INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL Daniel og ...

utøst vårt blod?” (Åp.6,9-11) Og hvite kapper ble gitt til enhver av dem. Dette
er vindikasjonen, de helliges herliggjørelse. De må vente ”en liten stund” før
de får stå opp, men dommen vil falle. De blir allerede gitt de hvite kappene,
erklært hellige og gjenløste. 66
Dette er den fine oppsummeringen av Skriftens lære om dommen, spesielt slik vi finner
den i Daniel, kapitlene syv, åtte og tolv, og også i Åp.14. Men den står i merkelig
kontrast til de tradisjonelle adventistiske fremstillingene. Det samme gjelder også dr.
Oosterwals henspilling på Dan.8 i sin Mission Possible.
Når man betrakter Dan.7, er det det fryktelige verk av det fjerde dyr og det lille
horn som er fremtredende. De legger beslag på 70 prosent av det som blir sagt om
karakterene i det apokalyptiske drama. De tre første dyrene er nevnt, men ikke forklart i
noen detalj. Hverken Daniel eller den forklarende engelen ser ut til å være særlig
opptatt med disse tre maktene på noen måte. Men situasjonen er det motsatte når vi
kommer til det fjerde dyret og dets ellevte horn. Mens de første tre dyrene i alt vesentlig
er en slags teaterfigurer, er det fjerde og dets største horn blir kjørt helt i fronten foran
leseren likesom foran Daniel. På grunn av de onde gjerningene blir de dømt.
Kjennelsen fra det himmelske tribunal fordømmer dem og utsletter deres makt og deres
liv. Det rike de har prøvd å dominere er blitt overgitt til Menneskesønnen og de hellige.
”Bøkene” i Dan.7,10 inneholder åpenbart en fortegnelse over de onde
gjerningene til det fjerde dyret og det lille hornet. Det er overhodet intet her om at de
hellige blir gransket av den himmelske domstolen. Ingen av deres synder blir påpekt, og
det er intet som viser at disse bøkene inneholder noen beretning om deres liv. Men etter
ordre fra de himmelske dommere, faller dommen direkte på de onde maktene, og deres
herredømme og eksistens opphører. Dette herredømmet som er sagt å vare ”en tid,
tider og en halv tid,” pågår helt til dommen faller. Se versene 9-11- 21-22 og 25-26. Det
er ingen dødtid mellom denne perioden for undertrykkelse som kommer til sin ende, og
domshandlingen. Det er dommen som fullbyrder avslutningen på perioden med
forfølgelser og selve forfølgelsen. Dette vil naturligvis ikke samstemme med den
tradisjonelle tolkningen der forfølgelsen sies å opphøre før 1798, og dommen sies å
falle et halvt århundre senere.
Dr.Hasel skriver om den himmelske domstol som er beskrevet i Dan.7 slik:
Denne dommen er ”på vegne av Den høyestes hellige (versene 21-22a), og
så mottar de hellige riket av Menneskesønn. Dette bildet er ganske klart. De
”hellige” har vært under angrep fra den makten som er fremstilt ved det lille
horn og som har stått mot Gud, men er blitt gjenløst i dommen. De helliges
gjenløsning medfører fordømmelse av makten det lille horn. 67
DET LILLE HORN, DE HELLIGE OG HELLIGDOMMEN I DANIEL 8
I et tillegg til Ministry, ”Kristi forsoningsverk i himmelen,” har vi dette fra den samme
penn:
Blant adventistene er dommen i Dan.7 tradisjonelt kalt ”den undersøkende
dom” og i den senere tid mer passende kalt ”dommen før Kristi gjenkomst”
for å holde den adskilt fra den såkalte siste dom som skal finne sted etter
Kristi annet komme. ”Dommen før Kristi gjenkomst” kan egentlig bli betraktet