INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL Daniel og ...

kunne vi oversette det slik: Heptades sytti er bestemt, osv. Dette lar
spørsmålet stå helt åpent, enten det menes heptader av dager eller av
vanlige år, eller sabbatsår, og dette spørsmålet må naturligvis avgjøres av
sammenhengen. Jødene hadde tre slags heptader i forbindelse med tid, for
det første dager, der syv av dem utgjør en uke, for det andre, når det dreier
seg om år, der syv av dem fører til et sabbatsår, 3.Mos.25,1-7, og for det
tredje, de syv periodene forut for et jubelår, for denne siste utgjør syv ganger
syv = førtini år, som etterfølges av jubelåret, 3.Mos.25,8. Hvilken av disse tre
er det ment i det nærværende tilfellet? For uttrykket vi har foran oss kan
tolkes på hver av disse måtene. (Resten av sitater mangler)
*sit venia = unnskyld uttrykket.
Walvoord
I den kristologiske tolkningen av Dan.9,24-27 er det vanligvis antatt at det
med tidsenhetene menes år. Det engelske ordet ”uker” er villedende fordi det
på hebraisk faktisk er et flertallsord som betyr syv, uten å spesifisere om det
er dager, måneder eller år. Det eneste tolkningssystem er imidlertid det som
gir en bokstavelig mening.
*Zockler legger til: ”En slik profetisk eller mystisk transformasjon av de sytti
årene til flere perioder på syv år hver, er ikke uten paralleller i oldtidens bruk,
jfr. for eksempel Mark Varros bemerkninger i Aul. Gellius, N.A. III., 10: 'Se
jam undecimam annorum hebdomadem ingressum esse et ad eum diem
septuaginta hedomadas librorum conscripsisse;' også Aristoteles, Polit., VII
6; Censorin., de die natali, kap. 14. ”Det var imidlertid eksklusivt tilpasset
profetens hensikt, og var spesielt forståelig for hans lesere, likesom
Moseloven (3.Mos.25,2, 4 f, 26,34-35 og 43; jfr. 2.Krøn. 36,21) hadde kalt
hvert syvende år et sabbatsår for landet, og hadde innført skikken med å
inndele året i hebdomader, som på den måten ble velkjent for hvert individ i
den jødiske nasjon i alle kommende tidsaldre. Den tanken at de sytti ganger
sytti, i stedet for de sytti år, skulle gå, før teokratiet skulle bli gjenopprettet
med all sin kraft og betydning, og at en utvidet periode med forsinkelse derfor
skulle vedvare inntil den messianske tiden kom, er et iboende trekk i
tenkemåten som viser seg gjennom hele boken” (Kranichfeld)” (”Profeten
Daniels bok,” i Commentary on the Holy Scriptures, 13,194).
Dan.9,24 Tregelles
III. En annen tekst som er blitt brukt som en basis for dette systemet, er den
siste del av Daniels 9. kapitel – men noen av de iherdigste talspersoner for
år-dagsprinsippet vedkjenner seg ærlig at det ikke angår spørsmålet. Dens
antatte forbindelse kommer fra ordet צרבש som er oversatt med ”uke,” og
forstått slik at det måtte være i den bokstavelige mening, syv dager. Dette