INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL Daniel og ...

En ualminnelig åpenhjertig kommentator var Herman Olshausen. Det så ut til å
være en vane for ham å innrømme vanskeligheter, og å bekjenne sin utilstrekkelighet
med sine forklaringer. Angående Mark.13,30 skrev han: ”…vi nøler ikke med å anta…
den enkle fortolkning – og den eneste som er konsekvent med hensyn til teksten – at
Jesus ville forkynne sitt komme som skulle skje samtidig med ødeleggelsen av
Jerusalem og opphøret av det jødiske system.” 34 Hans redaktør var ikke enig med ham,
og passet på å skrive det i en fotnote. Men den samme Olshausen gjorde anstrengelser
for å få inn sine kommentarer til Matt.24 ved et innledningsnotat om profetienes
betingede natur. Hans avmålte uttalelser vitner om en gjennomtenkt filosofi bak hans
egne kommentarer – en filosofi som han følte var hentet ut fra Skriften selv. Se tillegget,
”Studier i Daniels bok (R.Cottrell).”
Det er sikkert at Kristus og hans samtidige var meget bevisst på det at løftene
var gitt på betingelser som var nedskrevet av Moses og profetene. Hadde ikke Jahveh
lovt å bringe de fangne israelittene direkte fra Egypt til Kanaan – en avstand som ikke
var mer enn en reise på to uker? Og hadde ikke den samme generasjonen vandret
utenfor Kanaan i førti år og ikke vært i stand til å gå inn? Se 4.Mos.14,34.
Vi går med på at utleggelsen av Mark.13,30 først er komplett når vi åpner for
den muligheten at Kristus, som en hebreer av hebreere kan ha brukt den absolutte
måten å si det på, med en mindre enn absolutt betydning, i harmoni med de Skriftene
han stolte på. Han trodde at hvis urkirken viste seg trofast til misjonsbefalingen, og hvis
den refsede jødiske nasjonen omvendte seg, ville enden komme i den samme
tidsalderen. Det er denne sammenhengen mellom forkynnelsen av evangeliet til verden
og tidenes ende som utgjør elementet av betingelse. En slik proklamasjon ville være
avhengig av kirkens helhjertede innsats. Et uvisst menneskelig element er involvert i
profetien.
En del av våre problemer er at halvparten av kirken ikke vet hva den andre
halvparten sier. Vår egen SDA Bible Commentary er enig i dette som vi allerede har
vist, og fremsetter det i flere punkter. Sabbatsleksen om Daniel fra 1967 sier det
samme. Noe senere (april 1979) har dr. Don Neufeld skrevet noe lignende i Review.
Richard Koffen peker på at selv blant våre pionerer var det noen som erkjente dette
prinsippet:
Andre adventist-forfattere har understreket profetienes avhengighet av
betingelser. J.N.Andrews siterer i The Sanctuary and the Twenty-three
Hundred Days, andre utgave, sidene 5 og 9 Bliss’ Commentary on the
Apocalypse sidene 7-8, som fremholder prinsippet om betingelsesavhengig
profeti. J.H.Waggoner viser til det samme i Refutation of the Doctrine of the
Age to Come, andre utgaven, side 92. E.A.Sutherland foreslår i Living
Fountains or Broken Cisterns, side 81, at hadde Israel vært trofast, ville
jordens historie ha blitt forkortet med minst 2000 år.
Martin Buber kaller denne avhengigheten av betingelser ”det profetiske
theologem (teologisk prinsipp, læresetning)” i hebraisk profeti, selv om Buber
nekter å anvende dette prinsippet på den apokalyptiske litteraturen (Pointing
the Way, sidene 197-198).