INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL Daniel og ...

stående bare en kort stund.” Verdensmakten står på sine siste ben. Men en fase til vil
gjøre seg gjeldende og vil bare eksistere en kort tid. Lesere i det første århundret ville
ha forstått dette verset nøyaktig slik det er skrevet. Vi gjentar – beviset er overveldende
for at Åpenbaringens bok ble skrevet for å forberede kirken på den dagen for å fullføre
misjonsbefalingen. Himmelens plan var at oppriktige troende av den generasjonen
skulle få se Kristus komme i himmelens skyer og bli rykket opp for å møte ham, uten å
passere gravens porter.
PROFETIENES BEGRIPELIGHET:
ER DET HISTORIE SKREVET PÅ FORSKUDD?
Alt for ofte har vi gjort oss skyld i å behandle profetiene som oraklet i Delfi, eller som et
produkt av en språkyndig. Men hovedhensikten med profetiene er ikke intellektuell, men
åndelig. ”Kunnskapen gjør hovmodig, det er kjærligheten som bygger opp. Gud gav ikke
profetiene først og fremst for at vi skal kjenne fremtiden, men for at vi skal kjenne ham
og hans evangelium. Dette er åpenbart når vi betrakter profetienes uklarheter. Allis har
rett når han sier:
Påstanden om at profetiene må forstås bokstavelig, reiser spørsmålet om
deres forståelighet, og går direkte på problemet om forholdet mellom
profetien og historien. Hvis en profeti skal forstås bokstavelig, d.v.s. i følge
tekstens bokstavelige innhold, vil det være naturlig å konkludere at dens
mening må være tydelig og åpenbar.
Det vanlige syn på dette temaet har vært at profetien ikke skulle kunne
forstås skikkelig før den var gått i oppfyllelse, og at det bare er når Gud
”fastholder sin tjeners ord og oppfyller sine budbringeres råd,” at betydningen
og vekten av deres ord blir fullt ut manifestert. Grunnen til dette, i følge
Patrick Fairbairn, ligger i det faktum at disse åpenbaringene til mennesker
om det som skal skje, av En som har skapt mennesket og kjenner
menneskets svakheter, vet hvor mye kunnskap om fremtiden som er godt for
mennesket. Med Sir Isaac Newtons ord, er profeti ikke gitt for å gjøre
menneskene til profeter, men som et vitnesbyrd om Gud når den er gått i
oppfyllelse. Profeti er en vidunderlig kombinasjon av det klare og det skjulte.
Tilstrekkelig av Guds plan er åpenbart slik at det kan virke kraftig på hjerte og
samvittighet hos dem som det himmelske budskapet ble sendt til, men ikke
nok til å gjøre dem til fatalister, til å paralysere menneskelig innsats, eller å
tvinge viljen, men nok til å bevise at budskapet har vært det sanne ordet fra
ham til den som får kjenne den ukjente fremtiden fullt ut, men ikke nok til å
sette mennesket i stand til å forutse når og hvordan denne planen skal bli
realisert.
Hvis profeti er skrevet så enkelt og rett fram som historien, skulle den være
like begripelig som historien, og vi ville ikke behøve å ha flere vanskeligheter
med å forstå profetiene hos Jesaja enn historien i Kongebøkene. Dette syn
kan bli betraktet som en stor ære til Bibelen ved å insistere på at tolkningen