INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL Daniel og ...

uttømmer Dan.8, eller at denne tiden og den opprinnelige anvendelsen av profetien
har den viktigste betydningen for oss i dag. På grunn av Israels mangler og feil,
omtolker Det nye testamente Daniels profetier og anvender det lille horn i Dan.8 på
Rom og på Antikrist.. Se Matt.24,5.
Når vi studerer Det nye testamentes bruk av profetien i Dan.8, finner vi det samme
mønsteret, dog med en utvidet anvendelse. I Mark.13 og Matt.24 finner vi at den
første halvparten av kapitlet følger opplegget i Dan.8,10-13 – undertrykkelsen av
Guds folk. Men den andre halvparten av talen på Oljeberget er en parallell til
Dan.8,14 (og Dan.7,9-13) ved å fremstille den seierrike Menneskesønnen som
kommer med dommen for å vinne tilbake sine hellige.
2.Tess.2 følger det samme mønsteret. De første versene forteller om Antikrists
suksess i Guds helligdom, men den andre halvparten forteller om dommen og
ødeleggelsen av denne onde makt og alle som følger den. 2.Tess.2, likesom
Mark.13,14, henter den apokalyptiske beskrivelsen fra Dan.8 og dens utvidelse i
Dan.9, og følger den samme sekvensen av ideer – det ondes seier, men deretter
Guds vindikasjon av seg og sitt folk.
Åp.11 og de følgende kapitlene inneholder også temaet i Dan.8. Vers 13 i Dan.8
blir sitert i 11,2 og henvist til i 13,7, mens Åp.12,4 siterer Dan.8,10. Åp.11 beskriver
den seirende makten som tramper på helligdommen, og så går den over til temaet
om dommen over den onde og de helliges nådelønn. Se versene 18 og 19 samt
11,11-13. Etterpå beskrives Åp.2 som gjør nøyaktig det som Daniels lille horn
gjorde, og den seirende skikkelsen Mikael som vinner over Antikrist og befrir Guds
folk. Åp.12,7-9 må ikke atskilles fra Mikael i Dan.12,1. I Åp.13, har vi igjen den
forfølgende Antikrist som er avbildet på en måte som er lånt fra Dan.7, 8 og 9,
mens de følgende kapitlene beskriver dommen som er forutsagt i Dan.7,9-13, 8,14
og 9,24, 27.
Slik tolker Det nye testamente profetiene i Daniel og peker derfor på det hedenske
Rom (Jerusalems ødelegger i følge Matt.24,15) og på Antikrist (2.Tess.2 og Åp.11,
12 og 13), men det legger også samme vekt på vindikasjonen ved dommen over
den onde som Daniel gjør. Det nye testamentes likebehandling av Dan.8,14 styrker
det kontekstuelle bevis for Dan.8, at Guds dom ikke gjelder de hellige, men deres
fiender.
76. Se vår diskusjon om det apotelesmatiske prinsipp i kapitel 5.
77. Andre Lacocque, The Book of Daniel (Atlanta, 1979), 182, 192.
78. E.B.Pusey, Lectures on Daniel the Prophet (London, 1886), 194. 79. F.F.Bruce,
Hebrews (NICNT, Grand Rapids, 1964), 199.
80. S.Mowinckel, The Psalms in Israel's Worship (New York, 1967), 108.
81. Ibid.,126.
82. Op.cit., 66, 67. 83. Op.cit., 68, 69.