25.07.2013 Views

INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL Daniel og ...

INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL Daniel og ...

INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL Daniel og ...

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

2. At disse 2300 ”dager” er det samme som 2300 år. (Til tross for at det er helt<br />

umulig å bevise at år-dagsprinsippet er et bibelsk utsagn, <strong>og</strong> selv om vi kunne, så er<br />

dager hverken i 8,14 <strong>og</strong> 9,24 nevnt, <strong>og</strong> derfor er der ikke noe grunnlag for å bruke dette<br />

prinsippet ved disse tilfellene.)<br />

<strong>3.</strong> At disse 2300 årene begynner århundrer før ”det lille horn” (pavemakten)<br />

begynte sine angrep på helligdommen. (Til tross for at de 2300 i konteksten av mange<br />

er blitt forstått som at det gjaldt lengden på det tidsrommet da det lille hornet skulle<br />

trampe ned helligdommen <strong>og</strong> stanse dens daglige offertjeneste.)<br />

4. At de 2300 årene skal begynne på samme tidspunkt som de sytti ukene. (Det<br />

sies til tross for at det ikke står noen steder i Skriften. Det hebraiske ordet chathak betyr<br />

”kutte av” eller ”erklære”, <strong>og</strong> det finnes ingen mulighet for å bevise at det menes at de<br />

490 år skal kuttes fra de 2300.)<br />

5. At det er mulig å være sikker på hvilket år de sytti ukene begynte. (Selv om<br />

fortolkerne har vært enige på dette punktet, må vi spørre: Er dekretet det samme som i<br />

9,23, et himmelsk dekret fra Gud, eller fra en jordisk konge?)<br />

6. At dekretet fra Artaxerxes som er referert i Esra 7 har å gjøre med<br />

restaureringen gjenoppbyggingen av Jerusalem? (Selv om det ikke står noe i Esra 7 om<br />

det, sier konteksten at denne befalingen, i likhet med Kyros <strong>og</strong> Darius gjelder templet.<br />

Magistratene skulle innskjerpe tempellovene. Se Esra 6,14 som plasserer denne<br />

befalingen blant tempellovene.)<br />

7. At befalingen i Esra 7 ”utgikk” i 457 f.Kr. da Esra kom til Jerusalem <strong>og</strong> begynte<br />

sitt arbeid. (Selv om Esra aldri sier det, <strong>og</strong> at befalingen ble bekjentgjort minst seks<br />

måneder tidligere, for det står ingen ting i <strong>Daniel</strong> om at befalingen skulle dateres fra<br />

tidspunktet da den ble satt i verk i stedet for da den ble bekjentgjort.)<br />

8. At vi kan påvise at året 408 var tidspunktet da byen var ferdig gjenreist. (Det er<br />

innrømmet selv blant adventistteol<strong>og</strong>ene at det må ha vært en umulig oppgave.)<br />

9. At vi kan bevise at året 27 var tidspunktet for Kristi dåp. (En likeså vanskelig<br />

oppgave.)<br />

10. At år 31 var tidspunktet for korsfestelsen. (Nesten alle forskere holder seg til<br />

andre årstall, <strong>og</strong> ikke til dette. Bevisene fra Grace Amadons undersøkelser som ofte er<br />

brukt av SDAene er basert på tvilsomme antakelser, noe som <strong>og</strong>så vår egen kommentar<br />

innrømmer.)<br />

11. At år 34 var tidspunktet da evangeliet gikk ut til hedningene. (Selv om det ikke<br />

er mulig å bevise at Stefanus ble steinet i år 34, <strong>og</strong> at Ap.Gj.13,46 beskriver tiden da de<br />

vendte seg til hedningene som dessuten er et langt senere tidspunkt.)<br />

12. At de 2300 dagene ender ved begynnelsen av den soningsdagen som<br />

seremoniloven gir et bilde på. (Selv om soningsdagen dreide seg om syndofferet på<br />

Golgata som fant sted 1800 år tidligere, <strong>og</strong> at ypperstepresten tok av seg sine praktfulle<br />

klær, som er et bilde på Kristi inkarnasjon som slett ikke inntraff i 1844. Hebreerbrevet<br />

anvender klart soningsdagen som et symbol på Kristi prestelige offer på Golgata, selv<br />

om den kristne tidsalder er innbefattet, idet vi venter på at vår yppersteprest skal komme<br />

ut <strong>og</strong> vende tilbake.)<br />

1<strong>3.</strong> At inntil dette tidspunktet ble nådd, utførte Kristus det verk som er symbolisert<br />

ved den første avdeling utenfor forhenget. (Selv om Hebreerbrevet sier at verket i den<br />

avdelingen symboliserte de ineffektive ofringene i det levittiske systemet da<br />

menneskene hadde en innskrenket adgang til Gud, <strong>og</strong> erfarte mer en ytre seremoniell<br />

renselse enn en renselse av samvittigheten.)

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!