INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL Daniel og ...

kan rett og slett kalles et spørsmål om leksikografi – ordet selv er strengt tatt
noe som er delt i eller består av syv deler – en heptade, en hebdomade. Det
har det samme grammatikalske forhold til tallet syv som et av de hebraiske
ordene som er brukt for ti har for den andre med lignende mening. Gesenius
definerer den ganske enkelt som ”et syv-nummer,” og han taler om at det
undertiden brukes om dager, undertiden om år – men ordet har i seg selv
ingen annen mening enn den som det normalt tilhører, enten det dreier seg
om det ene eller det andre. I Esek.14,21 er det brukt nesten fullstendig som
et nummertall, skrevet i hunnkjønn flertall, og avsluttet i forbindelse med et
hannkjønnsord, חרצבש םרמי (i følge den særegne bruken av tall på hebraisk
og de beslektede språk), og denne teksten er viktig for å vise dets bruk. Det
kan ikke benektes, men likevel være gjenstand for undring at det oftere blir
brukt om uke enn om noe annet. Av denne åpenbare grunn er det i
oppdelingen av syv aldri så ofte omtalt som i de tilfellene der det dreier seg
om uke. Men i denne betydningen blir det vanligvis skrevet i flertall hunkjønn.
I den nærværende teksten henter den betegnelsen fra år, tidligere nevnt i
Daniels bønn: Daniel hadde bedt til Gud og bekjent på vegne av sitt folk, fordi
han så at de sytti år som var blitt bekjentgjort som tiden for Judas
fangenskap nå var gått, og betegnelsen år knytter seg til svaret han får. Han
hadde spurt angående fullbyrdelsen av de sytti år, og han mottar et svar om
de sytti heptader av år. Ordet har her hannkjønn flertall, som kan komme av
år som er hunnkjønn, men det kan ikke bli absolutt slått fast som grunnen til
at det er brukt en gang (Dan.2,2) med hannkjønn flertall knyttet til dager.*
*I dette tilfellet er tillegget av ordet םרמר dager, viktig, fordi det viser at
uttrykket kan forstås annerledes. Det er derfor et naturlig tillegg, spesielt da
det kommer like etter profetien om de sytti heptader av år.
SITERT AV FORTOLKERE
Jeg vet godt at sterke påstander er fremsatt om dette: – at vi følger den
konvensjonelle lesemåten (d.v.s. med poengene) og at det ganske enkelt er
”sytti uker” (d.v.s. av syv dager), men at vi forkaster poengene, og det må
bety ”sytti syttiere.” Denne oppfatningen er svært uriktig. Jeg tar med
poengene, men påstanden dreier seg ikke om dem. Jeg kan ikke gå med på
at periodene på syv dager nødvendigvis er indikert av ordet selv. Men hvis vi
ikke brydde oss om poengene, er vi ikke overlatt til noe slik meningsløst
uttrykk som ”sytti syttiere,” – for det faktum må ha blitt oversett, at i vers 27,
der ordene står i entall, er det to ganger skrevet fullt (d.v.s. med bokstaven
Vai innsatt), og dette avgjør saken uten noen andre momenter til å hjelpe
oss.
Når vi oversetter kan vi bruke ordet ”uke” – slett ikke fordi vi er enig i
påstanden om meningen med det hebraiske ordet, men ganske enkelt for
lettvinthets skyld, og fordi det krever mindre forklaring og omskrivning enn
noe annet ord i vanlig bruk. Jeg tror ikke jeg behøver å si mer for å bevise at