INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL Daniel og ...

hennes som tydet på slike ideer. Vi snublet i vei langs lyset i disse trengselsfylte dagene
med den ene skuffelsen etter den andre. 20
Det gikk flere år etter den siste sabbatskonferansen da landemerkene ble
presentert, før vi satte ned et nytt landemerke – nemlig at verden var moden for
evangelisering og ikke forkastet av Gud.
Om lag seks år etter dette fremskrittet strevde vi fremdeles med å forklare
betydningen av 1844, og læren om den undersøkende dom ble født, omkring tretten år
etter den begivenheten som markerte dens begynnelse. Vi hadde visselig rett når vi så
læren om dommen i Dan.8,14, men hadde vi likeså mye rett i å hevde at denne
dommen bare gjaldt for bekjennende kristne, og at det var en ny fremgangsmåte der
Gud hadde besluttet å forandre måten å behandle dem på som hadde påkalt hans
navn? Har vi en sunn begrunnelse for å si at Kristus begynte en ny form for tjeneste i
1844, en tjeneste han hittil har utført i mer enn 140 år før hans levende hellige kunne få
se hans ansikt? Gjorde vi det rette ved å atskille Dan.8,14 fra tekstsammenhengen om
ødeleggelsen av templet utført av det lille horn? Var vår språklige konklusjoner sunne da
vi brukte KJV-versjonens oversettelse av ordet ”renset,” selv om det var galt, og at vi i
dette så et grunnlag for å gjøre 8,14 til en oppfyllelse av forbildet i 3.Mos.16? Disse
spørsmålene har ikke kirken noe håp om å kunne tilbakevise, for våre motstandere vil
fremholde dem sterkere og sterkere. Siden noen av oss elsker sannhet mer enn livet,
skulle vi da ikke selv være sikre på de rette svarene på et område som er så sentralt? Er
vi nå tilstrekkelig voksne til å være enig med Ellen G. White om at det som var adekvat
sannhet for et folk for mange år siden, nødvendigvis ikke er det nå? Med disse
spørsmålene som bakgrunn skal vi vende oss til år-dagsprinsippet og lignende saker.
KRONOLOGISKE PROBLEMER, DERIBLANT ÅR-DAGSPRINSIPPET
Store dører svinger på små hengsler, er vi ofte blitt minnet om. Det er sant om alle slags
læresetninger. Noen av Adventistsamfunnets særskilte læresetninger hviler på ektheten
i år-dagsprinsippet. Likevel vil ingen kunne gjette det fra vår litteratur – for prinsippet har
alltid vært en antakelse og det mangler bevis. Fjern år-dagsprinsippet, og hva ville skje i
1798, den 11.august 1840 og den 22. oktober 1844?
La oss først gjøre det klart at det ikke var adventistene som fant opp årdagsprinsippet
for å forklare apokalyptiske tidsprofetier. Det var en arv fra århundrer
tilbake. Ikke lang tid etter Kristus forkynte jødene at en dag symboliserte et år i profetisk
symbolbruk, og på tiden for reformasjonen var dette blitt en tolkningsmessig lære.
Men det er problemer vi bør erkjenne ærlig og oppriktig. Den nåværende forfatter
tror at det var Guds forsyn at år-dagsprinsippet ble fremholdt etter at urkirkens
adventhåp hadde svunnet hen. Profetiene var skrevet slik at det som kunne ha blitt
oppfylt hurtig, også ville matche århundrenes gang dersom Guds folk skulle ta det med
ro i å utføre sin misjonsoppgave. Men nå ligger våre profetiske endemål langt tilbake i
fortiden – og intet har skjedd siden. Det er på tide å se på bevisene.
Hvor er beviset for år-dagsprinsippet? 2.Mos.14,34 og Esek.4,6 og Dan.9,24-27
er vanligvis brukt, men disse gir slett ikke det som man krever av dem. (Ingen av disse
tekstene inneholder noen regel som sier om all symbolsk profeti at en dag betyr et år.
4.Mos.14,34 er ikke noen symbolsk profeti, for den taler om år i fremtiden – ikke dager. I