INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL Daniel og ...

More documents

Recommendations

Info

være sikker på at de visste hva de gjorde, og gjorde det riktig? Legg merke til følgende kommentar i vår egne SDA Bible Commentary en gang til: Så lenge som templet sto, ble imidlertid året knyttet til bygghøsten, og månedene til nymånen. Da den nymånen først blir synlig hver måned med varierende intervaller etter den astronomiske ”nymåne” (konjunksjon), og da vi ikke kjenner oldtidens system, hvis det fantes noe slikt den gang, kan vi ikke overføre bibelske tidspunkter inn i vår kalender med absolutt sikkerhet, og må tillate en mulig feil på en dag, og til tider, en måned. 55 Selv om vi på alle disse områdene kunne stille oss selv tilfreds med de tradisjonelle tidspunktene, så gjenstår det faktum at Dan.9,24-27 ikke nevner dager noe sted. Det hebraiske ordet shabuim betyr kun syvere – syvere av hva som helst som konteksten angir, og her dreier det seg om år. Mange moderne oversettelser anerkjenner dette. Noen konservative blant oss, der i blant W.E.Read, har protokollert sin erklæring om at år-dagsprinsippet ikke kan finnes her. Se kommentarer til Dan.9 i Doctrinal Discussions, 54 f. Hverken de 2300 dagene og de 490 årene er de eneste tilfellene der nøyaktig beregning av profetiske perioder er vanskelig om ikke umulig. W.W.Prescott har igjen og igjen protestert mot vår beregning av de 1260 årene. I hans forslag til revisjon av Great Controversy skrev han: De 1260 år med pavelig overhøyhet blir satt til å begynne ”med opprettelsen av pavedømmet i 538 e.Kr,” og til å ende i 1798. Det ser ikke ut til å stemme med historien at man sier at pavedømmet ble etablert på den tiden, og hele spørsmålet om den rette anvendelsen av de 1260 år behøver en omvurdering, en ny tolkning… Det er igjen sagt at de 1260 år endte i 1798. Og uttrykket ”i de dager” som står slik i bibelteksten: ”i de dager, etter den trengselen,” blir brukt til å vise til de 1260 dagene. På dette grunnlaget er denne uttalelsen gjort: ”Mellom disse to datoene (1773- 1798), i følge Kristi ord, ble solen formørket.” Denne tolkningen gjør det nødvendig å forklare hvorfor alle de andre tegnene som er nevnt i Matt.24 kom utenom denne perioden, og det er et vanskelig spørsmål å besvare skikkelig. Det ser ut for meg at en mer konsekvent tolkning av denne teksten er å anse uttrykket ”i de dager, etter den trengselen,” for å gjelde en udefinert periode som begynte ved slutten av trengselstiden og som varer til Kristi annet komme, slik at man derved kan ta med alle hendelsene i Matt.24,29-30. 56 Vi bør også merke oss advarslene i vår SDA Bible Commentary om denne saken. Utviklingen av det store frafallet som kuliminerte under pavedømmet var en gradvis prosess over flere århundrer. Det samme gjelder nedgangen for denne makten.
Leo 1 (Den store, død 461) var den første biskopen i Rom som proklamerte at Peter var den første pave, for å sikre pavedømmets suksesjon fra Peter, å kreve primatet direkte fra Jesus Kristus, og som lyktes i å anvende disse prinsippene på den pavelige administrasjonen i kirken. Leo 1 la det teoretiske grunnlaget for pavedømmets endelige form, og gjorde denne makten til en realitet. Det var han som sørget for det keiserlige edikt som erklærte de pavelige beslutninger som rettskraftige lover. Med keiserens støtte satte han seg selv over kirkens rådsforsamlinger, med rett til å definere læresetninger og diktere beslutninger. Hans vellykkede overtalelse av Attila om ikke å gå inn i Roma (452) og hans forsøk på å stoppe Gaiseric (Genseric i 455) økte hans og pavedømmets prestisje. Leo den Store var absolutt både en timelig og åndelig leder for sitt folk. Under Innocent 3.’s pontifikat (død 1216) var pavedømmet på høyden av sin makt, og i løpet av det neste århundret var det på selve toppen av sin glans. Innocent 3. gjorde krav på å være Kristi vikar, og utøvde alle de rettigheter som pave Gregor hadde krevd over et århundre tidligere. Reformasjonen som man i alminnelighet mener fant sted i 1517 med oppslaget av de 95 tesene, førte til at pavelig makt ble drevet bort fra store områder i Nord-Europa…I nesten tre århundrer har Romerkirken kjempet kraftig på vikende front mot de krefter som kjempet for sivil og religiøs frihet. Det er åpenbart ut fra denne korte beskrivelsen at veksten i den pavelige makt var en gradvis prosess som gikk over mange århundrer. Det samme er sant om dens nedgang. Den førstnevnte prosessen kan ses på som å ha pågått fra om lag år 100 e.Kr. til 756, og den sistnevnte fra om lag 1303 til 1870. Pavedømmet var på høyden av sin makt fra Gregor 7.’s tid (1073-1085) til tiden for Bonifacius 7. (1294-1303). Slik er det klart at intet tidspunkt kan gis for å markere en skarp overgang fra å være ubetydelig til overherredømme, eller fra overherredømme og tilbake til å bli forholdsvis svak. Slik det alltid er med historiske prosesser, var pavedømmets oppgang og fall begge gradvise utviklinger. 57 Hva angår den 11. august 1840, kan intet sies til støtte for det. Når man studerer materialer i våre egne arkiver i Generalkonferensen, finner man rikelig med beviser for langvarige diskusjoner om dette tidspunktet opp igjennom årene. Men de fremste fagpersonene blant oss avgjorde saken negativt omkring århundreskiftet (1900). Litch tok feil både med kronologien, bibeltolkningen og historien. Intet spesielt skjedde den 11. august 1840. Den makten som var antatt å miste sin uavhengighet, førte krig mot vestlige makter mer enn én gang etter denne datoen. Selv i det 20. århundret har et stort antall adventister sett på denne begivenheten som fremtidig, som Litch fastslo, lå i fortiden. Like unøyaktige er våre tolkninger av Dan.11,45 og Åp.16.12. Litchs startpunkt var likeså galt som endepunktet. Historikerne aksepterer ikke Gibbons feil ved årstallet 1299. Men dette var bare en kjede av feil
Page 1 and 2: INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL
Page 3 and 4: påfunn av dette slag) noe som er g
Page 5 and 6: noen områder i studiet av Daniel.
Page 7 and 8: 26, 763-764, Patriarchs and Prophet
Page 9 and 10: 2. At disse 2300 ”dager” er det
Page 11 and 12: alle apokalyptiske beregninger, er
Page 13 and 14: Esek.4,6 ligger årene i fortiden,
Page 15 and 16: Menneskesønnens komme til en verde
Page 17 and 18: Det nye testamente gir oss atskilli
Page 19 and 20: En ualminnelig åpenhjertig komment
Page 21 and 22: Selv om det går tid mellom Kristi
Page 23 and 24: menneskelige måte å oppfatte ting
Page 25 and 26: er helt uavhengig av de historiske
Page 27 and 28: etterfulgt av Gudsrikets opprettels
Page 29 and 30: endepunktet for de sytti ukene i en
Page 31 and 32: Jeremia om tidsperioden som skulle
Page 33: Jeg har imidlertid slått fast ifø
Page 37 and 38: ordene er klare. Ved denne anlednin
Page 39 and 40: ”dager” i originalteksten. 2.Mo
Page 41 and 42: sammenlign dem med utrykket i Dan.9
Page 43 and 44: Dan.9,24 E.J. Young 1) vers 24. for
Page 45 and 46: kunne vi oversette det slik: Heptad
Page 47 and 48: det niende kapitel hos Daniel på i
Page 49 and 50: LACEY: Helt sikkert. C.M.SORENSON:
Page 51 and 52: er dem om å forlate sin trosbekjen
Page 53 and 54: evis nok til å bestemme datoen 11.
Page 55 and 56: of Daniel and St.John, p. 77).Vider
Page 57 and 58: var basert på apokalypsens natur o
Page 59 and 60: vindikert. I det tredje kapitlet, b
Page 61 and 62: gitt dem blod å drikke. Det har de
Page 63 and 64: etydingen av kipper er ikke tilgive
Page 65 and 66: Antikrist, men også representanten
Page 67 and 68: grunnlag er skikkelig lagt, vil de
Page 69 and 70: Den litterære konteksten i paralle
Page 71 and 72: Så langt vårt enkle svar, selv om
Page 73 and 74: vantro, og ikke de troende, er orka
Page 75 and 76: som den første fase av de totale d
Page 77 and 78: lir stenket” i stedet for ”at b
Page 79 and 80: men Rom gjør det ikke. Antiokus dr
Page 81 and 82: styggedom satt opp på alteret. Hed
Page 83 and 84: ANTIOKUS EPIFANES OG DANIEL 11 Ved
Page 85 and 86:
kommer. Vers 28. Han skal vende til
Page 87 and 88:
a) Han fant jødene som et frafalle
Page 89 and 90:
Guds tempel og vise seg selv som Gu
Page 91 and 92:
etydning igjen og igjen. Vi har tra
Page 93 and 94:
ham desto sterkere ved denne trefol
Page 95 and 96:
seremonien på soningsdagen, som tr
Page 97 and 98:
ham det daglige offer, og stedet hv
Page 99 and 100:
Naturligvis ville vi forvente et sv
Page 101 and 102:
gjenopprettet. I sin siste tale og
Page 103 and 104:
plass fordi helligdommen gjennom he
Page 105 and 106:
Åpenbaringen Åp.6,10 Åp.10,7 Åp
Page 107 and 108:
Hvorfor reiste Gud opp sin menighet
Page 109 and 110:
”fryktelige” dommer? Det nye te
Page 111 and 112:
under den endelige krisen. 4. Gospe
Page 113 and 114:
ventet på Kristi gjenkomst. 21. Vi
Page 115 and 116:
55. "Year," SDA Bible Dictionary, 1
Page 117 and 118:
helligdommen og tilbedelsen i den n
Page 119:
84. N.H.Young, "The Impact of the J
show all

INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL Daniel og ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?