selv om
Page 73 and 74: vantro, og ikke de troende, er orka
Page 75 and 76: som den første fase av de totale d
Page 77 and 78: lir stenket” i stedet for ”at b
Page 79 and 80: men Rom gjør det ikke. Antiokus dr
Page 81 and 82: styggedom satt opp på alteret. Hed
Page 83 and 84: ANTIOKUS EPIFANES OG DANIEL 11 Ved
Page 85 and 86: kommer. Vers 28. Han skal vende til
Page 87 and 88: a) Han fant jødene som et frafalle
Page 89 and 90: Guds tempel og vise seg selv som Gu
Page 91: etydning igjen og igjen. Vi har tra
Page 95 and 96: seremonien på soningsdagen, som tr
Page 97 and 98: ham det daglige offer, og stedet hv
Page 99 and 100: Naturligvis ville vi forvente et sv
Page 101 and 102: gjenopprettet. I sin siste tale og
Page 103 and 104: plass fordi helligdommen gjennom he
Page 105 and 106: Åpenbaringen Åp.6,10 Åp.10,7 Åp
Page 107 and 108: Hvorfor reiste Gud opp sin menighet
Page 109 and 110: ”fryktelige” dommer? Det nye te
Page 111 and 112: under den endelige krisen. 4. Gospe
Page 113 and 114: ventet på Kristi gjenkomst. 21. Vi
Page 115 and 116: 55. "Year," SDA Bible Dictionary, 1
Page 117 and 118: helligdommen og tilbedelsen i den n
Page 119: 84. N.H.Young, "The Impact of the J
show all

INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL Daniel og ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?