INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL Daniel og ...

men Rom gjør det ikke.
Antiokus driver sine operasjoner bare i de tre områdene som er nevnt. Dette
stemmer ikke med Roms omfattende erobringer. Det kjente ingen slike geografiske
begrensninger som er beskrevet her.
En populær kritikk av Antiokus-tolkningen er at det ikke kan sies at Antiokus var
”umåtelig stor” sammenlignet med Persia og Hellas. Men profetien sier ikke det. Det lille
hornet blir ikke sammenlignet med andre makter, men ble bare beskrevet som å ha
vokst seg ”umåtelig stort” i tre kompassretninger, nemlig mot sør, mot øst og mot det
fagre landet. Dets ugjerninger mot det fagre landet er omtalt i versene 10-14 som
senere ble brukt av jødiske forfattere av apokryfiske skrifter og Josefus for å beskrive
Antiokus’ virksomhet.
Legg merke til hvordan makkabeerne bruker nettopp Daniels ord for å beskrive
Antiokus Epifanes’ verk:
Alexander av Makedonia, sønn av Filip, marsjerte fra landet Kittim, slo kong
Darius som var konge av Persia og Media, erobret tronen, og var allerede
konge av Hellas.
Alexander hadde regjert tolv år da han døde. Hans generaler tok over styret,
hver i sin provins.
En pode av hans stamme var den onde mann, Antiokus Epifanes, sønn av
kong Antiokus. Han hadde vært gissel hos romerne før han tiltrådte som
tronfølger i året 137 i den greske æra.
På den tiden fremsto det en gruppe jødiske overløpere som egget folket. ”La
oss inngå en pakt med hedningene omkring oss,” sa de, ”fordi ulykke etter
ulykke har hjemsøkt oss etter at vi skilte oss fra dem.”
Da Antiokus var fast etablert på sin trone, bestemte han seg for å bli konge
over Egypt og dermed regjere begge rikene. Han samlet en mektig styrke av
vogner, elefanter og kavaleri, samt en stor flåte, og invaderte Egypt.
Etter at han vendte tilbake fra erobringen av Egypt i året 143, marsjerte han
med en stor styrke mot Israel og Jerusalem. I sitt overmot gikk han inn i
templet og bar ut gullalteret, lysestaken med alt utstyret, bordet med
skuebrødene, de hellige begre og kar, røkelsesskålene av gull, forhenget og
kronene. Han rev av alle gullbeslag fra templets frontvegg. Han tok sølv, gull
og kostelige kar, og alle slags skjulte skatter han kunne finne, og tok alt dette
med seg da han forlot for å dra til sitt eget land. Han forårsaket mye
blodsutgytelse, og han godtet seg over det han hadde gjort.
Stor var klagene gjennom Israel,
de styrende og de eldste stønnet i bitter sorg.
Piker og unge menn vantrivdes,
kvinnenes skjønnhet ble vansiret.
Hver brudgom deltok i klageropene,
og hver brud satt sørgende i sitt kammer.
Landet skalv for sine innbyggere,