INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL Daniel og ...

Så langt vårt enkle svar, selv om noen vil si at det ikke er enkelt. Fordi mange
spørsmål automatisk vil dukke opp etter denne korte presentasjonen, har vi laget et
tillegg med flere detaljer om Dan.8,14 og forklaringen på den i Dan.924-27. Vi stoler på
at ingen vil bebreide oss vår korte forklaring før de har lest den større. Vi våger faktisk å
ønske at hele kommentaren til Daniel av denne forfatteren blir lest i sin helhet – fordi det
dreier seg om Dan.8,14 fra første til siste side.
Man skal være klar over at tolkningen av Dan.9,24-27 i SPA Daniel legger vekt
på de fremsatte løftenes betingede natur og på Guds vilje, at alt (hermed også
”renselsen av helligdommen”) skulle være fullbyrdet i år 34 e.Kr. Anvendelsen på 1844 i
denne kommentaren, som har vær kritisert som alt for tynn, finner sin forklaring i den
betingende natur i kapitlene 8 og 9, som også fremgår klart i sabbatsleksen for 1967, og
er beskrevet i SDA Bible Commentary i artikkelen om ”Israels rolle i Det gamle
testamentes profetier” (4,27-36). 1844 blir på den måten blir mer en forsynsbetinget
omtolkning og en apotelesmatisk oppfyllelse, enn det som skulle være den primære
hensikten med denne apokalyptiske testen. Det er på ingen måte ubetydelig på grunn
av dette, men opphører med å være en konkurrent til Golgata og Kristi andre komme.
Syvendedags-adventistene har hatt rett i se temaet om dommen i Dan.8,14. Det
verset finner sin parallell i domsscenen i 7,9-13 og også i 12,1-3 og 14 (jfr.Salme 1,5).
Men dommen er ikke noe som de botferdige troende skal være redd for.
For jødene var tanken på dommen alltid ”gode nyheter,” og slik er den fremstilt,
ikke bare i Det gamle testamente, men også i Det nye. Forbindelsen mellom ”de gode
nyhetene” og ”dommen” i Åp.14,6-7, har ofte blitt oversett. Guds store domshandling
setter ingen av dem i fare som stoler på Kristi fortjeneste. De blir fortløpende sett på
som verdig ved Kristi mellomkomst – dette er meningen med uttrykket ”det er Kristus
som rettferdiggjør.” Dette er Paulus’ svar på spørsmålet: ”hvem vil anklage Guds
utvalgte?” (Rom.8,33) Brødrenes anklager som peker på deres feil, forsøker å komme
med slike beskyldninger (Sak.3,1 og Åp.12,10), men Kristus kjenner våre hjerter, og
han gir oss hele tiden sin rettferdighet – slik at når verdens prøvetid ender og hans
prestelige mellomkomst opphører, blir alle som har funnet ham gjennom evangeliet
”regnet som verdige” enten til oppstandelse eller forvandling. Dommen er over. De
gjorde fred med sin store lovgiver mens de var på vei til rettslokalet, og vil aldri bli
overlatt til å betale til siste øre. Rettferdiggjørelse er en antesipert siste dom, og den
endelige dommen er ikke annet enn en stadfestelse av rettferdiggjørelsen. Derfor
anvender Det nye testamente uttrykket ”blir gjort rettferdig,” d.v.s. ”regnet som
rettferdig,” på omvendelsesøyeblikket, hvert påfølgende øyeblikk, og det siste øyeblikk
da Guds dom blir bekjentgjort ved Kristi komme. Se Rom.3,20-28, 5,19 og
Ap.gj.13,38-39. Denne endelige rettferdiggjørelsen er det Ellen G. White mener med
”den fullstendige oppfyllelsen av løftet i den nye pakt” (Great Controversy, s. 485, eller
Alfa og omega, bind 7).
”Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som
har sendt meg, han har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra
døden til livet” (Joh.5,24). Det er tydelig at ved hver anledning der den elskede disippel
bruker ordet ”dom” (krisis), mener han det i en negativ betydning av fordømmelse. Dette
passer også til Åp.14,7. Se bruken av ”dom” og ”time” i de følgende kapitlene i
Åpenbaringen, og sammenlign med Jeremia, kap. 51.