INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL Daniel og ...

Jeremia om tidsperioden som skulle ende, og der en ny skulle begynne.
Dette dekretet om å gjenreise og restaurere Jerusalem var så viktig at det ble
forutsagt ved guddommelig åpenbaring 161 år før det ble utstedt og kongen
som skulle proklamere det ble navngitt mer enn 100 år før han ble født.
Jes.44,26-28, 45,1-5 og 13. Her er Kyros kalt Guds ”budbringer” og ”hyrde”
som viser sin velvilje til Jerusalems gjenreisning.
Dekretet som her er beskrevet innebar også befrielsen av de jødiske
fangene, og tillatelsen til å vende tilbake til deres eget land og bygge opp
igjen Jerusalem og ”byene i Juda,” og å gjenopprette tempeltjenesten.
At dette dekretet er så altomfattende at det innebærer full gjenopprettelse av
alt som ble ødelagt av babylonerne fremgår klart av profetien med
gjengivelsen av befalingen etter at den var gitt. Se 2.Krøn.36,22-23 og Esra
1,1-4. Templet var den viktigste bygningen i Jerusalem, og dets gjenreisning
var den viktigste delen av byggeprogrammet. Det var Gud som ”beveget
Kyros’ ånd” til å utstede dette dekretet for ham…
Tre konger sendte ut befalinger om gjenreisningen av Jerusalem med
templet, gudsdyrkelsen og jødenes regjering. Den første ble gitt av Kyros i
536 f.Kr., den andre av Darius Hystaspes i 519 (?) f.Kr. og den tredje av
Artaxerxes Longimanus i 457 f.Kr. Dette var egentlig å gi myndighet til å
utføre hans tidligere befaling. Det var bare en utvidelse av dekretet utstedt av
ham i 457 og av Kyros i 536. Men Gud synes å anerkjenne kun ett dekret
som han forutsa 150 år før det utgikk, og som ble proklamert ved inspirasjon
av Den Hellige Ånd. Derfor må alle de påfølgende dekreter anses som kun
utvidelser av den ene befalingen, og tildeling av myndighet til å utføre den. 52
Tidspunktet 457 f.Kr. som det syvende år i Artaxerxes’ regjering, er fremdeles en
omstridt sak, men ikke bare det, også måten de 490 årene skal beregnes etter – om det
skal brukes inklusiv eller eksklusiv regnemåte – er ikke helt klar. Bibelens beregning av
perioder er ofte inklusiv. For eksempel, se SDA Bible Commentary 2,136-137, og Bo
Reickes The New Testament Era, sidene 8 og 194. Syttiårs-perioden i Daniels levetid
(delvis), forkynt av Jeremia ble oppfylt ved inklusiv beregning fra 605 til 536.
Når det gjelder 22.oktober 1844, er vi også her belemret med historiske
usikkerheter. W.W.Prescott erkjente dette, og ved en anledning på generalkonferansen
i 1911 skrev han til W.C.White slik:
Det er vanskelig for meg å se hvordan man kan få uttrykket ”fra den tid ordet
gikk ut,” til å bety tidspunktet da Esra begynte å gjenreise byen, minst seks
måneder etter at befalingen ble utstedt.
I min undersøkelse av dette, finner jeg mange gode beviser for å sette dåpen
til år 27, enten våren eller sommeren 27, og å sette korsfestelsen enten til år
29 eller 30, men jeg finner ingen grunn til å sette den så sent som 31, unntatt
om jeg skulle følge Usshers kronologi i Bibelens autoriserte versjon. Denne
kronologien er blitt akseptert av våre forfattere for å kunne sette dåpen til år
27, men når det gjelder korsfestelsen, som er satt til år 33, er den blitt