INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL Daniel og ...

More documents

Recommendations

Info

Denne tilbakevisningen av ens egen påstand om Dan.9 fra adventistenes side, tilintetgjør år-dagsteorien. Ikke desto mindre anfører adventistene at de før-kristne rabbiene og de første kirkefedrene holdt seg til den fordi de forsto ”de sytti ukene” som sytti år-uker. Vi har imidlertid ikke noe positivt bevis fra deres egne skrifter at kirkefedrene ikke fulgte denne linjen i fortolkningen. Justin Martyr sier i sin ”Dialog med Trypho som var jøde”: ”Den som Daniel forutså skulle ha herredømme i en tid, tider og en halv tid, er allerede for døren, og i ferd med å tale blasfemiske og store ord mot Den høyeste. Men du som ikke vet hvor lenge han vil ha makten, hold deg til en annen mening. For du tolker ”tid” til å bety et hundre år. Men hvis det er slik må syndens menneske i det minste regjere tre hundre og femti år” (Kap.32). Ireneus, apostelen Johannes’ åndelige sønnesønn, sier at tre tider og en halv betyr tre år og seks måneder (Against Heresies, kap.25,3). Questions of Doctrine viser i seg selv at oldkirken ikke kunne ha fulgt ideen om år-dagsprinsippet. På side 467-468 leser vi: ”Premillennianismen var sterk i den eldste kristne kirken. De troende så fram til Det romerske rikets sammenbrudd og en ond Antikrists komme som skulle forfølge de hellige i tre og et halvt år, og deretter bli fulgt av Kristi personlige gjenkomst. De forventet en bokstavelig oppstandelse ved Kristi gjenkomst og opprettelsen av et tusenårig rike, og at de hellige skulle regjere med Kristus…Denne troen baserte de på profetiene i Det nye testamente sammen med de historiske profetiene i Daniel der de fant seg selv under det fjerde riket. De forventet en ytterligere utfoldelse av disse historiske begivenhetene kort etter deres tid, for de så fram til at Jesus skulle komme meget snart igjen …tusenårsriket… ble vanligvis slik forstått at det skulle være her på jorden med de hellige som regjerte over folkeslagene i kjødet.” Denne nøyaktige beskrivelsen viser hvordan de første kirkefedrene ikke kunne ha tenkt seg noen forlenget periode når det gjaldt Kristi gjenkomst. (Legg også merke til forskjellen mellom primitiv eskatologi og den som adventistene bruker.) Det var ikke før middelalderen at jødiske og kristne lærere fremsatte idéen om år-dagsprinsippet (jfr. S. 260 og 310). Det ble først foreslått av den førstnevnte gruppen i det niende århundret, og av sistnevnte tre århundrer senere. Joachim av Floris anvendte det på de 1260 dager i Åp.12 i Italia ved slutten av det tolvte århundret. Kort tid etter brukte andre forfattere både de 1260 dager, de 1335 og de 2300 dager som vi finner i Daniel. Joachim var en ”hvis mål var å opphøye pavedømmet på ruinene av bispedømmet” (Jas.H.Todd om Antichrist, s. 453). Forfatterne som umiddelbart etterfulgte ham forsvarte pavens ekstreme autoritet. Disse historiske fakta er svært ødeleggende for dette tolkningssystemet. Nøkterne menn er ikke gode forsvarere av et prinsipp som var ”fullstendig ukjent for den jødiske kirke før den kristne tidsalder, hverken for vår Herres apostler, for den opprinnelige menighet eller for kirkefedrene – kort sagt, ingen hadde noensinne tenkt på det…i løpet av…kristenhetens første århundrer”. (S.R.Maitland in Second Enquiry respecting the prophetic period
of Daniel and St.John, p. 77).Videre vil slike menn ikke at deres forbehold skal fjernes ved å påpeke at det oppsto i frafallen jødedom og ble utviklet av Romerkirken. Disse vurderingene gir grunn til å være mistenksom til holdbarheten av teorien. Det er sant at de fleste, om ikke alle reformatorene, fra Wyckliffe og nedover, anvendte år-dagsprinsippet når de tolket profetiene, men det er tydelig at de hentet det fra Rom. Bemerkningen fra John Robinson ved avreisen fra Holland i 1620 passer godt her: ”det er ikke mulig at den kristne verden skulle komme så sent ut av et så tykt antikristelig mørke, og at fullstendig korrekt kunnskap dermed straks skulle bryte fram.” Det er derfor klart at å ”fullføre reformasjonsverket” medfører at man forkaster år-dagsteorien. Likevel har syvendedags-adventismen, som gjør krav på å ha et guddommelig kall, dette som sitt klippefaste fundament, slik at man vil ødelegge seg selv om man forkaster teorien. 60 TOK ADVENTISTENE FEIL MED HENSYN TIL DANIEL 8,14? Hva skal vi så si om Dan.8,14? Har vi tatt feil i alle disse årene når vi har sett på denne profetien som det guddommelige ord om Adventbevegelsens begynnelse? Nei, på ingen måte. År-dagsprinsippet i sin praktiske betydning har alltid vært korrekt – for det som kunne bli oppfylt i løpet av dager om kirken hadde vært tro, tar nå ”mange år.” 61 Se 4.Mos.20,15, og lignende vers. Vi plasserer i tillegget det beste denne forfatteren noensinne har vært i stand til å finne til fordel for år-dagsprinsippet, og nå, tjue år etter å ha kommet med denne uttalelsen har han fremdeles sympati med den filosofiske basis for Guds liberale forsyn i tolkningsarbeidet. Åp.11,9 som gir et bilde av vitnene som var døde i det samme antall dager som de hadde vitnet i antall år, så vel som våre tradisjonelle tekster i 4.Mos.14,34 og Esek.4,6, viser at det er et symbolsk forhold mellom dager og år, selv om vi ikke har noen grunn til å påstå at hver apokalyptisk profeti uunngåelig skal brukes på denne måten. Bevisene viser derimot at de langtekkelige millennier med ondskap ikke var noen del av Guds ideelle plan. Videre har den generelle antagelsen av sannheten, at det heller er år enn dager som nå oppfyller profetiene, blitt en generalisering som ikke hadde til hensikt å autorisere dogmatiske påstander om presise tidspunkter for oppfyllelse av apokalyptisk symbolikk. Vår SDA Bible Commentary forteller oss klart at den virkelige tiden ”da ordet gikk ut for å gjenreise Jerusalem” er ukjent. Se 4,853: ”Spesifikasjonene i dekretet ble ikke utført før Esra hadde vendt tilbake fra Babylon, og det var sent på sommeren eller tidlig på høsten 457 f.Kr.” Sammenlign 3,102 med steder Esra kom til i den femte måned, og ikke på soningsdagen, den tiende dag i den syvende måned. Vi behøver også å fastslå hvorvidt dekretet skal dateres fra tiden det ble utstedt, eller fra tiden da det ble satt i verk.) Tidlig i bevegelsens historie satte til og med sabbatsholdende adventister fra tid til annen datoer for Herrens komme. For eksempel forutsa Joseph Bates og mange av hans medtroende at Kristus ville komme i 1851, fordi ypperstepresten i følge tradisjonen stenket sju dråper blod på nådestolen. Syv pluss 1844 blir 1851. Bare det vise råd fra Ellen G.White fikk avverget at menigheten møtte veggen ved å fortsette med
Page 1 and 2:
INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL
Page 3 and 4: påfunn av dette slag) noe som er g
Page 5 and 6: noen områder i studiet av Daniel.
Page 7 and 8: 26, 763-764, Patriarchs and Prophet
Page 9 and 10: 2. At disse 2300 ”dager” er det
Page 11 and 12: alle apokalyptiske beregninger, er
Page 13 and 14: Esek.4,6 ligger årene i fortiden,
Page 15 and 16: Menneskesønnens komme til en verde
Page 17 and 18: Det nye testamente gir oss atskilli
Page 19 and 20: En ualminnelig åpenhjertig komment
Page 21 and 22: Selv om det går tid mellom Kristi
Page 23 and 24: menneskelige måte å oppfatte ting
Page 25 and 26: er helt uavhengig av de historiske
Page 27 and 28: etterfulgt av Gudsrikets opprettels
Page 29 and 30: endepunktet for de sytti ukene i en
Page 31 and 32: Jeremia om tidsperioden som skulle
Page 33 and 34: Jeg har imidlertid slått fast ifø
Page 35 and 36: Leo 1 (Den store, død 461) var den
Page 37 and 38: ordene er klare. Ved denne anlednin
Page 39 and 40: ”dager” i originalteksten. 2.Mo
Page 41 and 42: sammenlign dem med utrykket i Dan.9
Page 43 and 44: Dan.9,24 E.J. Young 1) vers 24. for
Page 45 and 46: kunne vi oversette det slik: Heptad
Page 47 and 48: det niende kapitel hos Daniel på i
Page 49 and 50: LACEY: Helt sikkert. C.M.SORENSON:
Page 51 and 52: er dem om å forlate sin trosbekjen
Page 53: evis nok til å bestemme datoen 11.
Page 57 and 58: var basert på apokalypsens natur o
Page 59 and 60: vindikert. I det tredje kapitlet, b
Page 61 and 62: gitt dem blod å drikke. Det har de
Page 63 and 64: etydingen av kipper er ikke tilgive
Page 65 and 66: Antikrist, men også representanten
Page 67 and 68: grunnlag er skikkelig lagt, vil de
Page 69 and 70: Den litterære konteksten i paralle
Page 71 and 72: Så langt vårt enkle svar, selv om
Page 73 and 74: vantro, og ikke de troende, er orka
Page 75 and 76: som den første fase av de totale d
Page 77 and 78: lir stenket” i stedet for ”at b
Page 79 and 80: men Rom gjør det ikke. Antiokus dr
Page 81 and 82: styggedom satt opp på alteret. Hed
Page 83 and 84: ANTIOKUS EPIFANES OG DANIEL 11 Ved
Page 85 and 86: kommer. Vers 28. Han skal vende til
Page 87 and 88: a) Han fant jødene som et frafalle
Page 89 and 90: Guds tempel og vise seg selv som Gu
Page 91 and 92: etydning igjen og igjen. Vi har tra
Page 93 and 94: ham desto sterkere ved denne trefol
Page 95 and 96: seremonien på soningsdagen, som tr
Page 97 and 98: ham det daglige offer, og stedet hv
Page 99 and 100: Naturligvis ville vi forvente et sv
Page 101 and 102: gjenopprettet. I sin siste tale og
Page 103 and 104: plass fordi helligdommen gjennom he
Page 105 and 106:
Åpenbaringen Åp.6,10 Åp.10,7 Åp
Page 107 and 108:
Hvorfor reiste Gud opp sin menighet
Page 109 and 110:
”fryktelige” dommer? Det nye te
Page 111 and 112:
under den endelige krisen. 4. Gospe
Page 113 and 114:
ventet på Kristi gjenkomst. 21. Vi
Page 115 and 116:
55. "Year," SDA Bible Dictionary, 1
Page 117 and 118:
helligdommen og tilbedelsen i den n
Page 119:
84. N.H.Young, "The Impact of the J
show all

INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL Daniel og ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?