INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL Daniel og ...

alle apokalyptiske beregninger, er disse utvilsomt blitt etterlatt som gåtefulle
med hensikt – hvis ikke, ville forfatterens mål med dette blitt sørgelig
nytteløst, for det er neppe to teologer av den gamle eller den nye skolen
som kan enes om meningen med disse tallangivelsene. (Daniel, 290)
Det må også påpekes at noen flere datoer for antatte profetiske oppfyllelser som man
har hevdet veldig lenge har vist seg å være feilaktige – de som skal forklare Åp.11,9;
9,15; Dan.12,11-12. Andre, slike som årene 538 og 1798 ble betvilt av ledere blant oss
for lenge siden, som W.W.Prescott. (Se SDA Bible Commentarys note ved
kommentaren til Dan.7.)
GARANTERER GUDDOMMELIG GODKJENNING
FOR UFEILBARLIGHET?
Hvorfor skal da noen adventist-teologer ha alvorlige reservasjoner når det gjelder vår
tradisjonelle tolkning av Dan.8,14? Vi svarer: Ikke fordi vi har anvendt verset
eskatologisk, men fordi vi i den himmelske rettssak ser en vindikasjon for de hellige,
ikke fordi vi har forbindelsen til tekstene i Dan.7,9-13 og 9,24-27 – alt dette og mer, for
teologer som ikke er adventister har også gjort det. Vårt problem kommer heller fra de
ekstra tilleggene som er umulig å forsvare eksegetisk, der iblant vår benektelse av noen
begreper som er tydelig til stede i tekstene. Vi vender oss nå til disse, men med den
forsikring at vårt sentrale anliggende fremdeles dreier seg om soningsdagen i Daniels
bok.
La oss til å begynne med foreslå at noen ord som ble sagt av E.G.White ved
konferansen i Minneapolis for et århundre siden i høyeste grad er på sin plass i vår
situasjon i dag. Hun erklærte: Det som Gud gir sine tjenere befaling om å si ville kanskje
ikke ha vært aktuell sannhet for tjue år siden, men det er Guds budskap for denne tid.
Store sannheter blir sjelden til ved jomfrufødsel. Om vi tar den store reformasjonen,
Wesleys vekkelse, eller bølgen med åndsdåp i Whitefields og Jonathan Edwards dager
m.fl., har sannhet aldri unngått en blanding med feiltakelser. Vi er arme falne skapninger
som hverken kan leve i fullstendig mørke eller fullkomment lys. Jesus sa for lenge siden:
”Jeg har ennå meget å si dere, men dere kan ikke bære det nå.” Selv da den
legemliggjorte Sannhet kom til vår verden, var også han svøpt i spedbarnstøy, og all
sannhet har vært innsvøpt på den måten i alle tider siden da. Slike svøp må bli tatt av i
likhet med Lasarus’ liksvøp, når oppstandelsens time kommer med dens virksomhet.
Denne timen er gryende for adventist-menigheten.
Ellen White selv antyder dette prinsippet når hun taler om Guds hånd som
dekket over feilen hos William Miller. Vi må spørre om ikke våre egen bevegelse,
likesom døperen Johannes i gammel tid bare hadde en delvis forståelse av sitt gudgitte
budskap? Har Gud holdt sin hånd over noen feil i våre jordiske oppfatninger inntil vi blir i
stand til å ta i mot mer lys?
Det er sikkert at alle våre pionerer forsto den lukkede dør i den første avdeling i
1844 slik at det skulle bety at ”hele den ugudelige verden” skulle forkastes. Selv i 1853
finner vi James White i Review: ”Mens det store verk med å frelse mennesker ble
avsluttet med de 2300 dagene, er det nå få som kommer til Kristus…” 19
Ellen White delte denne overbevisningen, selv om det ikke var noe i synene