INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL Daniel og ...

ham det daglige offer, og stedet hvor hans helligdom står, ble vanæret. Det
reiste seg mot Gud og opprettet en gudsdyrkelse i strid med det daglige offer.
Hornet kastet sannheten til jorden og hadde fremgang i alt det tok seg fore.
Så hørte jeg en av de hellige tale, og en annen hellig spurte ham som talte:
«Hvor lenge gjelder synet om det daglige offer og den ødeleggende synd, og
hvor lenge skal helligdom og gudsdyrkelse bli overgitt til å tråkkes ned?» Han
sa til meg: «Inntil det er gått to tusen tre hundre kvelder og morgener. Da skal
helligdommen igjen få sin rett.» (Dan.8,9-14)
Fienden som kommer mot dem, kan gjøre som han vil, og ingen kan stå seg
imot ham. Han får fotfeste i det fagre landet og fører ødeleggelse med seg.
Han setter seg fore å få hele riket til kongen i sør i sin makt… Hans hær feies
bort, og det blir et stort mannefall… Mens han er på hjemvei med mye gods,
legger han planer mot den hellige pakt…Hærstyrker som han sender ut,
vanhelliger helligdommen, den faste borg, avskaffer det daglige offer og stiller
opp den ødeleggende styggedom… Noen av de forstandige kommer i
trengsel så de blir lutret og renset og tvettet inntil endetiden…den fastsatte
tid…Kongen skal fare fram som han vil… Han har fremgang inntil forbannelsen
tar slutt. For det som er fastsatt, må fullføres… Men så går det mot
slutten med ham, og det er ingen som hjelper ham. (Dan.11,16-45)
Det behøves ikke noe snedig triks i adventistenes tolkning for å se at temaet i hver
setning er det samme, at profetien i Dan.8 er blitt utvidet i Dan.11. I hvert avsnitt har vi
en blasfemisk, erobrende makt som kommer mot folket i den hellige pakt. Paktsfyrsten,
hans helligdom og de tilbedende beskrives som kastet til jorden, men hver gang blir
løftet gitt om at en slik ondskap ikke skal triumfere for alltid, fordi Gud har bestemt å gi
oppreisning til sitt folk og sin sannhet, og utøse sin indignasjon over den avgudsdyrkende
og forfølgende undertrykkeren. Men en slik oppreisning kan ikke finne sted før
”endens tid” (Dan.8,17, 11,35-36) etter de 2300 dagene.
Det poenget som man spesielt skal merke seg er at renselsen av helligdommen
(lovt i Dan.8,14 etter beskrivelsen av skjendingen av helligdommen) gjelder også
besmittelsen og vanhelligelsen av helligdommen i Dan.11,31. Når man studerer
betydningen av det hebraiske ordet ”besmitte,” og dets synonymer og antonymer, får
man mye lys over betydningen av ordet som er oversatt med ”renset” i Dan.8,14. Det
kan ikke sies sterkt nok at Dan.11,31 sier det samme som i Dan.8,9-13, bare med
andre ord, og derfor får vi en utvidet forståelse av Dan.8,14 fordi vi har fått en utvidet
beskrivelse av situasjonen som gjør ”rensingen” nødvendig.
Det hebraiske ordet for ”besmitte” i Dan.11,31 er chalal, og dets viktigste
synonymer er chaneph og tame. (Gaal er et annet.) Hvert av disse uttrykkene er
oversatt ”besmittet,” ”besudlet” og ”vanhelliget,” og hvert er funnet i forbindelse med
helligdommen eller det hellige land der helligdommen hørte til. Studerer man de
følgende versene blir det klart at de tre hebraiske ordene som her er vist hadde
tilstrekkelig lik betydning til å kunne brukes om hverandre av en av Daniels samtidige,
nemlig Jeremia.
Dere…gjorde landet mitt urent (tame), og forvandlet min odel til en
styggedom. (Jer.2,7)