INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL Daniel og ...

tolkningsmessig kan de neppe tolereres. Noen kommentatorer peker for eksempel på
det tofoldige spørsmålet i Matt.24,3. Men når man tar i betraktning beretningen om det
samme spørsmålet som vi finner i Markus og Lukas, er det tydelig at disiplene hadde en
enkelt begivenhet i tankene, der Jerusalems fall var en viktig del. (Matteus skilte de to
begivenhetene fordi det første allerede hadde skjedd på den tiden han skrev.) Legg
merke til den parallelle teksten i Mark.13,4.
pote – ti/to semeion
tauta – tauta panta
estai – melle sunteleisthai
Disiplenes spørsmål er egentlig; ”Når skal dette skje, og hva skal tegnet være på det?”
Den mest åpenbare vanskelighet for kommentatorene av denne skolen, spesielt
de som ser på talen som dreier seg om to separate kriser, er å finne det nøyaktige
punktet som skiller dem fra hverandre. Noen velger vers 24, men det er åpenbart
knyttet til det forutgående verset. Andre fester seg med vers 21, men bare ved å
ignorere tote i det samme verset, som knytter uttalelsen til den foregående og de
følgende tekstene. Flertallet fester seg ved vers 19 til tross for det faktum at hai
hamerai ekainai forbinder verset til den forutgående beskrivelsen.
Det må alltid være klart at vers 24 som introduserer Parousia er likeså sterkt
knyttet til den trengselstiden som er innvarslet ved bdelugma (den ødeleggende
styggedom) som kommer mot Jerusalem, og det uten noe hint om en atskillelse over en
avgrunn av århundrer.
Mark.13,30 må forståes som tilhørende en lignende genre som Jonas: ”om førti
dager skal Ninive ødelegges.” Her var den Allmektiges beslutning mot Ninive. Det gikk
neppe an å gi en mer definitiv forutsigelse om hva og når. Hele boken om Jona dreier
seg om det. Likevel gikk de førti dagene, og i følge fortelleren fortsatte Ninive å la sine
stolte tårn peke mot himmelen. Jona ble visselig sint, men han var ikke overrasket. Han
ser heller ut til å ha ant det. ”Jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig
og rik på miskunn, og at du kan endre din plan så du ikke lar ulykken komme.”
Jona var kjent med prinsippene som i senere år ble uttrykt av Jeremia og
Esekiel:
Snart truer jeg et folk og rike med å rykke opp og rive ned og legge øde. Men
dersom det folket jeg har truet, vender om fra sin ondskap, da endrer jeg mitt
forsett og sparer det for det onde som jeg hadde tenkt å gjøre mot det. Snart
lover jeg et folk og rike at jeg vil bygge og plante. Men dersom de gjør det
som er ondt i mine øyne, og ikke hører på min røst, da endrer jeg mitt forsett,
så jeg ikke sender det gode jeg hadde tenkt å gjøre mot folket. (Jer.18,7-10)
Nå vil dere kanskje si: «Herren går ikke fram på rett vis.» Hør da, Israels ætt!
Går jeg ikke fram på rett vis? Det er dere som ikke gjør rett. Når en rettferdig
mann vender seg bort fra sin rette ferd og gjør urett, skal han dø på grunn av
dette. For den urett han har gjort, skal han dø. Men når den ugudelige vender
om fra sin ondskap og gjør det som er rett og rettferdig, da skal han berge
livet. (Esek.18,25-27)
En annen tekst fra Det gamle testamente er Jesajas ord til Hiskia: ”Så sier Herren: Du
må ordne opp med din eiendom, for du skal dø, du får ikke leve lenger” (Jes.38,1)
Hiskia døde ikke. Han kom seg, og levde ennå femten år.